Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Leketøy — før og nå

Leketøy — før og nå

Leketøy — før og nå

FILIP og lekekameratene hans fryder seg når de ser hvordan en ball de har laget av gummistrikker, spretter. Så begynner de å sparke til den i en livlig fotballkamp. Mikael er forundret over hvordan den lille bilen hans reagerer på signalene fra fjernkontrollen han holder i hånden. Han kan uten vanskeligheter få den til å kjøre forover og bakover. Andrea og de små venninnene hennes kler på dukkene sine og snakker samtidig om hva slags klær de selv skal ha når de blir voksne.

Hva har disse barna til felles? Jo, de har alle leketøy som de kan holde på med i timevis. Noen ganger blir en leke — for eksempel en elsket teddybjørn — et barns uatskillelige følgesvenn helt fra spedbarnsalderen av. Noen leker blir til og med foreviget og får plass i familiealbumet. Hva er leketøyenes historie? Hvorfor er leker så viktige for barn?

Leketøyenes historie

Et leksikon skriver: «Et leketøy er som oftest en gjenstand som blir brukt under lek. Leketøy og spill har overlevd fra de tidligste tider og fra forskjellige kulturer. De varierer fra det enkleste til det mest komplekse, fra en vanlig stokk som et barn bruker som kjepphest, til avanserte og komplekse mekaniske innretninger.» Så enhver gjenstand som kan brukes til underholdning og lek, kan bli et leketøy. Og ettersom vi mennesker av natur ønsker atspredelser, er det veldig sannsynlig at det har eksistert leketøy nesten like lenge som det har vært mennesker på jorden.

Dukker, eller deler av dukker, er for eksempel blitt funnet i Egypt og i det gamle Babylon. Dukker er kanskje den eldste typen leketøy. Et annet gammelt leketøy er ballen. Det er ingen som vet når en ball for første gang ble brukt i forbindelse med lek, men i en egyptisk barnegrav fra oldtiden har man funnet steinkjegler som man rullet en ball av stein mot i et spill som lignet på bowling.

Allerede for over 3000 år siden fantes det jojoer av stein i Hellas, og mye tyder på at man hadde slike jojoer også i oldtidens Kina. Romerske barn lekte med marionetter og med geometriske figurer av elfenben som passet sammen. Både greske og romerske gutter lekte også med små kjerrer, noe som viser at ting som har med transport å gjøre, alltid har vært populære leketøy. Et museum stiller ut en leirfigur på hjul fra tidlig meksikansk kultur. Denne figuren, som forestiller et dyr, kan ha vært et leketøy. Interessant nok er det ikke funnet andre hjul i forbindelse med denne kulturen. I middelalderen laget man runde eller ovale baller ved å blåse opp dyreblærer. Disse ballene ble sparket eller båret mot et mål, akkurat som vår tids fotballer eller rugbyballer.

I England ble det på 1700-tallet laget puslespill i undervisningsøyemed, og puslespill ble veldig populære i begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent samtidig ble det også populært med fargestifter. Bare i USA har et eneste firma produsert mer enn 100 milliarder fargestifter. Som du forstår, har noen av de lekene vi har i dag, sin opprinnelse i en fjern fortid, og de har spilt en viktig rolle i folks liv.

Hvorfor bør barn leke og ha leketøy?

Et skriv fra amerikanske myndigheter om hvordan man kan velge ut gode leker, sier følgende om hvor viktig leketøy er: «Det å leke er naturlig for alle barn. Det gir dem mange muligheter til å lære og til å vokse — både fysisk, mentalt og sosialt. Hvis det å leke er barnets arbeid, er leketøy barnets verktøy, og gode leker kan hjelpe barn til å utføre arbeidet sitt godt.»

Den viktigste grunnen til at leketøy er populære, er naturligvis at det er morsomt å leke med dem. Likevel er det verdt å merke seg hvordan leketøy bidrar til et barns utvikling. Tenk over dette: Når et barn skyver en lekekasse med hjul, styrker det sine motoriske ferdigheter. Når det hopper tau, forbedrer det koordinasjonen. Når det står på ett ben og skal til å sparke en ball, eller når det sykler, trener det opp balanseevnen. Og når det stabler byggeklosser eller maler et bilde, lærer det å styre bevegelsene sine på en presis måte.

Hvordan blir så barnets intellektuelle utvikling påvirket? Språkferdighetene blir utviklet når barnas lek omfatter sang og rim og regler, for eksempel når de hopper tau eller leker sisten. Når et barn bygger noe av byggeklosser, følger reglene i et spill, setter sammen brikkene i et puslespill, spiller skuespill eller kler seg ut, stimuleres dets tenkeevne og kreativitet. Det samme skjer når et barn spiller et musikkinstrument eller arbeider med forming.

Like viktig er det at det å leke kan hjelpe barn til å skaffe seg sosiale ferdigheter — lære å omgås andre — noe som skjer når barna for eksempel danner lag for å spille et ballspill. Dr. Bruce Duncan Perry sier: «Barnet lærer å forstå dem det har rundt seg, og kan dermed få større empati og bli mindre selvopptatt. Når barn leker med andre barn, lærer de seg sosiale regler, blant annet hvordan de kan beherske seg og tåle skuffelser når de er sammen med andre.»

