Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Barn på TV-avvenning

I en undersøkelse som foregikk over fem måneder, og som omfattet 16 førskoler i staten New York, kom det fram at når man gav barn enkle oppgaver som alternativer til TV-titting, «ble den tiden de brukte til å se på TV, redusert med tre timer pr. uke,» melder The New York Times. Barna ble oppmuntret til å lese og å gjøre slike ting som å lage spisebrikker til familiemåltidene og skilt med teksten «Ikke se på TV!» til hvert TV-apparat i hjemmet. Barna selv kom også med forslag til andre ting de kunne gjøre når de ikke så på TV eller video. Foreldre ble oppfordret til å lese fortellinger for barna sine hver dag og til å slå av TV-en under måltidene. To ganger i løpet av den tiden undersøkelsen varte, skulle familiene ha en TV-fri uke. Dr. Barbara Dennison, som ledet undersøkelsen, sa at foreldre ikke trenger å føle at det er umulig å kvitte seg med dårlige TV-vaner, og at «barn er overraskende åpne for alternativer».

Tobakk skadelig for hele kroppen

«Det er ikke bare røykernes lunger og arterier som blir skadet; alt vev i kroppen blir skadet,» melder New Scientist. En rapport utgitt av den amerikanske helsedirektøren, Richard H. Carmona, regner opp en lang rekke sykdommer som er blitt knyttet til bruken av tobakk, deriblant lungebetennelse, leukemi, grå stær, tannkjøttsykdom og kreft i nyrene, livmorhalsen, magen og bukspyttkjertelen. «Vi har i mange tiår visst at det er skadelig å røyke, men denne rapporten viser at det er enda verre enn vi var klar over,» sier Carmona. «Giftstoffer i sigarettrøyken kommer til overalt hvor blodet strømmer.» Når det gjelder dem som tror at de kan unngå skadevirkningene ved å gå over til sigaretter med lavere innhold av tjære og nikotin, sier Carmona: «Det finnes ingen ’trygg’ sigarett, enten man kaller den ’mild’, ’ekstra mild’ eller noe annet.» Røykere dør vanligvis 13—14 år tidligere enn ikke-røykere, påpekte han. «Røyking forårsaker sykdom i nesten hvert eneste organ i kroppen på ethvert stadium i livet,» sier Carmona, ifølge The New York Times.

Våpen smidd om til lekeapparater

I Brasil startet man i fjor en kampanje for å få ned antall våpen blant befolkningen. For hvert enkelt våpen som ble levert inn frivillig, ble det utbetalt fra 200 til 600 kroner. Nettavisen Folha Online skriver at det fra juli til og med desember 2004 ble samlet inn flere enn 200 000 våpen i landet. Våpen som ble samlet inn i delstaten São Paulo, ble klemt i stykker, presset sammen, smeltet om og deretter omdannet til lekeapparater som ble plassert i en bypark. Parken har nå en dumpehuske, en sklie og noen husker, alt laget av de resirkulerte våpnene. Justisminister Márcio Thomaz Bastos sa: «Et av de viktigste formålene med kampanjen er å fremme en fredskultur.»

Færre nonner

«Stadig færre kvinner i Argentina ønsker å bli nonner,» meldte Buenos Aires-avisen Clarín i 2004. Den tilføyde: «De fire siste årene har antall nonner gått ned med 5,5 prosent, fra 9113 i 2000 til 8612 i år. Nedgangen er større — nesten 36 prosent — hvis man sammenligner med 1960, da det var 13 423 nonner.» Blant de grunnene som ble oppgitt for nedgangen, var «det lite tiltalende bildet folk har av religiøse kall» og at mange er «redd for å forplikte seg til å være nonne resten av livet». Antall prester gikk ned i den samme perioden. «Mange mener at det vil bli en enda større nedgang i årene som kommer,» skrev Clarín, «og alle er enige om at dette er et verdensomfattende fenomen.»

Eldreomsorg på cruiseskip

Utgiftene til eldreomsorg har steget så mye at noen mener at eldre mennesker like gjerne kan bo på et cruiseskip som på et bo- og servicesenter. Ifølge en artikkel i Journal of the American Geriatrics Society «er det likhetstrekk mellom cruiseskip og bo- og servicesentre når det gjelder fasiliteter, utgifter pr. måned og mange andre ting». Mange cruiseskip tilbyr faktisk tjenester de eldre ikke alltid får tilbud om på bo- og servicesentre. Det kan omfatte tilgang til lege 24 timer i døgnet, at noen følger dem til alle måltider, husarbeid og vaskeritjenester. Andre fordeler består blant annet i spenningen ved å reise og muligheten til å treffe andre mennesker. Artikkelen sier også at «flere ville ønske å ’besøke bestemor’ hvis hun bodde på et cruiseskip».

Panikkangst

«De som lider av panikkangst, kan få anfall når som helst, også om natten. De kan våkne av slike symptomer som brystsmerter, kortpustethet, intens frykt, kvelningsfornemmelser, svetting og en sterk trang til å flykte,» melder avisen Vancouver Sun. En nyere rapport basert på intervjuer med 36 894 personer tyder på at 3,7 prosent av Canadas befolkning fra 15 år og oppover, eller omkring en million mennesker, rammes av denne lidelsen. Det var flere kvinner (4,6 prosent) enn menn (2,8 prosent) som sa at de hadde hatt et panikkanfall. «Det er nesten dobbelt så stor sannsynlighet for» at de som har panikkangst, «vil bruke alkohol som et middel til å hanskes med den vanskelige situasjonen, og tre ganger så stor sannsynlighet for at de vil røyke mer enn dem som ikke har denne lidelsen,» skriver avisen. Det som er positivt, er at nesten 70 prosent av dem som er rammet, søker legehjelp. Ifølge rapporten tror dr. Jacques Bradwejn, som er leder for psykiatrisk avdeling ved Ottawa universitet, at selv om det kan være genetiske og biologiske faktorer som forårsaker lidelsen, kan anfall av panikkangst «utløses av stressende hendelser i livet».

Den største matskandalen

Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) dør omkring fem millioner barn hvert år som følge av sult, melder den italienske avisen Corriere della Sera. Rapporten fra FAO viser at det verden over er 852 millioner mennesker som ikke har nok mat — 815 millioner i de minst utviklede landene, 28 millioner i andre utviklingsland og 9 millioner i industriland. Rapporten viser til en erklæring som ble undertegnet av representanter fra 110 nasjoner som i 2004 var til stede ved et toppmøte om sult. Møtet ble holdt ved FNs hovedkontor i New York. I erklæringen het det blant annet: «Den største skandalen er ikke at det finnes sult, men at sulten vedvarer selv når vi har midlene til å få slutt på den.»