Alkoholmisbruk og helsen

«Santé!» «Salute!» «Za vashe zdorovye!» «Chuc suc khoe!» Enten du er i Frankrike, Italia, Russland eller Vietnam, er det gjerne vanlig at man sier noe sånt som dette når man tar en drink: «For helsen!» Men paradoksalt nok er det millioner av mennesker som drikker seg til døde.

ALKOHOLMISBRUK er et sammensatt problem; det omfatter risikofylt bruk, skadelig bruk og avhengighet. Risikofylt bruk defineres av WHO som «et drikkemønster som medfører risiko for skader» av fysisk, psykisk eller sosial art. Det innebærer å drikke mer enn helsemyndighetene anbefaler eller loven tillater. Skadelig bruk, som er synonymt med alkoholmisbruk, innebærer at man drikker så mye at det fører til fysisk eller mental skade,  men at man ennå ikke har utviklet avhengighet. Avhengighet er blitt beskrevet som «tap av evnen til å avstå fra å drikke». En person som er avhengig av alkohol, må ha alkohol. Han fortsetter å drikke til tross for de problemene det medfører, og får abstinenssymptomer hvis han ikke får alkohol.

Uansett alder, kjønn eller nasjonalitet er du ikke unntatt fra farene hvis du har lagt deg til et risikofylt drikkemønster. Hva er det egentlig alkohol gjør med kroppen? Hvilke helsefarer medfører det å drikke for mye? Og hva blir generelt regnet for å være et trygt alkoholforbruk?

Farlig for sinnet

Etanol, den kjemiske forbindelsen som finnes i de fleste alkoholholdige drikker, er en nervegift — altså et stoff som kan skade eller ødelegge nervesystemet. En som er full, er faktisk forgiftet. I store mengder forårsaker etanol koma og død. I Japan krever ikkinomi, å helle i seg store mengder alkohol, mange studenters liv hvert år. Kroppen er i stand til å bryte ned etanol til ufarlige stoffer, men dette skjer ikke umiddelbart. Hvis man drikker alkohol raskere enn kroppen klarer å bryte den ned, vil etanolen hope seg opp i kroppen og påvirke hjernefunksjonen. På hvilken måte?

Tale, syn, koordinasjon, tanker og oppførsel er alt sammen forbundet med en utrolig sammensatt rekke kjemiske reaksjoner i hjernens nevroner, eller nerveceller. Etanol endrer disse reaksjonene, slik at funksjonen til enkelte nevrotransmittere, kjemiske forbindelser som overfører signaler mellom nevronene, blir hemmet eller forsterket. Informasjonsstrømmen i hjernen blir da endret, slik at hjernen ikke fungerer normalt. Det er derfor en som drikker for mye, snøvler, ser uklart, blir ustø og får mindre hemninger — alt sammen vanlige symptomer på beruselse.

 Når kroppen utsettes for alkohol over lengre tid, tilpasser hjernen seg slik at den motvirker den giftige effekten av etanol og kan fungere normalt. Dette fører til toleranse, som innebærer at den samme mengde alkohol får mindre effekt enn tidligere. Avhengighet oppstår når hjernen er blitt så vant til alkohol at den ikke kan fungere normalt uten alkohol. Kroppen er da avhengig av alkohol for å opprettholde sin kjemiske balanse. Når en som er avhengig, ikke får alkohol, blir kjemien i hjernen ustabil, og han får abstinenssymptomer, slik som nervøsitet, skjelving og kanskje til og med krampeanfall.

I tillegg til at alkohol virker inn på den kjemiske balansen i hjernen, kan alkoholmisbruk føre til at hjerneceller svekkes eller dør, slik at hjernens struktur endres. Avhold fra alkohol kan delvis bøte på den skaden som er skjedd, men noen skader ser ut til å være uopprettelige, noe som innebærer at hukommelsen og andre kognitive (erkjennelses- og tankemessige) funksjoner blir svekket. Hjerneskade forekommer ikke bare ved lang tids bruk av alkohol. Forskerne mener at selv relativt korte perioder med alkoholmisbruk kan være skadelig.

