De unge spør . . .

Hvordan kan jeg unngå å havne i dårlig selskap?

«Jeg begynte å vanke sammen med en jente på skolen. . . . Hun verken brukte dop, var med på ville fester eller hadde tilfeldig sex. Hun bannet ikke engang, og dessuten fikk hun toppkarakterer. Men hun var så avgjort dårlig selskap for meg.» — Beverly. *

HVORFOR trakk Beverly en slik slutning? Hun innser nå at denne skolevenninnen påvirket henne til å engasjere seg i usunne aktiviteter. Beverly sier: «Fordi jeg fortsatte å være sammen med henne, begynte jeg også å lese spiritistiske bøker, ja, jeg skrev til og med en fortelling som dreide seg om spiritisme.»

Melanie ble også forledet til å oppføre seg på en upassende måte — av en som hevdet å være en medkristen! Hvordan kan du vite om noen vil være godt selskap for deg? Er det alltid risikabelt å være mye sammen med noen som ikke har samme tro som deg? Er vennskap mellom trosfeller alltid av det gode?

Hva med vennskap med en av det annet kjønn? Hvordan kan du vite om forholdet til en du betrakter som en eventuell ektefelle, vil ha en gagnlig virkning på deg? La oss se hvordan Bibelens prinsipper kan hjelpe oss til å få svar på disse spørsmålene.

Hva slags venner er godt selskap?

Burde det at Beverlys skolevenninne ikke tilbad den sanne Gud, ha fått Beverly til å ha betenkeligheter med å utvikle et nært vennskap med henne? De sanne kristne går naturligvis ikke ut fra at en person er uanstendig eller umoralsk bare fordi han eller hun ikke er en trosfelle. Men når  det gjelder å knytte nære bånd til noen, er det grunn til å være forsiktig. Apostelen Paulus kom med en advarsel til menigheten i Korint i det første århundre. Han sa: «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hva var det han mente?

Det er godt mulig at noen av de kristne i Korint hadde omgang med epikureerne, tilhengerne av Epikur, en gresk filosof. Epikur lærte sine tilhengere å bruke sunn fornuft, være modige, vise selvkontroll og være rettferdig. Han frarådde dem til og med å gjøre noe galt i det skjulte. Hvordan kunne da Paulus mene at epikureerne, og også de innen menigheten som hadde lignende ideer, var «dårlig selskap»?

Epikureerne tilbad ikke den sanne Gud. Ettersom de ikke trodde på de dødes oppstandelse, konsentrerte de seg om å få mest mulig ut av livet mens de levde. (Apostlenes gjerninger 17: 18, 19, 32) Noen i menigheten i Korint søkte omgang med slike personer, og det var derfor ikke så rart at de hadde begynt å miste troen på oppstandelsen. Det er derfor 1. Korinter, kapittel 15 — hvor Paulus advarer mot dårlig selskap — inneholder så mange argumenter som var ment å skulle overbevise de første kristne om at oppstandelseshåpet var en realitet.

Hva lærer vi av dette? Også mange som ikke tror på Gud, kan ha gode egenskaper. Men når du velger dem som dine nære venner, vil din tenkemåte, din tro og din oppførsel bli påvirket av dem. Paulus skrev derfor i sitt andre brev til korinterne: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende.» — 2. Korinter 6: 14—18.

Fred, som er 16 år gammel, har forstått visdommen i Paulus’ ord. Han sa først ja til å bli med på et prosjekt på skolen som ikke hørte med til pensum. Prosjektet gikk ut på at studentene skulle reise til et u-land for å hjelpe til med å undervise barn der. Men under forberedelsene, som Fred og de andre studentene gjorde i fellesskap, ombestemte han seg. Han sa: «Det gikk opp for meg at det ikke ville være bra for meg åndelig sett å være så mye sammen med dem.» Derfor valgte Fred å trekke seg fra prosjektet og heller hjelpe uheldig stilte mennesker på andre måter.

Venner blant medkristne

Men hva med venner innenfor den kristne menighet? Da Paulus skrev til den unge mannen Timoteus, kom han med denne advarselen: «I et stort hus [er det] ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, og noen til et ærefullt formål, men andre til et ikke ærefullt formål. Derfor, hvis noen holder seg unna de sistnevnte, vil han være et kar til et ærefullt formål, helliget, nyttig for sin eier, beredt til enhver god gjerning.» (2. Timoteus 2: 20, 21) Paulus glattet derfor ikke over det faktum at det selv blant de kristne kan være noen som ikke oppfører seg på en ærefull måte. Og han var like direkte da han oppfordret Timoteus til å holde seg unna slike personer.

