«Verdens største næring»

Hvert år er det over 600 millioner mennesker som reiser til andre land. Ytterligere noen hundre millioner reiser i sitt eget land, i forbindelse med sitt arbeid eller i helger og ferier. Reiselivsnæringen, eller turistnæringen — som omfatter hoteller og andre overnattingssteder, flyselskaper, reisebyråer og andre turismeorienterte virksomheter — er derfor blitt kalt «verdens største næring».

PÅ VERDENSBASIS har turistnæringen en årlig avkastning på rundt 25,5 billioner kroner. Den enkelte turist betrakter kanskje ikke seg selv som en del av en global fredsbevegelse, men det er slik Verdens turismeorganisasjon beskriver turismen. I 2004 uttalte organisasjonens generalsekretær, Francesco Frangialli, på en konferanse i Midtøsten: «Turisme og fred er begreper som er uløselig knyttet til hverandre. De mange godene som turismen medfører, er så store at de kan endre tilsynelatende fastlåste situasjoner og skape forsoning der ingen hadde trodd det var mulig.»

Hvordan oppstod turistnæringen, som har fått så stor betydning? Er turisme bare positivt? Og kan «de mange godene som turismen medfører», virkelig skape fred?

Turismens gullalder

Grunnlaget for den moderne turismen i Vesten ble i særlig grad lagt på 1800-tallet. Som følge av den industrielle revolusjon fikk Europa og USA en voksende middelklasse, og stadig flere fikk både råd og tid til å reise.

I tillegg ble det utviklet kollektive transportmidler, som gjorde det mulig for flere å reise. Tog med kraftige lokomotiver fraktet passasjerer mellom større byer, og med store dampskip kunne man reise mellom kontinentene på kortere tid enn tidligere. For å kunne tilby de stadig  flere reisende overnatting og servering ble det bygd store hoteller i nærheten av jernbanestasjoner og havner.

I 1841 skjønte den engelske forretningsmannen Thomas Cook hvilke muligheter det lå i å knytte disse elementene sammen. Han var den første som kombinerte transport og overnattingssteder med aktiviteter på reisemålene og arrangerte det vi i dag kjenner som en pakketur. I 1860-årene sa den britiske statsmannen William Gladstone: «På grunn av det systemet som herr Cook har innført, er det for første gang blitt mulig for hele samfunnsklasser å reise til andre land og skaffe seg litt kjennskap til dem, noe som ikke avler forakt, men sympati.»

Det store oppsvinget på 1900-tallet

Stadig flere turister ble bedre kjent med folk i vertslandene, men dette var dessverre ikke nok til å hindre at det i løpet av første halvpart av 1900-tallet brøt ut to verdenskriger. De samfunnsendringer og teknologiske framskritt som verdenskrigene resulterte i, hadde imidlertid ikke noen ødeleggende virkning på turistnæringen, men satte i stedet fart på den.

Flyreiser ble raskere og billigere, det ble bygd motorveier tvers over kontinenter, og tallet på motorkjøretøyer økte raskt. I midten av 1900-tallet var ferie- og fritidsreiser en vanlig del av den vestlige kultur, og folk flest fikk råd til å dra på slike reiser. Millioner av familier skaffet seg dessuten fjernsynsapparater og ble fascinert av skildringer fra eksotiske steder, noe som stimulerte reiselysten.

I begynnelsen av 1960-årene var det hvert år over 70 millioner som drog på turer til utlandet. Allerede i midten av 1990-årene hadde dette tallet steget til over 500 millioner! Verden over ble det raskt bygd mange feriesteder for turister fra inn- og utland. Også bransjer som ikke var direkte tilknyttet turistnæringen, nøt godt av dette, ettersom turister konsumerer enorme mengder mat og drikke og bruker penger på en rekke andre varer og tjenester.

I dag spiller turismen en viktig rolle for økonomien i over 125 land. I 2004 stod det i en pressemelding fra Verdens turismeorganisasjon at turismen kan avhjelpe fattigdom fordi den fører til at det blir startet små og mellomstore bedrifter. Etter hvert som turismen skaper flere arbeidsplasser, kan den bidra til at folk blir mer «miljøbevisste, kulturbevisste og samfunnsbevisste».

Men du spør kanskje: Hvordan kan turismen bidra til dette? Og hvordan kan den være til fordel for miljøet?

Man selger naturen for å redde den

I begynnelsen av 1980-årene ble noen vitenskapsfolk og filmskapere sterkt interessert i å redde regnskogene og korallrevene og de livsformene som er avhengige av dem. De skrev artikler og laget dokumentarprogrammer som økte interessen hos offentligheten og gav folk lyst til å reise og se slike enestående naturområder. De små bedriftene som var blitt startet for å selge varer og tjenester til vitenskapsfolkene og filmskaperne, ble utvidet, slik at de kunne ta imot strømmen av turister som var opptatt av økologi.

Noen steder er såkalte økoturer raskt blitt populære, og der er økoturismen blitt den raskest voksende delen av turistnæringen. Å reklamere  for vakre naturområder har vist seg å være svært lønnsomt. Journalisten Martha S. Honey sier: «I mange land er økoturismen raskt blitt den næringen som skaffer mest utenlandsk valuta; den er mer innbringende enn eksporten av bananer fra Costa Rica, kaffe fra Tanzania og Kenya og tekstiler og smykker fra India.»