Leverskader og kreft

Leveren spiller en viktig rolle når det gjelder å forbrenne næringsstoffer, bekjempe infeksjoner, regulere blodomløpet og fjerne giftstoffer, alkohol innbefattet, fra kroppen. Ved langvarig utsettelse for alkohol blir leveren skadet. Slik skade har tre stadier. I det første stadiet fører nedbrytingen av etanol til at forbrenningen av fett reduseres, slik at fettet hoper seg opp i leveren. Dette kalles leversteatose, eller fettlever. Etter hvert vil det oppstå hepatitt, kronisk leverbetennelse. I tillegg til at alkohol kan forårsake hepatitt direkte, ser det ut til at alkohol gjør kroppen mindre motstandsdyktig mot hepatitt B og C. * Hvis betennelsen ikke behandles, vil levercellene briste og dø. Som om ikke dette var nok, virker det  som alkohol framskynder kroppens naturlige nedbryting av celler, kalt apoptose.

Det siste stadiet er cirrhose, skrumplever. Etter lengre tids betennelse og celledød får leveren uhelbredelige arr. Etter hvert mister den sin svampaktige konsistens og blir knutete. Til slutt hindrer arrvev blodsirkulasjonen i leveren. Den svikter, og man dør.

Alkohol påvirker også leveren på en annen, mer snikende måte — leverens evne til å bekjempe kreftframkallende stoffer blir svekket. I tillegg til at kroppen blir mer utsatt for leverkreft, øker også risikoen betydelig for å utvikle kreft i munnhulen, svelget, strupen og spiserøret. Alkohol påvirker også slimhinnene i munnhulen, slik at kreftframkallende stoffer i tobakk lettere kan trenge igjennom. Dette øker kreftfaren for røykere som drikker. Kvinner som drikker alkohol hver dag, løper større risiko for å få brystkreft. Ifølge en studie var risikoen for å utvikle brystkreft 69 prosent høyere blant dem som drakk tre eller flere alkoholenheter pr. dag, enn blant dem som ikke drakk i det hele tatt.

Forgiftet før fødselen

En spesielt tragisk konsekvens av alkoholmisbruk er den effekten dette kan ha på et ufødt barn. «Alkohol er mye mer skadelig for et foster enn noe annet stoff som blir misbrukt,» skriver avisen International Herald Tribune. Når en gravid kvinne drikker alkohol, får fosteret også i seg alkohol, og alkoholens giftvirkning er spesielt ødeleggende på det tidlige stadiet i fosterets utvikling. Alkohol forårsaker ubotelig skade på fosterets sentralnervesystem. Nevroner utvikler seg ikke riktig. Celler ødelegges eller utvikler seg på feil sted.

Resultatet, føtalt alkoholsyndrom (FAS), er den vanligste årsaken til psykisk utviklingshemning hos nyfødte. Barn som er rammet av FAS, kan ha svekkede åndsevner, problemer med å lære språk, atferdsvansker og nedsatt syn og hørsel. Noen utvikler seg sent psykisk og fysisk, og de kan være hyperaktive. Mange FAS-barn har også karakteristiske misdannelser i ansiktet.

Barn av mødre som drakk selv moderate mengder alkohol under svangerskapet, kan også få visse funksjonshemninger, blant annet atferds- og lærevansker. «Du behøver ikke å være alkoholiker for å skade barnet  ditt,» forklarer professor Ann Streissguth ved Washington universitet. «Du trenger bare å drikke tilstrekkelig mens du er gravid.» En melding fra det franske nasjonale institutt for helse og medisinsk forskning sier: «Oppsugningen av alkohol er skadelig under hele svangerskapet, og det er aldri blitt fastslått noen minimumsmengde som ikke innebærer noen risiko.» Med andre ord er det best for kvinner som er gravide, eller som planlegger å bli det, ikke å drikke alkohol i det hele tatt. *

Et trygt alkoholforbruk

De helserisikoene som er nevnt ovenfor, er på ingen måte en fullstendig oversikt. En artikkel i bladet Nature i 2004 pekte på at «selv små mengder alkohol øker risikoen for skader og for å pådra seg rundt 60 sykdommer». I lys av dette kan man spørre: Hva er et trygt alkoholforbruk? Millioner av mennesker verden over unner seg trygt en drink fra tid til annen. Nøkkelen til god helse er moderasjon. Men hva innebærer egentlig moderasjon? De fleste vil hevde at de har et moderat forbruk, kanskje ved å argumentere med at så lenge de ikke blir fulle eller avhengige av alkohol, er det ikke noe problem. Likevel har hver fjerde mann i Europa et alkoholforbruk som kan betegnes som risikofylt.

