Barn og unge som forkynner for andre

Mange unge Jehovas vitner forteller modig om sin tro både på skolen og i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus, og de oppnår gode resultater når de gjør det. Her er noen eksempler. *

«Da jeg gikk i tredje klasse,» forteller Kristina, «gav læreren hver og én av oss en dagbok der vi skulle skrive om hverdagen vår. Læreren skulle lese dagbøkene våre og så skrive noe til oss. Jeg bestemte meg for å skrive i dagboken om den elevtalen jeg skulle ha på den teokratiske tjenesteskolen. Læreren virket imponert, så jeg inviterte henne til Rikets sal for å høre talen min. Det var ikke bare hun som kom, men også den læreren jeg hadde hatt i første klasse. Senere, på skolen, fortalte læreren hele klassen hvor godt hun likte talen min. Jeg var veldig glad. Men det er ikke alt. Omtrent et år etter fikk jeg fortelle denne opplevelsen på et av Jehovas vitners kretsstevner, og læreren min var også på stevnet. Senere drog en venninne, som var pioner, og jeg på besøk til henne og gav henne boken Kunnskap som fører til evig liv. Hun har til og med vært på et av områdestevnene våre!»

Da Sydnee var seks år, var hun allerede flink til å snakke med klassekameratene sine om sannheten i Guds Ord, innbefattet det som står om de dødes tilstand og Jesu stilling i forhold til Gud. Hun betrakter klassen som sitt personlige distrikt å forkynne i. «Hun har vært en ivrig og fryktløs liten forkynner,» sier moren. På slutten av det første skoleåret var Sydnee litt trist. «Jeg tenker sånn på de andre i klassen,» sa hun. «Hvordan skal de få lære om Jehova?» Sydnee fikk en idé. På siste skoledag gav hun hver av elevene en innpakket gave. Det var Min bok med fortellinger fra Bibelen. Sydnee delte ut 26 bøker i alt og bad dem åpne gaven sammen med foreldrene sine når de kom hjem. Hun ringte også til dem for å høre om de likte boken. En av jentene sa  at hun leser i boken hver kveld sammen med moren.

Da Ellen var 15 år, gav hun historielæreren flere numre av Våkn opp! «Han likte dem virkelig,» sier Ellen, «og han har lest Våkn opp! i to år nå.» Ellen forteller videre: «Jeg gav ham Min bok med fortellinger fra Bibelen for ikke så lenge siden, og han fortalte meg at de to døtrene hans liker den veldig godt. Derfor gav jeg ham også boken Hør på den store Lærer. Senere gav han meg et kort. Der stod det: ’Tusen takk for bøkene. Døtrene mine og jeg er helt oppslukt av dem. Det er veldig hyggelig å se en ung person så grunnfestet og fokusert som deg. Det er ingen gave som kan måle seg med den gave som din tro er. Du har lært meg mer enn jeg overhodet kunne ha lært deg!’ Denne opplevelsen viste meg hvor høyt folk verdsetter Bibelens sannhet når vi anstrenger oss for å fortelle dem om den.»

Daniel var seks år da han startet sitt første bibelstudium. «Jeg hadde vært med mamma på studier,» sier han, «men jeg hadde lyst til å undervise noen selv.» Daniel valgte fru Ratcliff — en eldre kvinne som han hadde levert noe bibelsk litteratur til. «Jeg vil vise deg favorittboken min, Min bok med fortellinger fra Bibelen,» sa han til henne og tilføyde: «Jeg lurer på om jeg kan få komme hver uke og lese den for deg.» Fru Ratcliff tok imot Daniels tilbud. «Vi begynte å studere med fru Ratcliff senere den samme dagen,» sier Laura, Daniels mor. «Daniel og fru Ratcliff byttet på å lese avsnittene, og så fikk Daniel henne til å lese utvalgte skriftsteder som det er henvist til på slutten av fortellingen. Jeg var med Daniel, men fru Ratcliff virket helt innstilt på bare å drøfte dette med ham!» Etter hvert begynte Daniel og fru Ratcliff å studere boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. På det tidspunktet hadde Daniels lillesøster, Natalie, lært å lese, så hun ble med på studiet. Fru Ratcliff hadde mange spørsmål — noen av dem var ganske vanskelige. Men Daniel og Natalie brukte «Bibelske samtaletemaer» og bibelordboken bakerst i Bibelen for å kunne gi henne svar ut fra Bibelen. Fru Ratcliff, som hadde vært katolikk hele livet, var begeistret for det hun lærte. «Jeg skulle ønske jeg hadde begynt å studere Bibelen for mange år siden!» sa hun en gang de studerte sammen. Dessverre døde fru Ratcliff for ikke så lenge siden. Hun var 91 år. Men ved å studere Bibelen ble hun kjent med verdifulle sannheter, innbefattet Bibelens løfte om en oppstandelse på en paradisisk jord. Daniel er nå ti år og leder to bibelstudier. Natalie, som nå er åtte, studerer Bibelen med en jente på samme alder.

Slike barn og ungdommer som Kristina, Sydnee, Ellen, Daniel og Natalie gir sine kristne foreldre stor glede. Og noe som er enda viktigere, er at de gleder Jehovas hjerte, og han vil ikke glemme den kjærlighet slike unge viser hans navn. — Ordspråkene 27: 11; Hebreerne 6: 10.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

Kristina (øverst) og Sydnee

[Bilde på side 19]

Daniel og Natalie

[Bilde på side 19]

Ellen