Havets forbløffende «støvsugere»

Av en Våkn opp!-skribent på Fiji

De «snegler seg fram langs havbunnen eller slurper i seg næringsrik organisk slam. De finnes overalt, fra tidevannssonen til de dypeste havområder. Som en flokk gnuer i miniatyr som sakte tar seg fram over dypets sletteland, livnærer de seg på det rike organiske materialet som faller som snø fra oven». — Philip Lambert, kurator ved Royal British Columbia Museum.

DU ER kanskje overrasket over at noen vil omtale den uanselige sjøpølsen på en slik høystemt måte, spesielt i betraktning av at dette dyret er blitt omtalt som «en slags hodeløs, gummiaktig pølse». Men kanskje er sjøpølsen mer interessant enn man først kan få inntrykk av.

Produktive renholdsarbeidere

Man mener at sjøpølser er beslektet med sjøstjerner og sjøpinnsvin. Selv om de av utseende minner om nakensnegler, sjøsnegler uten skall, er de i virkeligheten nokså forskjellige fra disse. Hittil har man oppdaget mer enn 1100 arter sjøpølser. Mange av disse — deriblant de som er spiselige — er ensfargede. Andre har fargerike mønstre. Mange sjøpølser har små papiller i huden som ser ut som vorter.

Noen sjøpølser er bittesmå, mens andre kan bli fem meter lange. De fleste er et sted mellom 10 og 30 centimeter lange. Man har anslått at sjøpølser utgjør mer enn 90 prosent av alle dyr som lever på 8000 meters dyp. De er med andre ord den mest utbredte organismen i noen forsenkninger i havbunnen. Selv om de fleste av dem lever på havbunnen, kan noen av de artene som holder til på store dyp, svømme.

Sjøpølser finnes i alle hav i hele verden, der de livnærer seg på organisk slam. De opptrer som en hær av støvsugere og renser sjøbunnen for gjørme og slam ved å svelge store mengder bunnfall, filtrere ut det organiske materialet og etterlate seg ren sand. På et korallrev som dekker et område på fire mål, kan det leve så mange som 2000 sjøpølser.

 Sjøpølser livnærer seg på mikroskopiske organismer og detritus, organisk avfall, som finnes på havbunnen eller føres forbi av havstrømmene. De har inntil 30 tentakler med spesielle nerveender ytterst, som de bruker til å finne og gripe fatt i spiselige partikler. Så «slikker» de av hver enkelt tentakkel før de fortsetter å lete videre.

Noen sjøpølser er «verter» som tilbyr sine «gjester» losji. «Gjestene» er fisk og andre dyr som lever i sjøpølsens tarmkanal, og som kommer ut av verten om natten for å finne mat. Blant disse gjestene finner vi 27 arter snyltefisker, i familien Carapidae. Når de blir skremt, finner de raskt veien tilbake til gjemmestedet sitt. Fra tid til annen hender det at de forsyner seg av vertens indre organer, men sjøpølsen tar ikke nevneverdig skade av det, for den er i stand til å regenerere ødelagt vev.

Oppfinnsom når den blir truet

Hvis du skulle komme over en sjøpølse neste gang du er ved sjøen, er det verdt å ta en nærmere kikk på den. Men pass på! Når disse havets «støvsugere» føler seg truet, tyr de til en mengde metoder for å slippe unna. Noen kan for eksempel skyte ut lange, klebrige tråder som virker forstyrrende på angriperen, eller som den i verste fall vikler seg inn i. Dette seige stoffet størkner raskt, så  en uforsiktig person vil som regel måtte barbere bort alt hår som dette stoffet har kommet i kontakt med.

Andre sjøpølser produserer en gift som er dødelig for mange fisker. Selv om den kan være skadelig for øynene og kan gi utslett hvis den kommer i kontakt med huden, er den relativt ufarlig for mennesker. Øyboere har i mange generasjoner brukt denne giften når de skal fange fisk som de spiser, og den er et utmerket middel til å holde haier unna. Forskerne mener at den giften som sjøpølsene produserer, kanskje kan brukes som legemiddel til behandling av kreft og infeksjoner. Forskjellige ekstrakter som er utvunnet av sjøpølser, har vært i bruk av dem som praktiserer alternativ medisin, blant annet for å behandle revmatiske sykdommer, for å gjenoppbygge brusk og for å senke blodtrykket. Man kan også utvinne visse vitaminer og mineraler av sjøpølser.

