Hva ligger bak boligkrisen?

SPILL AV

Hva ligger bak boligkrisen?

I UTKANTEN av en afrikansk storby bor den 36 år gamle Josephine sammen med sine tre sønner, som er i alderen seks til elleve år. For å ha noe å leve av samler hun tomme plastbokser, som hun selger til et gjenvinningsanlegg i nærheten. Ved å utføre dette slitsomme arbeidet tjener hun snaut 13 kroner om dagen. Hun kan knapt nok kjøpe mat til familien og betale for sønnenes skolegang med et slikt beløp.

Etter dagens arbeid vender hun tilbake til det hun er nødt til å kalle sitt hjem. Veggene består av soltørkede jordblokker og leire som holdes sammen av tynne kvister. Løse, rustne jernplater, sammen med blikkplater og presenninger, fungerer som tak. Steiner, trebiter og gamle metallplater er stablet sammen på toppen for å holde taket på plass når det blåser kraftig. «Døren» og «vinduet» består av istykkerrevne striesekker, som ikke gir noen ordentlig beskyttelse mot dårlig vær — langt mindre mot eventuelle ubudne gjester.

Men selv denne beskjedne boligen tilhører egentlig ikke henne. Josephine og barna hennes lever i konstant frykt for å bli kastet ut. Den tomten som boligen deres står på, skal brukes til utvidelse av en vei i nærheten. Beklageligvis finner man lignende situasjoner i mange land rundt om i verden.

Et usunt hjem

Robin Shell, som har en ledende stilling i et internasjonalt bolighjelpsprogram, sier: «I fattigkvarterer skammer barna seg over familiens hus, . . . familiemedlemmene er stadig plaget av sykdom, og . . . de vet aldri når en myndighetsperson eller en husvert kan komme og rive ned [huset].»

Under slike forhold er foreldre hele tiden bekymret for barnas helse og sikkerhet. I stedet for å kunne arbeide for å finne en vei ut av uføret er mange foreldre nødt til å vie det meste av sin tid og sine krefter til kampen for å dekke barnas grunnleggende behov — behovene for mat, hvile og husly.

En utenforstående vil kanskje mene at de fattige må kunne bedre sin situasjon hvis de viser mer initiativ. Men å si til folk at de ganske enkelt skal ta seg selv i nakken, er ikke det som trengs. Boligkrisen er forbundet med dyptgripende faktorer som ligger utenfor den enkeltes kontroll. Forskere trekker fram befolkningsøkning, rask urbanisering, naturkatastrofer, politisk kaos og vedvarende fattigdom som de viktigste årsakene. Disse kreftene tar strupetak på mange av verdens fattige.

Befolkningspresset

Det er alminnelig antatt at det hvert år må skaffes boliger til ytterligere 68 til 80 millioner mennesker på verdensbasis. Ifølge FNs befolkningsfond passerte verdens befolkning 6,1 milliarder i 2001 og ventes å komme opp i mellom 7,9 og 10,9 milliarder innen 2050. Enda mer tankevekkende er det at 98 prosent av denne økningen ventes å finne sted i utviklingslandene. Disse overslagene representerer i seg selv en formidabel utfordring for boligsektoren. Men noe som gjør utfordringen enda større, er at det i de fleste land er de områdene som allerede er overbefolkede, som har den største befolkningsøkningen.

Ubønnhørlig urbanisering

Store byer — som New York, London og Tokyo — blir gjerne betraktet som livskraftige symboler på et lands økonomiske vekst. Som følge av det er det hvert år tusener av mennesker fra landsbygda som strømmer til byene, der det ser ut til at «gresset er grønnere». De fleste kommer for å skaffe seg utdannelse og arbeid.

Kina er et land som opplever rask økonomisk vekst. En rapport anslår at det som følge av det må skaffes til veie over 200 millioner nye boliger de neste tiårene bare i de større byområdene. Det er nesten dobbelt så mange boliger som det for tiden finnes i hele USA. Hvilket boligbyggeprogram kan holde tritt med en slik etterspørsel?