Betyr det at du bør være skeptisk til dine trosfeller? Nei. Og det betyr heller ikke at du bør forvente at vennene dine skal være feilfrie. (Forkynneren 7: 16—18) Men bare det at en ungdom går på kristne møter eller har foreldre som er aktive i menigheten, er ikke i seg selv  noen garanti for at det vil være klokt å velge ham eller henne som en nær venn.

«Allerede ved sine gjerninger gjør en gutt [eller en jente] seg kjent — hvorvidt det han gjør, er rent og rettskaffent,» sier Ordspråkene 20: 11. Så når du vurderer hvem du vil bli nærmere kjent med og ha som venner, gjør du klokt i å spørre deg selv: Er det deres forhold til Jehova som betyr mest for dem? Eller vitner deres tenkemåte og deres holdninger om at de har «verdens ånd»? (1. Korinter 2: 12; Efeserne 2: 2) Får du et sterkere ønske om å tilbe Jehova når du er sammen med dem?

Hvis du velger venner som har sterk kjærlighet til Jehova og til åndelige ting, vil du ikke bare unngå problemer, men du vil også få større styrke til å tjene Gud. Paulus sa til Timoteus: «Jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred, sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.» — 2. Timoteus 2: 22.

Vennskap med en av det annet kjønn

Har du tenkt på at disse prinsippene også bør påvirke ditt valg av ektefelle hvis det er slik at du har lyst til og er gammel nok til å gifte deg? Det er mange faktorer som kan få deg til å føle deg tiltrukket av en mulig ektefelle, men den viktigste faktoren bør være vedkommendes åndelige tilstand.

Det er derfor Bibelen gjentatte ganger advarer oss mot å gifte oss med en som ikke er «i Herren». (1. Korinter 7: 39; 5. Mosebok 7: 3, 4; Nehemja 13: 25) Det er sant at folk som ikke er våre trosfeller, kan være både ansvarsbevisste, anstendige og omtenksomme. Men de har likevel ikke den samme motivasjonen som du har til å bygge videre på slike egenskaper og ta vare på dem i ekteskapet etter hvert som årene går.

En som er innviet til Jehova og er lojal mot ham, går på den annen side bevisst inn for å utvikle og verne om kristne egenskaper, uansett hva som skjer. Han eller hun forstår at det å elske sin ektefelle er noe som ifølge Bibelen henger nøye sammen med det å ha et godt forhold til Jehova. (Efeserne 5: 28, 33; 1. Peter 3: 7) Så når begge ektefellene elsker Jehova, er det det som er deres sterkeste motivasjon til å forbli trofaste og lojale mot hverandre.

Betyr det at trosfeller som gifter seg med hverandre, er garantert å få et lykkelig ekteskap? Ikke nødvendigvis. Hva kunne for eksempel skje om du giftet deg med en som bare er sånn passe interessert i åndelige ting? Det er mer sannsynlig at en åndelig svak person, som ikke har den styrke han trenger for å motstå presset fra denne verden, skal drive bort fra den kristne menighet, enn at en som er åndelig sterk, skal gjøre det. (Filipperne 3: 18; 1. Johannes 2: 19) Tenk deg den hjertesorg og de problemer du kunne få hvis ektefellen din viklet seg inn i «verdens besmittelser»! — 2. Peter 2: 20.

Før du utvikler et nært forhold til noen med tanke på ekteskap, bør du spørre deg selv: Viser denne personen at han eller hun er et åndelig menneske? Er han eller hun et godt eksempel ved sin kristne livsførsel? Er vedkommende godt rotfestet i Bibelens sannhet, eller trenger han eller hun mer tid for å vokse åndelig sett? Er du overbevist om at det er kjærlighet til Jehova som er drivkraften i hans eller hennes liv? Det er nyttig å vite om denne personen har et godt omdømme. Men når alt kommer til alt, er det du som må være overbevist om at den du er interessert i, er hengitt til Jehova og vil bli en god ektefelle.

Husk også at noen av dem som har havnet i «dårlig selskap», først er blitt tiltrukket av en eller annen upassende form for underholdning eller aktivitet. Ungdommer i den kristne menighet som er gode eksempler, vil ikke være med på slike ting. Du bør derfor granske ditt hjerte.

Mist ikke motet hvis du skulle finne ut at ditt hjerte trenger tukt. Hjertet kan nemlig tuktes. (Ordspråkene 23: 12) Det hele kan sammenfattes slik: Hva er det egentlig du ønsker? Ønsker du å bli tiltrukket av det som er godt, og av dem som praktiserer det gode? Et slikt ønske er noe du kan utvikle med Jehovas hjelp. (Salme 97: 10) Og hvis du øver dine oppfatningsevner opp til å skjelne mellom rett og urett, blir det enklere å finne ut hvem som kan bli gode og oppbyggende venner. — Hebreerne 5: 14.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Venner som er godt selskap, øver god åndelig innflytelse på oss