Alle trenger et hjem

«Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter . . . bolig.» — Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 25.

MANGE omstreifende landarbeiderfamilier har i årenes løp slått seg ned i et område som de nå kaller sitt hjem. Det bor hundrevis av slike familier like utenfor byen på steder kalt parqueaderos, der man kan parkere en campingvogn for en billig penge. Slike grunnleggende tjenester som kloakkanlegg, pålitelig vannforsyning og søppeltømming er i beste fall mangelfulle eller kanskje til og med ikke-eksisterende. En journalist beskrev dette området som «et sted så usselt at [landarbeidere] har råd til å bo der».

For tre år siden, da myndighetene begynte å stenge en del av campingplassene, solgte noen av familiene campingvognen sin og flyttet inn i allerede overbefolkede hus, leiligheter og garasjer i sentrum av byen. Andre pakket bare sammen sakene sine og drog videre, på leting etter et nytt sted de kunne komme tilbake til etter hver høstonn — et sted de kunne kalle sitt hjem.

Ser du for deg et sted i Mellom- eller Sør-Amerika? Da tar du feil. Du finner disse campingplassene i nærheten av byen Mecca i det sørlige California, mindre enn en times kjøring øst for den velstående byen Palm Springs. Selv om det etter sigende skal være flere amerikanere enn noensinne som eier en bolig, og selv om familier i USA hadde en gjennomsnittsinntekt på omkring 260 000 kroner i 2002, regner man med at det fremdeles er mer enn fem millioner amerikanske familier som ikke har egnede boliger.

 Situasjonen er mye mer alvorlig i utviklingslandene. Trass i en rekke politiske, sosiale og religiøse initiativer blir den globale boligkrisen stadig verre.

En global krise

Det totale antall innbyggere i slumområdene rundt om i verden antas å overstige en milliard. Brasilianske urbaniseringseksperter frykter at de stadig voksende slumområdene der i landet — såkalte favelas — snart vil «bli større og mer folkerike enn de byene der de opprinnelig oppstod». I enkelte nigerianske byer bor mer enn 80 prosent av befolkningen i slumområder eller områder de har okkupert. FNs generalsekretær, Kofi Annan, sa i 2003: «Hvis det ikke blir truffet omfattende tiltak, vil antall slumbeboere verden over antagelig stige til omkring to milliarder i løpet av de neste 30 årene.»

Slik nøktern statistikk som dette forteller imidlertid lite om all den sorg og lidelse de uverdige boforholdene påfører verdens fattige. Ifølge FN mangler over halvparten av befolkningen i utviklingslandene grunnleggende sanitære bekvemmeligheter, en tredjedel har ikke tilgang til rent vann, en fjerdedel mangler en egnet bolig, og en femtedel har ikke tilgang til moderne helsetjenester. Folk flest i industrilandene ville ikke engang la kjæledyrene sine leve under slike forhold.

En universell rettighet

Egnede boforhold er allment akseptert som et grunnleggende menneskelig behov. Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som ble vedtatt av FN i 1948, sier at alle har rett til en rimelig levestandard, deriblant et tilfredsstillende sted å bo. Ja, alle trenger et skikkelig hjem.

Nesten 50 år senere, i 1996, vedtok en rekke land det som etter hvert ble kjent som FNs Habitat-agenda. Dette dokumentet beskriver konkrete forpliktelser landene har påtatt seg for å sørge for egnede boliger for alle. Deretter, den 1. januar 2002, forsterket FN disse forpliktelsene ytterligere ved å gi agendaen formell status som et fullverdig FN-program.

Det er et paradoks at noen av de rikeste landene har begynt å ta opp igjen tanken om å bygge kolonier på månen og utforske Mars, samtidig som stadig flere innbyggere i deres eget land ikke engang har råd til å skaffe seg en egnet bolig her på jorden. Hvordan blir du berørt av boligkrisen? Er det realistisk å tro at alle en dag vil ha sitt eget komfortable hjem?

[Uthevet tekst på side 4]

Mens noen land ser på mulighetene for å kolonisere månen, mangler mange av deres innbyggere en egnet bolig på jorden

 [Bilde på sidene 2 og 3]

EN ASIATISK FLYKTNINGFAMILIE.

I én by bor 3500 familier i provisoriske teltleirer og har et skrikende behov for vannforsyning og sanitæranlegg

[Rettigheter]

© Tim Dirven/Panos Pictures

[Bilde på side 4]

NORD-AMERIKA