Naturkatastrofer og den menneskelige faktor

EN GODT vedlikeholdt bil kan være et trygt transportmiddel. Men bilen kan bli farlig hvis den blir brukt feil og blir forsømt. Jorden kan på lignende måte være et trygt sted å oppholde seg, men situasjonen kan forandre seg hvis den blir vanskjøttet.

Mange vitenskapsfolk mener at menneskeskapte forandringer har gjort jorden til et farlig sted ved å bidra til stadig hyppigere og mer alvorlige naturkatastrofer. Og framtiden ser utrygg ut. «Vi befinner oss midt i et stort, ukontrollert eksperiment på den eneste planeten vi har,» sies det i bladet Science i en lederartikkel om klimaforandringene.

For at vi lettere skal forstå hvordan det vi mennesker gjør, kan påvirke hyppigheten og intensiteten av naturkatastrofer, må vi forstå litt om de underliggende årsakene i naturen. Hva er det for eksempel som får slike voldsomme stormer som orkaner til å oppstå?

Planetens varmevekslere

Jordens klimasystem er blitt sammenlignet med en maskin som omdanner og distribuerer solenergi. Den temperaturubalansen  som oppstår fordi tropene får det meste av solvarmen, setter luftlagene i bevegelse. * Jordens daglige rotasjon får denne drivende, fuktige luftmassen til å danne virvler. Noen av dem blir lavtrykk, områder med lavt lufttrykk. Lavtrykk kan i sin tur utvikle seg til stormer.

Ser man på det generelle mønsteret for tropiske stormer, legger man merke til at de gjerne beveger seg bort fra ekvator — enten mot nord eller sør — mot kjøligere områder. Når det skjer, tjener stormene som massive varmevekslere som modererer klimaet. Men når temperaturen i det øverste laget av havet — «fyrrommet» i «maskinen» — overstiger cirka 27 grader, kan et tropisk lavtrykk få nok energi til å utvikle seg til en syklon, orkan eller tyfon — regionale betegnelser for det som i bunn og grunn er samme fenomen.

Den verste naturkatastrofen i USAs historie når det gjelder tap av menneskeliv, var den orkanen som traff øybyen Galveston i Texas den 8. september 1900. Stormbølgene drepte mellom 6000 og 8000 i byen og opptil 4000 i områder i nærheten, og de knuste rundt 3600 hus. Ikke en eneste bygning i Galveston var uskadd.

Som nevnt i den forrige artikkelen har det oppstått mange voldsomme stormer de siste årene. Det forskes på om dette har sammenheng med global oppvarming, som kanskje gir mer energi til uværssystemene. Men det kan være at værforandringer bare er én konsekvens av global oppvarming. Vi merker kanskje allerede en annen potensielt farlig konsekvens.

Stigende havnivå og avskoging

Ifølge en lederartikkel i bladet Science «har havnivået steget med 10—20 centimeter de siste hundre årene, og vi kan vente at det vil fortsette å stige». Hvilken sammenheng kan det være mellom dette og global oppvarming? Forskere peker på to muligheter. For det første: Havvolumet øker hvis isbreene og den permanente isen på fastlandet på polene smelter. For det andre: Havvolumet øker når temperaturen på vannet stiger (varmeutvidelse).

De små Tuvalu-øyene i Stillehavet kan allerede merke virkningene av det stigende havnivået. Bladet Smithsonian skriver at data som er blitt samlet på atollen Funafuti, viser at havnivået der har steget «gjennomsnittlig 5,6 millimeter hvert år det siste tiåret».

Befolkningsveksten i mange deler av verden betyr større byspredning, flere slumkvarterer og flere miljøødeleggelser. Denne utviklingen kan føre til at konsekvensene av en naturkatastrofe blir verre. Her er noen eksempler.

På den tett befolkede øya Haiti har det over lengre tid foregått kraftig avskoging. For ikke  lenge siden ble det sagt i en nyhetsmelding at selv om Haitis økonomiske, politiske og sosiale problemer er alvorlige, er det ikke noe som utgjør en så stor trussel for landets eksistens som avskogingen. At dette er en reell trussel, fikk man tragisk nok erfare i 2004, da styrtregn førte til leirskred som krevde flere tusen menneskeliv.

Den asiatiske utgaven av bladet Time peker på «global oppvarming, demninger, avskoging og svibruk» som faktorer som har gjort de naturkatastrofene som har herjet i Sør-Asia, enda verre. Avskoging kan dessuten forverre tørke, fordi jordsmonnet tørker ut fortere. Tørke i Indonesia og i Brasil har i de senere årene ført til rekordbranner i skoger som normalt er for fuktige til å brenne. Men det er jo ikke bare ekstreme værforhold som fører til naturkatastrofer. Det er mange land som blir rammet av katastrofer som oppstår dypt nede i jorden.

