Gull går aldri av moten

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

LANGT ute i den australske bushen trasker en gullgraver oppover et tørt elveleie. Solen står høyt på himmelen og brenner ham i ryggen. Svetten siver igjennom den støvete skjorten hans. Uten å la seg affisere holder han et fast tak om et langt metallskaft som er festet til en innretning på størrelse med en middagstallerken. Han svinger den toppmoderne metalldetektoren fram og tilbake over bakken. Dens elektromagnetiske felt trenger en meter ned i den steinete jorden. Hodetelefonene som han har på seg, mottar et signal fra metalldetektoren og gir fra seg en jevn, skarp pipelyd.

Plutselig begynner hjertet hans å slå fortere, idet den skarpe pipelyden går over i en dyp klikkelyd — et sikkert tegn på at detektoren befinner seg over metall. Han går ned på knærne og begynner å grave. Med en liten hakke graver han med raske tak i den harde jorden. Metallet kan jo være bare en rusten spiker. Det kan også være en gammel mynt. Men etter hvert som hullet blir dypere, søker øynene hans etter et glimt av gull.

Fortsatt gullfeber

Metodene for å finne gull er kanskje ikke de samme som før, men opp gjennom historien har menneskene med stor iherdighet lett etter dette skinnende, gule metallet. Ifølge World Gold Council er det faktisk i løpet av de siste 6000 år utvunnet mer enn 125 000 tonn gull. * Selv om oldtidens sivilisasjoner i Egypt, Ofir og Sør-Amerika var kjent for sin overflod av gull, er mer enn 90 prosent av alt det gullet som noen gang er blitt utvunnet, blitt utvunnet i løpet av de siste 150 årene. — 1. Kongebok 9: 28.

Det store gullrushet begynte i 1848, da det ble funnet gull på Sutters sagbruk ved American River i California i USA. En flom av håpefulle gullgravere strømmet plutselig til dette området. Alle som kom, drømte om å finne en formue begravd i den kaliforniske jord. Mange mislyktes, men noen få var utrolig heldige. Bare i 1851 ble det utvunnet 77 tonn fra gullfeltene i California alene.

Omtrent samtidig ble det oppdaget gull på den andre siden av jorden, i den nye kolonien Australia. Edward Hargraves, som hadde fått verdifull erfaring fra gullfeltene i California, kom til Australia og fant gull i en liten elv i nærheten av den lille byen Bathurst i New South Wales. I løpet av 1851 ble det  også oppdaget store forekomster i Ballarat og Bendigo i delstaten Victoria. Da nyheten om disse oppdagelsene spredte seg, begynte gullfeberen. Noen av dem som kom, var profesjonelle gruvefolk. Men mange var gårdsarbeidere eller kontorarbeidere som aldri før hadde brukt en gullgraverhakke. En lokalavis på den tiden beskrev tilstanden i én gullgraverby: «Bathurst har gått helt fra konseptene igjen. Gullfeberens delirium er tilbake i økt styrke. Menn treffes, stirrer dumt på hverandre, snakker usammenhengende tøv og lurer på hva som vil skje videre.»

Hva skjedde videre? En befolkningseksplosjon. Innen 1861 var Australias befolkning blitt fordoblet fordi optimistiske gullgravere fra alle verdenshjørner strømmet til landet. Det ble oppdaget gull i forskjellige mengder over hele kontinentet. Når ett gullrush roet  seg, begynte et annet. Bare i 1856 utvant australske gullgravere 95 tonn gull. Så, i 1893, begynte gullgravere å hente fram gull fra bakken nær Kalgoorlie-Boulder i Vest-Australia. Siden den gang er over 1300 tonn blitt utvunnet fra det som blir beskrevet som «de mest innholdsrike to og en halv kvadratkilometerne av gullholdig jord i verden». Det utvinnes fortsatt gull i dette området, som nå har verdens dypeste dagbrudd for utvinning av gull — en menneskelaget kløft som er nesten 2 kilometer bred, 3 kilometer lang og over 400 meter dyp!

I dag er Australia verdens tredje største gullprodusent. Industrien gir arbeid til 60 000 personer, og det utvinnes omkring 300 tonn gull i året, verdt fem milliarder australske dollar. USA er verdens nest største gullprodusent. Men Sør-Afrika har i mer enn hundre år vært verdens ledende gullprodusent. Nesten 40 prosent av alt gull som noen gang er blitt utvunnet, kommer fra det landet. Verden over blir over 2000 tonn gull hentet fram hvert år. Hva skjer med alt dette verdifulle metallet?

Velstand og skjønnhet

Noe gull blir fortsatt brukt til å lage mynter. Perth myntfabrikk i Vest-Australia er nå en av verdens hovedprodusenter av denne type valuta. Disse myntene er ikke i vanlig omløp, men kjøpes av samlere. I tillegg er omkring en fjerdedel av alt det gullet  som noen gang er blitt utvunnet, gjort om til gullbarrer — solide blokker med håndgripelig rikdom — og låst inne i bankhvelv. USA oppbevarer det meste av verdens gullbarrer i sine bankhvelv.

For tiden blir omkring 80 prosent av det gullet som utvinnes hvert år — cirka 1600 tonn — brukt til smykker. USA er kanskje det landet som har mest gull i banken, men når smykker blir tatt med i beregningen, er India det landet som har den største mengden gull innenfor sine grenser. I tillegg til at gullet er verdifullt og vakkert, har dette bløte metallet egenskaper som gjør at det kan brukes på mange forskjellige måter.