Ifølge Verdensbanken får «byene i utviklingslandene hvert år omkring 12 til 15 millioner flere husstander, noe som krever et tilsvarende antall nye boliger». Siden det ikke finnes nok boliger til en overkommelig pris, blir de fattige i byene tvunget til å finne husly der de kan, ofte på steder der ingen andre vil bo.

Naturkatastrofer og politisk kaos

Fattigdom har tvunget mange til å bosette seg på steder som ligger utsatt til for oversvømmelser, leirskred og jordskjelv. Det anslås for eksempel at det i Caracas i Venezuela er over en halv million mennesker som «bor i områder som de har okkupert i bratte skråninger der det stadig forekommer jordskred». Tenk også på industrikatastrofen i Bhopal i India, der flere tusen mennesker mistet livet og mange flere ble skadet. Hvorfor rammet denne ulykken så mange? Hovedårsaken var at en slumbebyggelse i nærheten hadde vokst så mye at den ene enden av den bare befant seg fem meter fra fabrikkens eiendom.

Politisk kaos, for eksempel i form av borgerkriger, er også i økende grad årsak til boligproblemer. En menneskerettighetsgruppe utgav i 2002 en rapport som pekte på at det kan ha vært så mange som 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig landsbyboere, som ble fordrevet fra sine hjem i det sørøstlige Tyrkia under indre uroligheter i årene 1984 til 1999. Mange av dem ble nødt til å finne husly der de kunne, noe som ofte betydde at slektninger og naboer trengte seg sammen i provisoriske boliger, i leide losjier, i uthus eller på byggeplasser. En gruppe familier skal ha bodd i stallbygninger, med 13 eller flere personer pr. rom, der de brukte et kommunalt toalett og bare hadde en enslig vannkran på gårdsplassen. «Vi vil ha slutt på denne tilværelsen,» sa en av flyktningene. «Vi bor på et sted bygd for dyr.»

Økonomisk stagnasjon

Til slutt må det nevnes at sammenhengen mellom boforhold og dårlig økonomi neppe kan overvurderes. Ifølge den tidligere nevnte rapporten fra Verdensbanken var det i 1988 etter sigende 330 millioner byboere i utviklingslandene som var fattige, en situasjon som man ikke ventet ville forandre seg særlig mye i årene som kom. Når folk er for fattige til å skaffe seg slike grunnleggende ting som mat og klær, hvordan kan de da ha råd til å leie eller bygge et skikkelig hus?

Høye renter og inflasjon gjør at mange familier ikke kan betjene et banklån, og skyhøye utgifter til offentlige tjenester gjør det vanskelig for folk å bedre sin økonomi. I noen land er arbeidsledigheten så høy som 20 prosent, og når man ikke har arbeid, er det nærmest umulig å få endene til å møtes.

På grunn av disse og andre faktorer er flere hundre millioner mennesker i alle deler av verden blitt nødt til å godta en lav boligstandard. Folk bor i gamle busser, skipscontainere og pappesker. De bor under trapper, presenninger og kasserte planker. Selv på forlatte industritomter har noen slått seg ned.

Hvilke tiltak er satt i verk?

Engasjerte enkeltpersoner, organisasjoner og regjeringer gjør allerede en betydelig innsats for å bøte på boligmangelen. I Japan er det opprettet flere etater som skal bidra til at det blir bygd rimelige boliger. Et boligprogram som ble satt i gang i Sør-Afrika i 1994, har ført til at det er blitt bygd over en million fireroms hus. I Kenya er målet for en ambisiøs boligpolitikk å bygge 150 000 boliger i byområder og dobbelt så mange i landdistrikter hvert år. Andre land, for eksempel Madagaskar, har gjort en innsats for å finne fram til byggemetoder som fører til at det blir bygd rimelige boliger.