Turismen har dermed vært en viktig økonomisk drivkraft til å redde planter og dyr. Honey sier: «I Kenya regner man med at en løve er verd 45 000 kroner i turistinntekter pr. år, og verdien av en elefantflokk beregnes til nærmere 4 millioner kroner pr. år.» Når det gjelder korallrevene ved Hawaii, regner man med at naturbasert turisme der gir inntekter på 2,3 milliarder kroner hvert år.

Hva er egentlig en økotur?

FNs miljøvernprogram har utgitt en utredning om økologisk bærekraftig turisme der det sies: «Mange reiselivsbedrifter har funnet det beleilig å bruke uttrykket ’økoturisme’ i sine publikasjoner, og offentlige myndigheter har brukt uttrykket i stor utstrekning for å reklamere for sitt land, men ingen av dem har gjort noe for å gjennomføre noen av [økoturismens] mest grunnleggende prinsipper.» (Ecotourism: Principles, Practices and Policies for Sustainability) Hvordan kan du vite om den reisen du vurderer å bli med på, virkelig er en økotur?

Megan Epler Wood, som har ført den ovennevnte utredningen i pennen, sier at en ekte økotur innebærer at disse kriteriene er oppfylt: Før reisen får man informasjon om den kulturen og det miljøet man skal besøke, og det blir også gitt retningslinjer for antrekk og oppførsel; man får en grundig orientering om samfunnsforholdene og de geografiske og politiske forholdene på stedet, og man får anledning til å møte lokalbefolkningen i andre sammenhenger enn ved kjøp av varer og tjenester; inngangspenger til naturparker inngår i sin helhet i prisen; overnattingsstedene er miljøvennlige.

Hva som er blitt oppnådd ved økoturisme

Økoturisme er ofte noe mer enn en arrangert tur til et naturområde. Begrepet er blitt definert som «reiser til naturområder i den hensikt å få bedre forståelse av stedenes kultur og naturhistorie uten å forstyrre økosystemet mens man samtidig skaper inntektsmuligheter som gjør det lønnsomt for lokalbefolkningen å verne om naturressurser».

Har økoturismen levd opp til disse høye idealene? Martin Wikelski ved Princeton universitet i USA sier: «Økoturisme er en av de faktorene som bidrar mest til at man nå tar godt vare på Galápagosøyene.» I Rwanda mener man at det er den vellykkede markedsføringen av økoturisme som er årsaken til at man har kunnet  redde bestanden av fjellgorillaer, ettersom økoturismen skaffer lokalbefolkningen andre inntektsmuligheter enn ulovlig jakt og fiske. I andre afrikanske land er det de pengene turistene legger igjen, som sikrer driften av viltreservater.

Verden over har økoturisme ført til miljømessige forbedringer og sosiale framskritt, og turistnæringen har utvilsomt vært økonomisk lønnsom. Men er turisme bare positivt? Hvilke muligheter vil framtiden by på når det gjelder reiser til andre land?

[Ramme/bilde på side 6]

Råd til deg som skal til utlandet *

Før du reiser

1. Sett opp en liste over viktige opplysninger — passnummeret ditt, nummeret på betalingskortet ditt og detaljer på flybilletten din og på reisesjekkene dine. Legg igjen listen hjemme, men ta med deg en kopi.

2. Kontroller at passet ditt er gyldig, og søk om visum dersom dette kreves. Forhør deg om du bør ta noen vaksiner før du reiser.

3. Sjekk at du har gyldig reiseforsikring. I motsatt fall kan utgifter til eventuell medisinsk behandling og hjemtransport bli store. * Hvis du har et helseproblem, bør du ta med et brev fra legen din som beskriver problemet; ta også med de medisinene du trenger. (Obs! I noen land kan det være ulovlig å innføre visse medisiner. Undersøk dette nærmere hos ambassaden eller konsulatet til det landet du planlegger å reise til.)

På selve reisen

1. Ta ikke med deg noe du ikke har råd til å miste.

2. Oppbevar passet ditt og andre viktige dokumenter på deg, nær kroppen, ikke i en skulderveske og heller ikke i utvendige lommer. La ikke én i familien gå rundt med alle dokumentene.

3. Hvis du går med lommeboken din i en lomme, bør du ta gummistrikker rundt den, for da er det vanskeligere for lommetyver å få tak i den.

4. Hold regnskap med bruken av betalingskort, og unngå å overtrekke kontoen. I noen land kan du bli arrestert hvis kontoen din er overtrukket.

5. Vær forsiktig med å fotografere militærpersoner, militære anlegg, havneanlegg, jernbanestasjoner og lufthavner. I noen land blir fotografering av slike personer eller anlegg betraktet som en trussel mot sikkerheten.

6. Ta ikke med pakker eller bagasje for noen du ikke kjenner godt.

Ved kjøp av suvenirer

1. Husk at mange land har importforbud mot elfenben, skilpaddeskall, planter, pelsverk og visse andre gjenstander, og at forbudet også gjelder små suvenirer.

2. Vær forsiktig med å kjøpe gjenstander av glassert keramikk, for de kan gi blyforgiftning hvis de ikke er framstilt på rette måte.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Noen steder er økoturer raskt blitt populære