Et gammelt metall i moderne bruk

Faraoene i det gamle Egypt visste antagelig at gull ikke korroderer, og av den grunn brukte de det til å lage sine dødsmasker. Noe som vitner om gullets holdbarhet, var det arkeologene fant da de avdekket graven til farao Tut-ankh-Amon flere tusen år etter hans død. Den unge kongens dødsmaske av gull var ikke anløpt, og fargen var fortsatt skinnende gul.

Gull bevarer sin glans fordi vann og luft — som ødelegger andre metaller, som jern — ikke virker på det. Fordi gull ikke korroderer og har en enestående evne til å lede elektrisitet, er det ideelt til bruk i elektroniske komponenter. Hvert år blir omkring 200 tonn gull brukt i framstillingen av TV-er, videospillere, mobiltelefoner og cirka 50 millioner datamaskiner. I tillegg har CD-er av høy kvalitet et tynt lag med slitesterkt gull for å sikre pålitelig lagring av data.

Tynn film av gull har uvanlige egenskaper. Tenk over metallets reaksjon på lys. Når gull blir bearbeidet til svært tynne blad, blir det gjennomsiktig. Når det er så tynt, går grønne lysbølger igjennom det, mens infrarødt lys blir reflektert. Vinduer som er dekket med gull, slipper igjennom lys, men reflekterer varme. Derfor er vinduene på cockpiten i moderne fly dekket med gull, slik vinduene på mange nye kontorbygninger også er. Og tykkere gullfolie blir lagt rundt ømtålige deler av romfartøy, noe som effektivt beskytter dem mot intens stråling og varme.

Gull er også svært motstandsdyktig mot bakterier. Derfor bruker tannleger det til å reparere eller erstatte ødelagte tenner. I den senere tid har gull vist seg å være et ideelt materiale å bruke til kirurgiske implantater, for eksempel stent — små nettingsylindere som settes inn i kroppen for å forsterke skadede vener eller arterier.

I betraktning av gullets allsidighet, verdi og skjønnhet vil gullgravere uten tvil fortsette å lete overalt på jorden etter dette attraktive metallet.

[Fotnote]

[Ramme på side 25]

Hvor finner man gull?

▪ Bergarter: Gull finnes i små mengder i alle vulkanske bergarter. Enkelte steder på jorden inneholder bergartene nok gull til at det lønner seg for firmaer å grave ut og knuse malmen og kjemisk fjerne metallet fra den. Malm av høy kvalitet inneholder bare omkring 30 gram gull for hvert tonn med stein.

▪ Årer: En sjelden gang blir gull funnet i lag eller årer presset inn mellom lag av kvarts.

▪ Elver: Over tid blir gullførende årer som utsettes for sol, regn og vind, brutt ned og frigjør gull som så hoper seg opp i bekker og elver som bittesmå korn eller flak. Dette kalles alluvialt gull, eller vaskegull.

▪ Jordoverflaten: Gullklumper med merkelige fasonger som ser ut til å dannes tilfeldig i jordens overflate, kalles nuggets. Disse klumpene kan noen ganger ha imponerende størrelser. Den største nugget som noen gang er blitt funnet i Australia, ble kalt The Welcome Stranger, og den veide omkring 70 kilo! Den ble funnet i 1869 i delstaten Victoria. Særlig store nuggets er kjent fra Australia, for det er der man har funnet 23 av de 25 største nuggets som det er blitt rapportert om. I Australia i dag er nuggets, som kan være så små som fyrstikkhoder, sjeldnere enn diamanter av edelstenskvalitet.

[Ramme/bilde på side 27]

Hvordan virker en metalldetektor?

De viktigste bestanddelene i en metalldetektor er vanligvis to spoler med metalltråd. Det sendes elektrisitet gjennom den ene spolen, noe som skaper et elektromagnetisk felt. Hvis metalldetektoren blir ført over en gjenstand av metall, for eksempel en gullnugget, framkaller den et svakt magnetfelt i den gjenstanden. Den andre spolen i metalldetektoren oppfatter dette svake magnetfeltet og signaliserer til operatøren ved hjelp av et lys, et måleinstrument eller en lyd.

[Bilder på side 25]

Gullrushet på midten av 1800-tallet:

1. Sutters sagbruk, California;

2. Bendigo Creek, Victoria, Australia;

3. Golden Point, Ballarat, Victoria, Australia

[Rettigheter]

1: Library of Congress; 2: Gold Museum, Ballarat; 3: La Trobe Picture Collection, State Library of Victoria

[Bilder på side 26]

Moderne bruk av gull

CD-er av høy kvalitet har et tynt lag med gull

Gullfolie brukes på romfartøyer

Gull brukes på mikrobrikker

Gullbelagte metalltråder har en enestående evne til å lede elektrisitet

[Rettigheter]

NASA photo

Carita Stubbe

Med tillatelse av Tanaka Denshi Kogyo

[Bilde på side 26]

Verdens dypeste dagbrudd for utvinning av gull, Kalgoorlie-Boulder, Vest-Australia

[Rettigheter]

Med tillatelse av Newmont Mining Corporation

[Bilderettigheter på side 24]

Brasil Gemas, Ouro Preto, MG