Barn bruker også leketøy for å etterligne det de ser de voksne gjøre. Den greske filosofen Aristoteles sa: «Mennesket har en medfødt trang til å etterligne andre.» Ja, barna lærer mange av dagliglivets aktiviteter ved å etterligne dem når de leker. Tenk på en liten jente som vugger dukken sin i søvn, akkurat som hun senere kanskje vil gjøre med en baby. Eller kanskje hun lager «middag» sammen med venninnene sine. På lignende måte kjører gutter omkring i lekebilene sine mens de etterligner motorduren og øver seg på en gang å kjøre bil på ordentlig. Men det er visse ting du bør tenke over når du skal velge leketøy til barna dine. Hvorfor?

Vær nøye når du velger leketøy

London-avisen The Daily Telegraph skriver: «Leketøy nå for tiden fremmer visjonen av et voldspreget, lovløst samfunn.» Selv om dette utsagnet ikke gjelder alt leketøy, blir det stadig færre tradisjonelle leker og stadig flere «vanskapte, muskuløse figurer . . . med en aggressiv fremtreden,» sies det i en artikkel i den meksikanske avisen La Jornada. Artikkelen siterer Patricia Ehrlich, en lærer og forsker ved Xochimilco universitet, som sier at mange av de lekene som er på markedet, fremmer en herreveldeideologi hvor det blir lagt vekt på vold, aggresjon, makt, underkastelse og frykt.

Den amerikanske forening for skolepsykologer (The National Association of School Psychologists) erklærer at det at barn har leker som fremmer vold, «kan ha en negativ virkning på barns læring og utvikling og kan ha skadelige konsekvenser». Studier tyder på at voldelige filmer og dataspill kan forårsake aggressiv oppførsel og føre til kriminelle handlinger. Derfor bør alle voksne som har ansvaret for barn, tenke seg nøye om når de skal velge leketøy. — Se rammen på side 26.

På grunn av den teknologiske utviklingen kan man få mange forskjellige og ofte svært avanserte typer leketøy. Men det kan være at en familie ikke har råd til å kjøpe disse lekene, eller at barna fort blir lei dem. Det kan også være at lekene rett og slett ikke er bra for barna. Leanne, en alenemor i Australia som har fem barn, sier: «De eldste guttene mine blir påvirket av reklamen og ber ofte om å få dyre dataspill. Men det ser ut til at de har mye større glede i lengre tid av å leke ute med et billig balltre og en gummiball, og da får de dessuten rørt seg mer. Jeg ser at de enkle lekene varer lengst og gir større spillerom for fantasien.»

Hvorfor ikke lage dine egne leker?

Hvis du er barn og ikke har råd til de nyeste lekene, kan du allikevel ha det moro hvis du er litt oppfinnsom og bruker fantasien. Mange steder i verden lager barn sine egne leker.

Se på bildene på disse sidene. Er du ikke enig i at det ser ut til at barna har det gøy? Det er ikke så lett å sette sammen bilene. Du må samle sammen deler av gamle metallstrenger og bøye dem så de får riktig form. For å lage hjul kan du bruke biter av gummi eller plast som du skjærer eller klipper til så de blir runde. Hva synes du om toget som er laget av brusflasker og melkeflasker? Eller hva synes du om lastebilen som er laget av trestykker? Noen leker går det an å kjøre med, som den hjemmelagde afrikanske sparkesykkelen. Disse barna har funnet ut at leketøy ikke trenger å være dyrt for at det skal være gøy å leke med det. Og det å lage dem er halve moroa. Hvorfor ikke prøve det selv?

[Ramme/bilde på side 26]

En sunn og riktig leke . . .

● Er passende og trygg i forhold til et barns alder, muligheter og fysiske evner

● Er solid laget og holdbar (barn har en tendens til å ta ting fra hverandre)

● Er attraktiv og interessant nok til å holde på et barns oppmerksomhet

● Stimulerer barnets kreativitet og fantasi

● Har en overkommelig pris

● Inneholder ikke giftige stoffer

[Ramme/bilde på side 27]

Forebygg ulykker

● Sørg for at leker for eldre barn er utilgjengelige for små barn

● Les nøye alle merkelapper og instruksjoner — om mulig sammen med barnet

● Lær barnet og lekekameratene hvordan leketøy skal brukes og oppbevares

● Unngå leketøy som kan lage skadelig høy lyd

● Sjekk leketøyet med jevne mellomrom. Ofte bør en ødelagt leke straks enten repareres eller kastes

● Leketøy som kan være farlige, for eksempel skarpe redskaper, elektriske leker eller leker som skal brukes til å sikte på og treffe et mål, bør bare brukes av eldre barn under tilsyn av en voksen

● Leketøy som har deler som er så små at de kan svelges, må holdes unna små barn

[Bilde på side 24]

Løve og pinnsvin på en plattform med hjul, det andre årtusen fvt., Iran

[Rettigheter]

Løve og pinnsvin: Erich Lessing/Art Resource, NY

[Bilde på side 25]

Dukke av leire, ca. 600 fvt., Italia

[Bilde på side 25]

Snurrebass, ca. 480 fvt., Hellas

[Bilde på side 25]

Dukke laget av maisblad, kolonitiden, Nord-Amerika

[Bilde på side 25]

Fargestifter, tidlig på 1900-tallet, USA

[Bilder på side 26]

Barn med hjemmelagde leker

[Bilderettigheter på side 25]

Dukke av leire: Erich Lessing/Art Resource, NY; øverst: Réunion des Musées Nationaux/ Art Resource, NY; dukke laget av maisblad: Art Resource, NY