Hvorfor er det så mange som lever i frykt?

MENNESKEHETEN lever i frykt. Frykt er en usynlig, men merkbar stemning, eller atmosfære, som berører nesten alle mennesker, selv om de ofte ikke er klar over det. Hva er det som har skapt en slik atmosfære? Hvorfor er noen redd for å gå ut? Hvorfor føler mange seg utrygge på jobben? Hvorfor er mange bekymret for sine barns sikkerhet? Hvilke farer får folk til å føle frykt i sitt eget hjem?

Det er naturligvis mange grunner til at folk er engstelige, men vi skal ta for oss fire farer som folk kan stå overfor hele tiden — vold i byene, seksuell trakassering, voldtekt og dessuten vold i hjemmet. La oss først se nærmere på vold i byene. Dette er noe som er spesielt aktuelt nå fordi nesten halvparten av jordens befolkning bor i byområder.

Farer i byene

De aller første byene ble sannsynligvis grunnlagt for at de skulle være til beskyttelse for folk, men mange oppfatter nå byene som faresoner. Det som en gang ble betraktet som steder hvor man kunne søke trygghet, er blitt uhyggelige steder. Overfylte bysentre utgjør ideelle forhold for ranere, og i noen byer er det farlig å ta seg inn i fattige bydeler hvor det er lite gatebelysning og få politifolk.

 Folk har god grunn til å være fryktsomme, for det er skremmende mange som dør en voldsom død. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon er det hvert år 1,6 millioner mennesker verden over som dør som følge av vold. I Afrika lider minst 60 av hver 100 000 innbyggere en voldsom død.

Mange mennesker som en tidligere kunne stole på, har ikke lenger folks tillit. Og mange steder og organisasjoner hvor en før kunne føle seg trygg, betraktes ikke lenger som trygge. Det er for eksempel mange lekeplasser, skoler og forretninger i noen land som nå blir betraktet som skumle steder med mye kriminalitet. I noen tilfeller er det slik at religiøse ledere, sosialarbeidere og lærere — folk som burde ha gitt andre beskyttelse — har misbrukt andres tillit til dem. Meldinger om at noen av dem misbruker barn, gjør at foreldre kvier seg for å overlate barna i andres varetekt. Det er meningen at politiet skal beskytte folk, men i noen byer er det vanlig at politiet er korrupt og misbruker sin makt. I noen land som har vært herjet av borgerkrig, har folk opplevd at familiemedlemmer har forsvunnet etter å ha blitt tatt av det militære. Så i stedet for at politifolk og soldater har lagt en demper på folks frykt har de i mange deler av verden bidratt til økt frykt.

I en bok som handler om vold i latinamerikanske storbyer, sies det: «Innbyggerne i latinamerikanske hovedsteder lever i konstant frykt, under noen av de farligste forhold på jorden. I dette enorme området er det hvert år omkring 140 000 mennesker som dør en voldsom død, og hver tredje innbygger er blitt direkte eller indirekte utsatt for vold.» (Citizens of Fear—Urban Violence in Latin America) Andre steder i verden blir det ofte arrangert politiske protestaksjoner i hovedstedene. Når slike protestaksjoner blir voldelige, er det mange som utnytter uroen til å plyndre forretninger, noe som bare gjør det hele enda mer kaotisk. Folk som er ute og handler i byen, kan plutselig befinne seg midt i opphissede folkemengder.

I mange land har det oppstått en enorm kløft mellom de rikes og de fattiges levestandard, noe som har ført til en ulmende uvilje mot de rike. Horder av folk som føler at de ikke får dekket sine grunnleggende behov, har plyndret de eksklusive hjemmene til overklassen. Dette har ikke hendt i alle byer ennå, men situasjonen virker som en tidsinnstilt bombe som før eller senere kommer til å eksplodere — ingen vet når.

Tyver og revolusjonære utgjør en trussel som i seg selv synes å være nok til å skape frykt, men det er også andre faktorer som nører opp under frykten.