Forskjellige kilder definerer moderat forbruk som et inntak på 20 gram ren alkohol pr. dag for menn, det vil si snaut to alkoholenheter, og 10 gram for kvinner. Franske og britiske helsemyndigheter anbefaler en «fornuftig grense» på tre alkoholenheter daglig for menn og to for kvinner. Det amerikanske institutt for alkoholmisbruk og alkoholisme anbefaler videre at «de som er over 65 år, begrenser sitt alkoholforbruk til én alkoholenhet pr. dag». * Det er viktig å huske at vi alle reagerer forskjellig på alkohol. I noen tilfeller kan selv disse nedre grensene være for høye. Blant annet kan «moderate mengder alkohol være skadelig for folk med stemningslidelser eller angstnevroser,» sies det i den tiende spesielle rapporten til den amerikanske kongressen om alkohol og helse. Alder, sykehistorie og fysikk er faktorer som må tas i betraktning. — Se rammen «Å begrense risikoen».

Hva slags hjelp er tilgjengelig for dem som misbruker alkohol? Den neste artikkelen vil besvare dette spørsmålet.

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på side 5]

HVA MED EN DRINK FØR MAN KJØRER?

Nesten helt siden bilen ble oppfunnet, har det eksistert lover mot det å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Danmark var det første landet som innførte en slik lov. Det var i 1903. Norge og Sverige fikk tilsvarende lover i henholdsvis 1912 og 1920.

Hvis du drikker på tom mage, vil alkoholnivået i blodet stige til sitt høyeste nivå etter cirka en halv time. I motsetning til hva mange tror, blir man ikke fortere edru ved å drikke kaffe, trekke frisk luft eller drive med fysisk trening. Det eneste du kan gjøre for å få alkoholen ut av kroppen, er å ta tiden til hjelp. Vær oppmerksom på at én alkoholenhet, enten det dreier seg om en standard enhet vin, øl eller sprit, inneholder omtrent samme mengde ren alkohol. *

Selv små mengder alkohol kan svekke dine kjøreferdigheter. Alkohol påvirker synet. Veiskilt virker mindre. Sidesynet og evnen til å bedømme avstand og til å fokusere på ting lenger framme reduseres. Hjernens evne til å bearbeide informasjon blir svekket, og det samme blir reaksjonsevnen og koordineringsevnen.

Hvis du blir utsatt for en ulykke, vil du sannsynligvis få større skader dersom du er alkoholpåvirket, enn du ville ha fått hvis du hadde vært edru. I tillegg er sjansene for å overleve en eventuell akutt operasjon etter ulykken mindre på grunn av alkoholens virkning på hjertet og blodomløpet. «I motsetning til hva mange vanligvis tror, rammer de fleste dødsulykker i trafikken der alkohol er inne i bildet, de påvirkede sjåførene selv,» sier en rapport fra det franske nasjonale instituttet for helse og medisinsk forskning. Med tanke på farene gis følgende råd i rapporten:

▪ Ikke kjør bil når du har drukket.

▪ Ikke sitt på med en sjåfør som har drukket.

▪ Ikke la venner eller foreldre kjøre i alkoholpåvirket tilstand.

[Fotnote]

[Bilder]

Disse inneholder omtrent samme mengde ren alkohol

En flaske pils (33 cl med 5 % alkohol)

Et glass sprit (whisky, gin, vodka) (4 cl med 40 % alkohol)

Et glass vin (14 cl med 12 % alkohol)

Et lite glass hetvin (7 cl med 20 % alkohol)

[Ramme på side 6]

ALKOHOLAVHENGIGHET — LIGGER DET I GENENE?

