Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Den kom fra verdensrommet

Den kom fra verdensrommet

Den kom fra verdensrommet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TANZANIA

HAR du noen gang sett en lysende strek på stjernehimmelen? Kanskje du har kalt fenomenet et stjerneskudd? Den nøyaktige betegnelsen på slike lysende streker er meteorer.

Meteorene dannes ved at meteorider, ørsmå metall- eller steinpartikler, kommer inn i jordens atmosfære fra verdensrommet. De fleste meteorider brenner helt opp før de når jorden. Men noen ganger overlever de den intense varmen og når jordens overflate. Da blir de kalt meteoritter. De fleste er små, men noen veier mange tonn. I Namibia i Afrika finnes det en meteoritt som er anslått til å veie rundt 60 tonn.

Har du lyst til å bli med til Tanzania for å se på Mbozi-meteoritten, jordens åttende største meteoritt? Den ligger i skråningen av Marengi-høyden i Mbozi-distriktet, i nærheten av Tanzanias grense mot Malawi og Zambia. Dette 3 meter lange og 1 meter brede objektet veier nesten 15 tonn og består av 90 prosent jern, omkring 9 prosent nikkel og mindre deler kobolt, kobber, svovel og fosfor.

Det er ingen som vet når meteoritten falt ned, men det må være ganske lenge siden, for det finnes ingen lokale overleveringer som omtaler den. I oktober 1930 meldte landmåleren W.H. Nott fra Johannesburg fra om at han hadde funnet den. Siden da har man gravd en grøft rundt meteoritten, slik at det ser ut som om den er blitt løftet opp og plassert på et steinalter. Meteoritten er således blitt liggende på sin opprinnelige landingsplass.

Noen har prøvd å skaffe seg en suvenir ved å hogge eller sage av en bit av meteoritten — en svært vanskelig oppgave. I desember 1930, da D.R. Grantham ved Geological Society i London brukte baufil for å sage av en bit som målte cirka ti centimeter, tok det ti timer! Denne biten befinner seg nå i meteorittsamlingen i British Museum i London.

Den plassen hvor Mbozi-meteoritten ligger, er blitt tilrettelagt med tanke på besøkende. Man har bygd et lite hus med en resepsjon og et bord og noen benker. Oppsynsmannen, som bor i et lite leirhus omkring 50 meter unna meteoritten, ber oss høflig om å skrive navnene våre i gjesteboken. Vi legger merke til at tusenvis av besøkende fra hele verden har funnet veien hit. Vi blar igjennom en liten brosjyre som beskriver meteoritten, og så tar vi bilder.

Noen av barna klatrer opp på meteoritten og leker at de fører et romskip. Vi spiser og koser oss i de fredelige omgivelsene i nærheten samtidig som vi undrer oss over synet av dette helt spesielle objektet som har kommet den lange veien fra verdensrommet til Mbozi.

[Bilde på side 15]

Merker etter biter som er blitt sagd av meteoritten