Et besøk til «Flammenes fjell»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

DET er ikke mange steder i verden der du kan nyte det imponerende synet av den samme vulkanen enten du er ute på landet, ute ved havet eller inne i byen. Det kan du på Sicilia. Den over 3300 meter høye vulkanen Etna, Europas høyeste aktive vulkan, ligger på den nordlige delen av Sicilias østkyst ved byen Catania.

Iakttatt i lang tid

De araberne som lenge hadde herredømme på Sicilia, kalte vulkanen Flammenes fjell, og Etna har virkelig levd opp til det navnet ved regelmessig å spy ut hvitglødende lava fra sitt dyp. To av de eldste bevarte beretningene om Etnas aktivitet ble skrevet av Pindar og Aiskhylos, som begge beskrev et utbrudd som fant sted i 475 fvt. Mer enn én gang har lavaen gitt en fantastisk oppvisning ved å danne en glødende, slangelignende strøm nedover fjellet før den har styrtet ut i havet. Dette skjedde i 396 fvt., i 1329 evt. og i 1669 evt. — det sistnevnte utbruddet blir betraktet som det mest berømte av de utbruddene Etna har hatt i «nyere» tid. Den gangen var det en tunge av lava som var cirka 2 kilometer bred og 25 kilometer lang, som flommet over Catanias bymurer og ødela hjemmene til mer enn 27 000 mennesker og delvis fylte byens havn.

Det er en vanlig oppfatning at vulkanens aktivitet tiltok i det 20. århundre, da det var mange utbrudd. Det voldsomste, som var i 1928, ødela landsbyen Mascali. I løpet av de siste årene har utslipp av lava og aske fortsatt å skape problemer og bekymringer for lokalbefolkningen.

Hva «Store mamma» består av

Det sies at Etnas fjellmasse begynte å bli dannet for minst 170 000 år siden ved et utslipp av magma, smeltet stein. Omkring 250 mindre vulkankjegler på sidene av vulkanens hovedkjegle er resultatet av forskjellige faser i vulkanens eruptive aktivitet. De ser på en måte ut som barn rundt moren sin, og på grunn av det har vulkanen fått kallenavnet «Store mamma».

Hvis du tok deg en kjøretur rundt Etna eller tok den maleriske togturen rundt vulkanen, ville du få se mye flott natur. Du hadde for eksempel fått se Monti Rossi (røde høyder) i nærheten av Nicolosi, Silvestri-kratrene og den vidstrakte fordypningen Valle del Bove (oksens dal), som kan ses fra Giarre og Zafferana.

Vulkanens geologiske historie, som ennå ikke helt forstås, går langt tilbake i tid. Magma som brøt fram undersjøisk og i kystområdet, formet kysten nord for Catania. En del av den kysten er kjent som Riviera dei Ciclopi (kyklopenes kyst) og kjennetegnes av svarte lavaklipper. Rett framfor klippen ved Aci Trezza stiger merkelige steinformasjoner, kalt Faraglioni, opp fra havet.

En uvanlig tilknytning

Du lurer kanskje på om de som bor ved foten av denne vulkanen, er redd for at den  skal få et utbrudd når som helst. Når Etna er rolig, glemmer lokalbefolkningen at vulkanen i det hele tatt eksisterer. «Beistet er rolig,» skrev den franske forfatteren Guy de Maupassant i sin bok om Sicilia på 1800-tallet. «Det sover der borte i det fjerne.» Hvis en røyksky viser seg, kan det være at lokalbefolkningen kaster et raskt blikk på fjellet. Men hvis de hører et drønn midt på natten, ser at balkongene og veiene er dekket av aske, eller kjenner at de får fullt av aske i nesen og øynene, da forandrer de holdning. Når de opplever dette, viser de klokelig nok respektfull frykt for Etna — spesielt når de ser en rød elv av lava som sakte, men nådeløst renner ned fra fjellet og fortærer alt på sin vei.

Til tross for dette betrakter de som bor i dette området, Etna som en «vennlig kjempe». Faktum er at selv om den har vært årsak til store skader — ødelagt tett befolkede områder, avlinger og, mer nylig, turistanlegg — er det svært få mennesker som er blitt drept. Etter ødeleggende utbrudd som gjør at resultatene av folks harde arbeid blir feid vekk, setter den energiske lokalbefolkningen bare i gang med å arbeide og bygger opp alt på nytt igjen.

Den italienske dikteren Giacomo Leopardi beskrev treffende den tilknytningen folk som bor ved foten av en vulkan, har til sitt land. Han sammenlignet slike mennesker med en ginstbusk som ofte vokser i vulkansk miljø. Dens gule blomster er strålende vakre. De holder hodene høyt og nekter å la seg knekke helt til lavastrømmen når dem. Så snart utbruddet er over og steinen har kjølnet, begynner ginstbusken å vokse igjen, sterk og besluttsom, idet den tålmodig går tilbake til arbeidet!

 Etna forandrer seg

Vulkanologer mener at denne «vennlige kjempen» er i ferd med å forandre seg. Tidligere har Etna stort sett ikke hatt en eksplosiv karakter, men nå «blir det vi har ansett som en aktiv, men ikke farlig vulkan, betraktet med økende mistenksomhet,» sier magasinet Focus. Ifølge en advarsel gitt av franske og italienske forskere er Etna i ferd med «langsomt å forandre seg fra en effusiv vulkan, som betyr en vulkan med sakte lavastrøm og lave gassutslipp, til en eksplosiv vulkan». Paola Del Carlo, en forsker ved det italienske nasjonale geofysiske og vulkanologiske instituttet i Catania, sier derfor at «i løpet av de siste 30 årene er både den effusive og den eksplosive aktiviteten [til vulkanen] avgjort blitt mer intens, og det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva som vil skje i framtiden».

Et imponerende syn

Til tross for at Etna inngir frykt og fortjener respekt, er den et imponerende syn. Enten den er innhyllet i hvitt om vinteren eller er kledd i mørkebrunt om sommeren, og enten den ruver stille over kystlinjen eller får jorden og hjertene til å skjelve og lyser opp natten med ild, er vulkanen et vitnesbyrd om kraften til Ham som skapte den. (Salme 65: 6; 95: 3, 4) Hvis du noen gang får muligheten til å komme og besøke det vakre Sicilia, må du ikke glemme Etna. På lang avstand vil du få øye på den og den karakteristiske røykskyen. Men lokalbefolkningen er rask med å si: «Ikke bli bekymret hvis du hører buldring. Det er bare Etnas måte å si hei på.»

 [Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

ITALIA

SICILIA

Etna

[Bilde på side 14]

En tegning av Etna fra 1843

[Rettigheter]

Culver Pictures

[Bilde på side 15]

26. juli 2001

[Bilde på side 15]

28. juli 2001, med Catania i bakgrunnen

[Bilde på side 15]

30. oktober 2002

[Bilde på side 15]

12. september 2004

[Bilde på side 16]

Underlige steinformasjoner kalt Faraglioni

[Bilde på side 17]

Lokalbefolkningen kaller Etna en «vennlig kjempe»

[Bilderettigheter på side 15]

Alle bilder: © Tom Pfieffer; kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilderettigheter på side 16]

Bakgrunn: © WOLFGANG KAEHLER 2005, www.wkaehlerphoto.com; Faraglioni: Dennis Thompson/Unicorn Stock Photos