Når jorden skjelver

Jordskorpen består av plater av forskjellig størrelse som beveger seg i forhold til hverandre. Det er faktisk så mye bevegelse i jordskorpen at det hvert år inntreffer opptil flere millioner jordskjelv. Mange av disse merker vi selvfølgelig ikke.

Det sies at omtrent 90 prosent av alle jordskjelv finner sted langs forkastninger (bruddsoner) i ytterkanten av platene. Det hender også at det oppstår svært ødeleggende jordskjelv inne i platene, selv om det er sjelden. Ifølge noen beregninger er det mest dødbringende jordskjelvet i historisk tid et som rammet tre provinser i Kina i 1556. Det kan ha krevd hele 830 000 menneskeliv!

Et jordskjelv kan også ha dødelige ettervirkninger. Den 1. november 1755 ble for eksempel Lisboa, med 275 000 innbyggere, jevnet med jorden av et jordskjelv. Men katastrofen sluttet ikke der. Jordskjelvet forårsaket  branner og dessuten opptil 15 meter høye tsunamier som raste inn fra Atlanterhavet. Alt i alt var det over 60 000 i byen som døde.

Men også i slike tilfeller spiller den menneskelige faktor en viss rolle for hvor omfattende katastrofen blir. Én faktor er befolkningstettheten i risikoområder. «Nesten halvparten av de største byene i verden ligger nå i seismiske risikoområder,» sier forfatteren Andrew Robinson i boken Natursjokk. En annen faktor er bygningene — de materialene som er brukt, og kvaliteten av konstruksjonene. Uttalelsen «jordskjelv dreper ikke mennesker, men det gjør bygninger» har dessverre vist seg å stemme mange ganger. Men har folk egentlig noe valg når de er så fattige at de ikke har råd til å bygge seg jordskjelvsikre hus?

Vulkaner — de både bygger og ødelegger

«Det er antagelig minst 20 vulkaner som har utbrudd mens du leser disse ordene,» sies det i en rapport fra Smithsonian Institute i USA. Ifølge teorien om platetektonikk forekommer jordskjelv og vulkanvirksomhet stort sett i de samme områdene — ved rifter (særlig ved rifter under havet), på de stedene i jordskorpen der magma strømmer opp fra mantelen gjennom sprekker, og i subduksjonssoner, der én plate dukker ned under en annen.

Vulkanvirksomheten i subduksjonssonene utgjør den største faren for folk, både fordi det er mange utbrudd, og fordi utbruddene forekommer i nærheten av befolkede områder. En jordskjelvsone som går rundt hele Stillehavet, kalt ildringen, har flere hundre slike vulkaner. Det finnes også noen få vulkaner på hotspots (heteflekker) langt borte fra plategrensene. Hawaii-øyene, Azorene, Galápagosøyene og Selskapsøyene ser alle ut til å være et resultat av vulkanvirksomhet på slike hotspots.

Vulkaner har faktisk spilt en lang og konstruktiv rolle i jordens historie. Det sies på nettstedet til et universitet at så mye som «90 prosent av alt fastland og alle havbassenger er et resultat av vulkanvirksomhet». Men hva er det som får noen utbrudd til å bli så ekstremt voldsomme?

Et utbrudd begynner med at det veller opp magma fra jordens varme indre. Fra noen vulkaner siver lavaen sakte ut, slik at den sjelden kommer overraskende på folk. Men andre vulkaner eksploderer med større kraft enn en atombombe! Noe av det som kan være avgjørende, er magmaens sammensetning og seighet og også mengden av gasser og overopphetet vann som er oppløst i den. Når magmaen nærmer seg overflaten, utvider vannet og gassene seg raskt. Med den rette sammensetningen av magma er effekten omtrent som når brus spruter ut idet man åpner en brusflaske.

 Heldigvis gir vulkaner ofte forvarsel om sitt utbrudd. Slik var det med Mont Pelée på øya Martinique i Karibia i 1902. Men det skulle snart være valg i byen Saint-Pierre, som lå like ved. Politikerne oppfordret derfor folk til å bli i byen, selv om den ble fylt av aske, og selv om sykdom og frykt spredte seg. De fleste butikkene hadde faktisk vært stengt i flere dager.