Redselen for seksuell trakassering

For millioner av kvinner er plystring, uanstendige geberder og lystne blikk et daglig mareritt. Bladet Asia Week skriver: «Undersøkelser har vist at hver fjerde japanske kvinne er blitt seksuelt trakassert offentlig, og 90 prosent av trakasseringen har funnet sted på togene. . . . Bare to prosent av ofrene reagerer ved å si eller gjøre noe når de blir antastet. De fleste sier at den viktigste grunnen til at de ikke tør å si ifra, er frykten for hvordan den som antaster dem, kommer til å reagere.»

I India har det vært en drastisk økning i seksuell trakassering i form av beføling, klyping og klemming, noe som ofte blir kalt tafsing. «En kvinne blir redd når hun går ut av huset,» forteller en journalist der. «For hvert skritt hun tar, får hun slengt ydmykende og slibrige  bemerkninger etter seg.» Fra en indisk by hvor innbyggerne er stolte over sine relativt trygge gater, kommer denne meldingen: «[Byens] problem er ikke ute på gaten, men på kontorene. . . . 35 prosent av de kvinnene som ble spurt, sa at de var blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. . . . 52 prosent av kvinnene sa at de av frykt for seksuell trakassering foretrakk å ta seg dårlig betalte jobber . . . hvor de [bare] behøver å ha med kvinner å gjøre.»

Frykt for voldtekt

Det er ikke bare det å miste sin verdighet kvinner er redd for. Seksuell trakassering innebærer noen ganger trussel om voldtekt. Forståelig nok har mange kvinner enda større frykt for å bli voldtatt enn for å bli drept. En kvinne befinner seg kanskje plutselig alene på et sted hvor hun føler at hun kan bli voldtatt. Hun ser kanskje en mann som hun ikke kjenner, eller som hun ikke stoler på. Hjertet hennes dunker vilt mens hun i panikk prøver å få kontroll over situasjonen. «Hva kommer han til å gjøre? Hvor kan jeg løpe? Skal jeg skrike?» Når kvinner ofte kommer opp i slike situasjoner, er det noe som virker nedbrytende på deres helse. Slik frykt gjør at mange mennesker foretrekker å ikke bo i et byområde, og at de helst ikke vil dra inn til byen.

«Både frykten, utryggheten og uroen er en del av hverdagen for mange kvinner i byene,» sies det i boken The Female Fear. «Kvinners frykt for voldtekt får dem til å føle at de alltid må være på vakt, eller påpasselig, en følelse som gir seg utslag i at en kvinne blir anspent hvis noen går like bak henne, særlig om kvelden. Det er . . . en følelse som kvinner aldri helt blir kvitt.»

Det er riktignok ikke alle kvinner som blir utsatt for voldsforbrytelser, men nesten alle kvinner frykter for å bli utsatt for vold. I en FN-publikasjon sies det: «Rundt om i verden blir minst hver tredje kvinne slått, tvunget til å ha sex eller misbrukt på annen måte — som oftest av noen hun kjenner.» (The State of World Population 2000) Men hva med vold i hjemmet? Hvor vanlig er det at folk lever i frykt i sitt eget hjem?

Frykt for vold i hjemmet

Den skjulte praksis at menn slår sin kone for å få henne til å underordne seg, er en grov urett som blir begått verden over — og mange steder er det først i den senere tid at man har begynt å regne dette som en forbrytelse. Ifølge en rapport fra India skal «minst 45 prosent av indiske kvinner ha fått ørefiker eller blitt sparket eller slått av mennene sine». Partnervold utgjør en alvorlig, global helsefare. FBI (USAs føderale politiorganisasjon) opplyser at blant kvinner i USA i alderen 15—44 år er det flere som blir skadet som følge av vold i hjemmet enn som følge av bilulykker, overfall, ran og voldtekt til sammen. Vold i hjemmet er derfor mye mer alvorlig enn en krangel som av og til ender med at partene gir hverandre en lusing. Mange kvinner lever i frykt for å bli skadet og drept i sitt eget hjem. En landsomfattende undersøkelse i Canada viste at hver tredje kvinne som var blitt utsatt for vold i hjemmet, hadde fryktet for sitt liv på et eller annet tidspunkt. I USA trakk to forskere denne konklusjonen: «Hjemmet er det farligste stedet for kvinner og det stedet hvor de ofte blir mishandlet og plaget.»