I et forsøk på å finne en kur mot alkoholisme har forskerne strevd for å forstå hvilken rolle genene spiller når det gjelder hvordan alkoholisme oppstår og utvikler seg. Forskerne har funnet ut at flere gener ser ut til å påvirke kroppens reaksjon på alkohol. Men genetiske faktorer er ikke det eneste som spiller inn. Selv om noen til en viss grad er genetisk disponert for alkoholisme, vil de ikke nødvendigvis bli avhengige av den grunn. Miljøet er også av betydning. Forsømmelse fra foreldrenes side, alkoholmisbruk hjemme eller blant venner, konfliktfylte situasjoner, følelsesmessige påkjenninger, depresjon, aggressivitet, en søken etter spenning, evne til å tåle mye alkohol eller avhengighet av andre stoffer er alle blant de mulige risikofaktorene. Disse og andre faktorer kan øke risikoen for å utvikle avhengighet.

[Ramme/bilde på side 6]

FRANKRIKE:

Undersøkelser viser at det er rundt fem millioner som misbruker alkohol, og at mellom to og tre millioner av disse er avhengige av alkohol

NIGERIA:

Ifølge Lagos-avisen Daily Champion «er over 15 millioner nigerianere alkoholikere» — det vil si nesten 12 prosent av befolkningen

PORTUGAL:

Dette landet har et av verdens høyeste forbruk av ren alkohol pr. innbygger. Ti prosent av befolkningen har «alvorlige lidelser på grunn av alkohol,» sier Lisboa-avisen Público

USA:

Ifølge den tiende spesielle rapporten til den amerikanske kongressen om alkohol og helse oppfyller «omtrent 14 millioner amerikanere — 7,4 prosent av befolkningen — de diagnostiske kriteriene for alkoholmisbruk eller alkoholisme»

[Ramme på side 8]

Å BEGRENSE RISIKOEN

De følgende definisjonene av lavrisikogrenser ble offentliggjort av Verdens helseorganisasjons departement for mental helse og stoffavhengighet. Lavrisiko er ikke det samme som risikofri. Den enkeltes reaksjon på alkohol kan variere.

▪ Ikke mer enn to alkoholenheter daglig

▪ Ikke drikk alkohol minst to dager i uken

I følgende situasjoner kan selv én eller to alkoholenheter være farlig:

▪ Hvis du kjører bil eller betjener maskiner

▪ Hvis du er gravid eller ammer

▪ Hvis du tar enkelte medikamenter

▪ Hvis du har visse helseproblemer

▪ Hvis du ikke kan styre drikkingen din

[Rettigheter]

Kilde: Brief Intervention for Hazardous and Harmful Drinking

[Ramme/bilde på side 9]

ALKOHOL — BRA FOR HJERTET?

Forskerne mener at noen kjemiske stoffer i rødvin (polyfenoler) hemmer et stoff som får blodårene til å trekke seg sammen.

Man mener også at alkohol kan øke nivået av såkalt sunt kolesterol. Alkohol reduserer også stoffer som kan forårsake blodpropp.

Det ser ut til at hvis alkoholen skal ha noen gagnlig virkning, må den nytes i små mengder fordelt over hele uken; man kan altså ikke ta alt på én gang i forbindelse med en kveld på byen. Det å drikke mer enn to alkoholenheter pr. dag kan føre til økt blodtrykk, og hvis man drikker tett, løper man større risiko for å få slag. Hjertet kan vokse, og man kan få uregelmessig hjerterytme. Overdreven drikking kan føre til slike og andre helserisikoer, som motvirker de eventuelle positive virkningene som alkohol kan ha på hjertet. For mye av det gode er nettopp det — for mye.

[Illustrasjon/bilde på side 7]

HVORDAN ALKOHOL KAN SKADE DEG

Hjernen

Celledød, hukommelsestap, depresjon, aggressiv oppførsel

Svekket syn, taleevne og koordinasjon

Kreft i munnhulen, strupen, brystet, leveren

Hjertet

Muskelsvakhet, potensiell hjertesvikt

Leveren

Fettlever, så forstørret lever, så skrumplever

Andre risikoer

Svekket immunsystem, magesår, betennelse i bukspyttkjertelen

Gravide

Fare for deformerte eller utviklingshemmede barn

[Bilde på side 8]

«Alkohol er mye mer skadelig for et foster enn noe annet stoff som blir misbrukt»