Flere internasjonale organisasjoner, for eksempel UN-Habitat (FNs bosettingsprogram), er blitt opprettet for å vise at verden er opptatt av å «forebygge og bøte på problemer som skriver seg fra omfattende byvekst». Ikke-kommersielle og ikke-statlige organisasjoner prøver også å hjelpe til. Én ikke-kommersiell organisasjon har hjulpet over 150 000 husstander i forskjellige land til å heve sin boligstandard til et akseptabelt nivå. Den anslår at den innen utgangen av 2005 vil ha hjulpet en million mennesker til å skaffe seg en enkel, egnet og rimelig bolig.

Mange av disse organisasjonene har utarbeidet lett tilgjengelig, praktisk informasjon for å hjelpe folk med lav boligstandard til å gjøre det beste ut av situasjonen eller kanskje også forbedre den. Hvis du har behov for hjelp, kan du dra full nytte av disse tiltakene. Det er også mange grunnleggende skritt du kan ta for å hjelpe deg selv. — Se rammen «Boligens innvirkning på helsen» på side 7.

Uansett om du kan forbedre din personlige situasjon eller ikke, er det lite håp om at noen enkeltperson eller menneskelig organisasjon skal kunne få bukt med de globale kreftene som skaper denne krisen. Det internasjonale samfunnet sakker stadig mer akterut i forhold til den sterke og voksende etterspørselen etter økonomisk utvikling og humanitær hjelp. Hvert år fødes millioner av barn inn i fattigdommens onde sirkel. Finnes det noe virkelig håp om en varig løsning?

[Ramme på side 7]

BOLIGENS INNVIRKNING PÅ HELSEN

Ifølge Verdens helseorganisasjon bør et hus generelt sett være utstyrt med disse tingene for at beboerne skal ha god helse:

▪ Et godt tak som holder regnet ute

▪ Solide vegger og dører som beskytter mot dårlig vær, og som holder dyr ute

▪ Netting foran vinduer og dører for å holde insekter ute, spesielt mygg

▪ Avskjerming hele veien rundt for å beskytte veggene mot direkte sollys i varmt vær

[Ramme/bilder på side 8]

TRADISJONELLE HUS PÅ DEN AFRIKANSKE LANDSBYGDA

I mange år var det afrikanske landskapet prydet av tradisjonelle hus. Disse husene hadde forskjellig størrelse og form. Noen folkegrupper, for eksempel kikuyu og luo i Kenya, foretrakk sirkelformede vegger og et kjegleformet stråtak. Andre, deriblant masaiene i Kenya og Tanzania, bygde hus som var mer rektangulære. I kystområdene i Øst-Afrika hadde noen av husene et stråtak som gikk helt ned til bakken, og som lignet en maurtue.

Siden mange av de byggematerialene som ble brukt i slike hus, var lett tilgjengelige, var det få boligproblemer. Det var enkelt å skaffe seg jord og leire. Og siden det var mye skog i nærheten, var det lett å få tak i tømmer, gress, strå og bambusblad. Så uansett hvor fattig en familie var, var det vanligvis mulig for den å bygge seg et hus.

Slike hus hadde selvfølgelig også sine ulemper. Siden de fleste takene var laget av brennbare materialer, var de svært utsatt for brann. En ubuden gjest kunne dessuten lett ta seg inn i huset ved ganske enkelt å grave et hull i veggen. I mange områder blir derfor tradisjonelle afrikanske hus etter hvert byttet ut med mer holdbare boliger.

[Rettigheter]

Kilde: African Traditional Architecture

Hytter: Gjengitt med tillatelse av Bomas of Kenya Ltd - A Cultural, Conference, and Entertainment Center

[Bilde på side 5]

EUROPA

[Rettigheter]

[Bilde på side 6]

AFRIKA

[Bilde på side 6]

SØR-AMERIKA

[Bilde på side 7]

SØR-AMERIKA

[Bilde på side 7]

ASIA

[Bilderettigheter på side 6]

[Bilderettigheter på side 7]

VÅKN OPP!