’Jeg skulle ønske jeg hadde gjort dette tidligere’

Det er blitt kalt en avhengighet, og det med god grunn. En undersøkelse i USA viste at gutter i åttende klasse (omkring 13 år gamle) i gjennomsnitt bruker cirka 23 timer i uken på å spille video- og dataspill. Også mange voksne er avhengige. Tenk for eksempel på en kristen mann som vi kan kalle Christian. «For meg var dataspill en flukt, en måte å slappe av på og komme vekk fra alt sammen,» sier han. «Men jeg ble avhengig. Jeg var avhengig av dataspill på samme måte som folk er avhengige av narkotika eller alkohol.»

Christian sier at han begynte å spille «hele tiden» da han var omkring elleve år. «Jeg spilte ikke spiritistiske eller voldelige spill,» sier han, «men jeg spilte altfor mye. Om jeg var på skolen eller var med på kristne aktiviteter, kunne det være hele uker da det eneste jeg tenkte på, var hvordan jeg skulle løse et bestemt problem i et spill.»

Artikkelserien «Dataspill — kan det være farlig?», som stod i Våkn opp! for 22. desember 2002, gjorde inntrykk på Christian. Han sier: «Etter at jeg hadde lest de artiklene, forsøkte jeg å begrense spillingen min, men da det hadde gått en tid, begynte jeg å spille like mye som jeg alltid hadde gjort.»

Han klarte å innskrenke spillingen mens han hadde fast følge, og en stund etter at han hadde giftet seg. «Men så kom det ut et nytt spill som jeg lenge hadde sett fram til å skaffe meg. Jeg tok opp lån for å kjøpe en datamaskin som var kraftig nok for dette spillet. Det var det mest tidkrevende dataspillet jeg noen gang hadde spilt. Det stjal fra meg den tiden jeg skulle ha brukt på Jehova. Jeg forsømte min kone også,» forteller han. Snart innså Christian at det var nødvendig med noen drastiske tiltak. «Jeg bestemte meg for å ødelegge alle dataspillene mine,» sier han. «Jeg slettet dem fra datamaskinen og kastet alle sammen på byens søppelfylling.»

Angrer Christian på denne beslutningen? Ikke i det hele tatt! «Ord kan ikke uttrykke hvor lettet jeg følte meg etter at jeg endelig hadde gjort dette,» sier han. «Jeg føler det som om en enorm byrde er blitt løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg nærere Jehova enn noen gang før, og jeg vender meg regelmessig til ham i bønn. Jeg viser også min kone mer oppmerksomhet. Jeg er så glad for at jeg klarte å overvinne denne avhengigheten. Det eneste jeg er lei for, er at jeg ikke gjorde dette tidligere.»