«Å, som vi husker . . . hvitløken!»

Av en Våkn opp!-skribent i Den dominikanske republikk

SETT at du var langt hjemmefra og sulten meldte seg. Hva ville du helst hatt å spise? Kanskje du ville fått lyst på frisk frukt eller grønnsaker fra hjemlandet ditt? Eller hva med en bedre middag med kjøtt eller fisk slik som moren din pleide å servere den? Kunne hvitløk få tennene dine til å løpe i vann?

Da israelittene var på vandring i Sinai-ødemarken for rundt 3500 år siden, klaget de: «Å, som vi husker fisken som vi pleide å spise i Egypt for ingenting, agurkene og vannmelonene og purren og løken og hvitløken!» (4. Mosebok 11: 4, 5) Ja, de lengtet etter hvitløk. Jødene var så glad i hvitløk at de ifølge sin tradisjon omtalte seg selv som et folk som spiste hvitløk.

Hvordan fikk israelittene en slik forkjærlighet for hvitløk? I de 215 årene de befant seg i Egypt, var hvitløk en del av kostholdet deres. Arkeologiske funn tyder på at egypterne dyrket hvitløk lenge før Jakob og hans familie kom til Egypt. Den greske historikeren Herodot forteller at egyptiske myndigheter kjøpte enorme mengder løk, reddik og hvitløk som ble gitt til de slavene som bygde pyramidene. Denne dietten så ut til å ha en positiv virkning på slavenes krefter og utholdenhet. Da egypterne begravde farao Tut-ankh-Amon, la de mange verdifulle ting i graven hans, inkludert hvitløk. Hvitløken er naturligvis ikke til nytte for de døde, men den har vist seg å være svært nyttig for de levende.

Effektiv medisin

Hvitløk har lenge vært brukt innen medisinen i behandling av syke. For mange hundre år siden anbefalte de greske legene Hippokrates og Dioskorides hvitløk for fordøyelsesbesvær, spedalskhet, kreft, sår og infeksjoner og hjerteproblemer. På 1800-tallet studerte den franske kjemikeren Louis Pasteur hvitløken og beskrev dens antiseptiske egenskaper. På 1900-tallet brukte den kjente misjonæren og legen Albert Schweitzer hvitløk i behandling av amøbedysenteri og andre sykdommer i Afrika. Da russiske leger gikk tom for moderne medisiner under den annen verdenskrig, brukte de hvitløk til å behandle skadede soldater. Dermed ble hvitløk kjent som russisk penicillin. I nyere tid har forskere undersøkt hvordan hvitløk kan ha en positiv virkning på blodomløpet og lymfesystemet.

Hvitløk er med andre ord en enestående vekst både hva næringsinnhold og medisinske egenskaper angår, og både lukten og smaken av hvitløk er helt unik. Hvor ble hvitløken først dyrket? Noen botanikere mener at den opprinnelig kom fra Sentral-Asia og derfra spredte seg over hele jorden. La oss se nærmere på et vakkert sted på den vestlige halvkule der hvitløken står høyt i kurs.

Dyrking av hvitløk i Constanza

Constanza-dalen i Den dominikanske republikk har et temperert klima. Denne dalen er omgitt av fjell, og den fruktbare jorden her får mye regn. Constanza er som skapt for dyrking av hvitløk.

I september eller oktober pløyer bøndene her åkrene sine og lager dype furer med cirka en meters mellomrom. På de kantene av jord som ligger mellom hver fure, lager de tre—fire grunnere furer hvor de skal plante hvitløken. Arbeiderne skiller feddene i hvitløken og legger dem i bløt i 30 minutter før de  setter dem ned i de små furene, som er klargjort for planting. Hvitløken vokser så i løpet av den milde vinteren.

Innhøstingen begynner i mars eller april. Arbeiderne drar opp de modne hvitløkplantene med roten og lar dem ligge i åkeren i fem—seks dager. Så samler de dem inn, skjærer av roten, bladene og toppen av blomsterstengelen og legger de rene løkene i åpne kasser som kalles cribas. Så lar de disse kassene stå ute i solen ett døgn for å tørke den innhøstede hvitløken. Når det er gjort, er den klar til å selges.

Liten løk, mye lukt

Hvis du setter deg til bords for å nyte en smakfull gryte eller en salat, merker du raskt om det er hvitløk i maten. Men hvorfor lukter ikke hvitløken så lenge feddene sitter i selve løken? Hvitløk inneholder sterke kjemikalier som er isolert helt til et fedd skjæres opp eller presses. Når du presser et hvitløkfedd, kommer enzymet alliinase i kontakt med et stoff som kalles alliin. Stoffene reagerer øyeblikkelig med hverandre, og det dannes allicin, som gir hvitløken dens særegne smak og lukt.

Når du tar en bit av en fersk hvitløk, er det som om allicinet eksploderer i munnen. Enten du liker det eller ikke, vil du snart være omgitt av hvitløklukt. Er det noe du kan gjøre for å redusere hvitløkånden? Du kan prøve å tygge en persilledusk eller en nellikspiker for å kamuflere den.

Husk at hvitløkånden i første rekke kommer fra lungene dine. Når du spiser hvitløk, blir allicinet tatt opp i blodbanen og ført til lungene. Når du puster ut, følger den skarpe duften med. Munnvann og persille tar med andre ord ikke bort hvitløkånden. Finnes det en virkelig god løsning på dette problemet? Egentlig ikke. Men hvis alle du er sammen med, også spiser hvitløk, er det kanskje ingen som vil merke det!

I mange land er det vanskelig å forestille seg mat uten hvitløk. Og selv der hvitløken vanligvis blir brukt i små mengder, er det mange som mener at hvitløkens fordeler langt oppveier dens ulemper.

[Bilde på side 23]

Innhøstet hvitløk blir tørket

[Bilde på side 23]

Constanza-dalen

[Bilde på side 23]

Hvorfor lukter hvitløk bare etter at den er presset?