Hvorfor er det så mange kvinner som ikke bryter ut av slike farlige forhold? Mange spør: «Hvorfor søker de ikke hjelp? Hvorfor drar de ikke sin vei?» I de fleste tilfeller er det på grunn av frykt. Frykt er blitt kalt kjennetegnet på vold i hjemmet. Et typisk trekk ved en mann som mishandler sin kone, er at han får makt over henne ved å bruke vold og deretter får henne til å tie ved å true med at han skal drepe henne. Selv om den mishandlede kvinnen tar mot til seg og søker hjelp, er det ikke alltid hun får det. Noen som avskyr andre former for vold, er likevel tilbøyelige til å bagatellisere,  ignorere eller rettferdiggjøre vold som blir begått av ektemenn. Og i utenforståendes øyne kan mishandleren virke sjarmerende. Hans venner får seg ofte ikke til å tro at han slår sin kone. Fordi mange mishandlede kvinner ikke blir trodd og ikke har noe sted å gå, føler de at de ikke har noe annet alternativ enn å leve i konstant frykt.

Mishandlede kvinner som drar sin vei, blir noen ganger offer for en annen type trakassering — de blir terrorisert av sin tidligere ektefelle. I den amerikanske delstaten Louisiana ble det nylig foretatt en undersøkelse blant over 1000 kvinner. Undersøkelsen viste at 15 prosent av dem sa at de var blitt utsatt for slik trakassering. Tenk på den frykten de må føle. Den som har truet deg, dukker stadig opp overalt hvor du går. Han ringer til deg, følger etter deg, vokter på deg og venter på deg. Han tar kanskje også livet av kjæledyret ditt. Det er en ren og skjær terrorkampanje.

Det er ikke sikkert at du blir berørt av en slik frykt. Men i hvilken grad blir du berørt av frykt i hverdagen?

Er din handlemåte påvirket av frykt?

Fordi vi lever i en verden hvor det er så mye frykt, er vi kanskje ikke klar over i hvilken grad de avgjørelser vi treffer i det daglige liv, blir styrt av frykt. Hvor ofte er den måten du handler på, påvirket av frykt?

Har frykt for vold fått deg eller noen i familien din til å prøve å unngå å komme alene hjem om kvelden? Får frykt deg til å vegre deg for å bruke kollektive transportmidler? Har farene ved det å pendle hatt innvirkning på hvilket arbeid du har tatt deg? Eller har frykt for kolleger eller frykt for folk du må ha kontakt med, påvirket ditt valg av yrke? Har frykt hatt innvirkning på ditt sosiale liv eller på den underholdning du velger? Kanskje frykt for bråkete fylliker og ustyrlige folkemasser har fått deg til å la være å gå på visse konserter eller sportsarrangementer? Har frykt hatt innvirkning på hva du gjør på skolen? Mange foreldre er redd for at barna deres skal bli kriminelle, og det er en faktor som påvirker deres valg av skoler. Frykt forklarer naturligvis også hvorfor mange av dem velger å hente barna i stedet for å la dem gå hjem eller bruke kollektive transportmidler.

Menneskeheten lever virkelig i frykt. Men menneskene har opp gjennom alle tider fryktet for å bli utsatt for vold. Kan vi egentlig vente at det skal bli annerledes? Er frihet fra frykt bare en drøm? Eller har vi grunn til å håpe at det skal komme en tid da ingen behøver å frykte for noe ondt?