Den 8. mai var det Kristi himmelfartsdag, og mange hadde gått til den katolske katedralen for å be bønner om å bli reddet fra vulkanen. Den morgenen, rett før klokken åtte, hadde Mont Pelée et utbrudd. Vulkanen spydde ut en glohet masse av pyroklastisk materiale — aske, slagg, obsidian, pimpstein og overopphetet gass — mellom 200 og 500 grader varmt. Den mørke, livsfarlige skyen raste nedover fjellet nær bakken, la seg over byen og drepte nesten 30 000 mennesker, smeltet kirkeklokken og satte skipene i havnen i brann. Dette var det mest dødbringende vulkanutbruddet på 1900-tallet. Men hvis folk bare hadde tatt faresignalene alvorlig, hadde ikke så mange mistet livet.

Blir det flere og flere naturkatastrofer?

I World Disasters Report 2004 melder Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger at geofysiske og værrelaterte katastrofer har økt med over 60 prosent det siste tiåret. «Dette avspeiler en langsiktig trend,» sies det i rapporten, som ble publisert før de katastrofale tsunamiene oppstod i Indiahavet den 26. desember. Hvis befolkningen i risikoområdene fortsetter å øke og skogene fortsetter å minke, er det virkelig liten grunn til optimisme.

Mange industriland fortsetter dessuten å spy ut enda mer drivhusgasser i atmosfæren. I en lederartikkel i bladet Science blir det å utsette å redusere utslipp sammenlignet med det «å nekte å ta medisin mot en begynnende infeksjon: Det garanterer at den prisen man må betale senere, blir høyere». En kanadisk rapport om katastrofebegrensning sier om denne «prisen»: «Det er grunnlag for å hevde at klimaforandringer er det mest gjennomgripende og omfattende miljøproblemet som det internasjonale samfunn noen gang har måttet håndtere.»

Men pr. i dag kan det internasjonale samfunn ikke engang bli enig om at det er slik at menneskelig virksomhet bidrar til global oppvarming, for ikke å snakke om hva som skal gjøres med det. Denne situasjonen får oss til å tenke på en bibelsk sannhet: «Det står ikke til en mann . . . å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Situasjonen er likevel ikke håpløs, som vi skal se i neste artikkel. De nåværende problemene, også de stormfulle forholdene i samfunnet, er faktisk med på å vise at det snart skal bli en forandring til det bedre.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 6]

DA DET VOKSTE MER ENN MAIS I ÅKEREN

I 1943 fikk en maisbonde i Mexico oppleve at det vokste noe annet enn mais på gården hans. Han var ute på åkeren da han la merke til at det åpnet seg revner i bakken. Dagen etter var disse revnene blitt til en liten vulkan. I løpet av en uke vokste vulkankjeglen 150 meter, og et år senere var den blitt 360 meter høy. Til slutt nådde selve vulkankjeglen en høyde på 430 meter, slik at den nå rager totalt 2775 meter over havet. I 1952 sluttet vulkanen, som heter Paricutín, plutselig å ha utbrudd og har ikke hatt det siden.

[Rettigheter]

U.S. Geological Survey/Photo by R. E. Wilcox

[Ramme/bilde på side 8]

DA GUD REDDET FLERE NASJONER FRA EN KATASTROFE

HUNGERSNØD er én form for naturkatastrofe. Et av de første tilfellene av hungersnød som historien forteller om, inntraff i det gamle Egypt på den tiden da Josef, sønn av Jakob (Israel), levde. Hungersnøden varte i sju år og rammet Egypt, Kanaan og andre land. Men det var ikke mange som sultet i hjel, for sju år i forveien hadde Jehova Gud forutsagt at denne hungersnøden skulle komme. Han hadde også fortalt at de sju årene før hungersnøden skulle være år med overflod i Egypt. Gud hadde styrt det slik at den gudfryktige Josef ble gjort til førsteminister og matvareforvalter, og under hans tilsyn lagret egypterne så mye korn at de «til slutt gav opp å holde tall på det». Egypt klarte derfor å brødfø både seg selv og «folk fra hele jorden», deriblant familien til Josef. — 1. Mosebok 41: 49, 57; 47: 11, 12.

[Bilder på side 7]

HAITI 2004 Gutter bærer drikkevann i de oversvømte gatene. Sterk avskoging var en medvirkende årsak til voldsomme leirskred

[Rettigheter]

Bakgrunn: Sophia Pris/EPA/Sipa Press; innfelt bilde: Carl Juste/Miami Herald/Sipa Press

[Bilde på side 9]

Mange land fortsetter å spy ut drivhusgasser i atmosfæren

[Rettigheter]

© Mark Henley/Panos Pictures