Sjøpølsen har enda en overraskelse på lur i tilfelle en virkelig farlig situasjon skulle oppstå, nemlig en helt uvanlig form for selvforsvar. Hvis du prøver å plukke opp eller flytte en sjøpølse, kan det hende at den kvitter seg med størstedelen av tarmen og andre innvoller. Du blir kanskje forskrekket og lurer på hva du gjorde galt, siden det stakkars dyret fikk et så brutalt endelikt. Men ta det rolig! Sannsynligvis tok du ikke livet av den — du var bare vitne til et fluktforsøk helt utenom det vanlige. Dette robuste dyret har evnen til å danne nye indre organer på noen få uker!

Fortsatt ettertraktet

Fisket etter sjøpølser har eksistert i lang tid, og de fanges fortsatt både i kalde hav og i tropiske hav. Noen dykkere risikerer faktisk liv og lemmer for å øke fangsten. Størsteparten av fangsten sendes til Kina og andre steder i Østen — akkurat slik det har vært i mange hundre år. Når en skal framstille tørkede sjøpølser, blir de først kokt i saltet vann og så sløyet, røkt og soltørket før de selges. I dag kan man også få tak i frosne sjøpølser.

Kan det tenkes at en sjøpølse finner veien til din middagstallerken? Kanskje! Når sjøpølser kokes, får de en geléaktig konsistens og blir nesten gjennomsiktige. De kan derfor brukes som fortykningsmiddel i supper. På Fiji tilbereder man sjøpølser på forskjellige måter, gjerne med kokosmelk, og resultatet er velsmakende.

Disse fredelige og stillferdige sjøpølsene er imidlertid ikke bare velsmakende mat. Vi har virkelig grunn til å verdsette det utrettelige arbeidet de utfører når det gjelder å rense verdenshavene. Disse forbløffende havets «støvsugere» gir lydløst ære til Ham som skapte dem. — Salme 104: 24, 25.

 [Ramme/bilder på side 24]

Forunderlige fakta om sjøpølser

▪ Sjøpølsenes åndedrettsorganer er svært forskjellige fra det som er vanlig. De trekker inn vann gjennom tarmen og tar opp oksygen gjennom veggene i to såkalte vannlunger, sterkt grenete rør i kroppshulen. Noen sjøpølser som lever på dypt vann, tar opp oksygen fra vannet gjennom hele kroppsoverflaten. Noen puster til og med gjennom huden på føttene.

▪ I stedet for knokler har sjøpølser små kalklegemer som gir dem den karakteristiske formen. Hvis man undersøker disse kalklegemene gjennom et elektronmikroskop, ser man at de i virkeligheten er hjul-, anker- og krokformede pigger som sitter fast i hudens overflate, slik at huden får et læraktig utseende. Disse snirklete, bittesmå kalkkrystallene har sine egne spesielle kjennetegn som er typiske for hver art, så de er nyttige når man skal avgjøre hvilken art en sjøpølse tilhører.

▪ Sjøpølser gjør bruk av hydraulisk kraft når de skal bevege seg. De har et indre system av vannfylte kanaler som er forbundet med hundrevis av små føtter. Ved at sjøpølsene pumper vann inn og ut av føttene i en bestemt rekkefølge, kan de bevege seg rundt.

▪ Formering foregår som regel ved ekstern befruktning, og de befruktede eggene fester seg på havbunnen. Men noen arter formerer seg på mer drastisk vis. De deler seg bokstavelig talt i to på tvers og kan utrolig nok regenerere nye kroppsdeler. Denne ukjønnete metoden for reproduksjon krever omfattende reorganisering av celler og vev i hver av de avrevne delene.

[Bilderettigheter]

Ovenfra og ned: Gjengitt med tillatelse av Bruce Carlson, Georgia Aquarium; gjengitt med tillatelse av UC Museum of Paleontology, www.ucmp.berkeley.edu; © Houseman/BIODIDAC; Ocean Sky Diving, Hong Kong

[Bilde på side 23]

Sjøpølse som skyter ut seige tråder i selvforsvar

[Bilde på side 23]

Vortete sjøpølse

[Bilde på side 23]

Sjøpølse med en tentakkel i munnen

[Bilder på side 25]

Sjøpølse tilberedt med kokosmelk på tradisjonelt fijiansk vis

[Bilderettigheter på side 22]

http://www.JohnHarveyPhoto.com

[Bilderettigheter på side 23]

Øverst til høyre: © David Wrobel/Visuals Unlimited; bakgrunnen: © Phillip Colla/SeaPics.com; nederst til venstre: © Doug Perrine/SeaPics.com