Vi betrakter verden

Myten om hårvekst

«Det at du klipper eller barberer deg, påvirker ikke hårstråenes struktur eller tykkelse eller hvor fort de vokser,» heter det i en artikkel om helse og velvære i avisen The New York Times. Den myte at hår vokser fortere og blir tykkere hvis man klipper eller barberer seg, har eksistert i mange år. Men gjentatte studier siden 1920-årene har vist at «hårets lengde, struktur og tykkelse bestemmes av gener og hormonnivå, ikke av hvor ofte du barberer deg,» sies det i artikkelen. Hvorfor eksisterer denne myten? Det kan være fordi mange begynner å barbere seg tidlig i livet, når hårveksten ennå ikke er særlig kraftig og hårstråene er lysere. Dessuten «er hårstråene mørkere og kraftigere ved roten, så når man fjerner tuppene, ser det ut som om håret er tykkere,» skriver avisen. Man ser nok også lettere strie skjeggstubber som har vokst ut, enn man ser at hår som allerede er langt, har vokst bitte litt.

 Vær på vakt mot støyende leker

«Støyende leker skader småbarns hørsel,» melder avisen The Toronto Star. Etter at en gruppe kanadiske ørespesialister hadde kontrollert «40 leker beregnet på barn under tre år», fant de at «minst 25 av dem støyet så mye at de kunne skade barns hørsel,» skriver avisen. På en lekemobiltelefon ble det høyeste lydnivået målt til 115 desibel. Ørespesialisten Richard Larocque sier at det er «lavere enn lyden fra et jetfly, men høyere enn lyden på de fleste diskoteker». Det kanadiske helsedepartementets krav til godtatt lydnivå er for tiden på 100 desibel. Undersøkelsen tyder på at et krav om at «man ikke må utsettes for mer enn 87 desibel i 30 minutter, ville ha beskyttet hørselen bedre,» heter det i artikkelen.

Å møte utfordringen med møter

Ifølge avisen The New York Times ser mange bedrifter seg nødt til å holde korte forretningsmøter og også sløyfe unødvendige møter. For å forhindre at det kastes bort tid under møtene, har noen bedriftsledere gått til slike drastiske skritt som å ta i bruk stoppeklokker, fløyter og ubekvemme stoler eller å la deltakerne stå under møtene i stedet for å sitte. Bedriftslederne er tydeligvis ikke alene om å ha et slikt syn på møter. I en spørreundersøkelse blant 600 arbeidstakere kom «møter som varer for lenge», øverst på listen over ting som var tidsspillende. Patti Hathaway, som har skrevet en bok med råd om hvordan man kan mestre utfordringer på arbeidsplassen, anbefaler at ledere først ser igjennom dagsordenen for å avgjøre om det virkelig er nødvendig å holde et møte. Hvis hensikten med et planlagt møte rett og slett er å informere, bør man vurdere om ikke informasjonen kan sendes via e-post.

Underjordisk gartneri

«En fuktig gruve har perfekte forhold for dyrking av trær. For det første er fuktigheten konstant, og jordvarmen gir en temperatur på 25 grader celsius året rundt,» skriver avisen The Toronto Star. Siden 1986 har gruve- og metallselskapet Inco Limited i stillhet drevet et underjordisk gartneri. På 1400 meters dybde, i Creighton-gruven i nærheten av Sudbury i Canada, driver gartneriet hver sesong fram 50 000 småtrær. Lagringstanker utstyrt med tidsbrytere overrisler daglig de små plantene med 2000 liter vann og gjødning. Sollyset blir erstattet av 30 lyspærer, hver på 1000 watt, som lyser «24 timer i døgnet den første uken, så lyser de 18 timer og er slokket 6 timer hver dag i tre uker, og så lyser de 12 timer og er slokket 12 timer — akkurat som lyset ute — resten av tiden,» skriver avisen. Dyrkingstiden begynner i slutten av januar, og i slutten av mai er små rødfuruer og banksfuruer klare til å bli plantet ut på og omkring gruveselskapets eiendom. Noen av de små trærne blir også gitt til forskjellige grupper i lokalsamfunnet.

Hagearbeid reduserer ettervirkningene av slag

«Hagearbeid gir folk mest livsglede etter at de har hatt slag,» skriver den tyske avisen Gießener Allgemeine. Seks måneder etter at 70 personer som hadde hatt slag, var kommet hjem fra rehabilitering, ble de spurt om hvilke aktiviteter som gav dem glede. Blant de foreslåtte aktivitetene var slike ting som å gjøre husarbeid, handle, lage mat, lese, gå tur, kjøre bil og jobbe på sin egen arbeidsplass og å ta del i forskjellige sosiale sammenkomster. Men som det framgikk av besvarelsene, var hagearbeid den eneste av aktivitetene som økte livsgleden. Ergoterapeuten Brigitte Oberauer sier at hagearbeid «gjør det lettere for slagpasienter å rette oppmerksomheten mot bestemte ting og å bevare konsentrasjonen. Det stimulerer sansene og overbringer det budskap at nye ting vokser fram, og at livet går videre. Dette er et viktig budskap etter at man har vært alvorlig syk». Det å arbeide utendørs kan også være en avveksling i en isolert tilværelse innendørs og kan øke bevegeligheten og trene balanseevnen.

Overhengende krise i eldreomsorgen

«Hvis man ikke øker levestandarden nå og begynner å bygge opp en eller annen form for sikkerhetsnett for de eldre, kan man omkring år 2030 eller 2040 komme til å oppleve en humanitær krise av enorme dimensjoner,» advarer Richard Jackson, som leder Global Aging Initiative i Washington, D.C. Ifølge den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald har økt levealder og synkende fødselstall ført til en global «eldreboom». I Mexico, for eksempel, forventes andelen eldre å øke fra 5 prosent til 20 prosent innen 2050. Den eldre delen av befolkningen vokser like raskt i mange utviklingsland, slik som i Kina der man regner med at det kommer til å være 332 millioner eldre ved midten av dette århundret. Ifølge artikkelen er det nå «et kappløp med tiden» for å skaffe til veie de «enorme sosialtjenestene» de eldre kommer til å trenge.

Egenbehandling av barn?

Ifølge Folha Online er det i Brasil og andre land blitt vanlig helt kritikkløst å gi barn medikamenter. Mange familier har et lite lager med medisin for hånden hjemme. Men «i motsetning til hva mange tror, kan også reseptfrie medikamenter gjøre uopprettelig skade på et barns helse — hvis de brukes feil eller uten at barnet har behov for dem». Og mange av de plagene barn har, for eksempel vanlig hoste, går over av seg selv uten at man bruker medikamenter. «Vi har den innstilling at alle problemer skal løses med medikamenter,» sier Lúcia Ferro Bricks, som er barnelege ved en barneklinikk i São Paulo. Kosttilskudd blir også brukt unødvendig mye, ettersom barnets behov i de fleste tilfeller kan dekkes gjennom riktig kosthold. «Når foreldre ber meg skrive ut en resept på vitaminer, oppfordrer jeg dem til å ta forskjellige frukter og lage en god juice til barnet,» sier Bricks.