En kunstners søken etter lykken i «paradiset»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ TAHITI

HELT siden den første mann og kvinne, Adam og Eva, ble drevet ut av paradiset, har deres etterkommere søkt etter det som gikk tapt. Mange kunstnere som har søkt etter paradiset, har prøvd å finne det gjennom malerkunsten. Én som prøvde på dette, var den berømte maleren Paul Gauguin, som bodde flere år av sitt liv på øyer i Stillehavet.

Gauguin døde i 1903 på den lille øya Hiva Oa, som er en av Marquesasøyene og tilhører Fransk Polynesia. På denne øya ble det for omkring to år siden, på hundreårsdagen for Gauguins død, åpnet et kultursenter som bærer hans navn. I forbindelse med åpningen av sentret kom det to skip med flere hundre besøkende til Hiva Oa, deriblant en rekke amatørmalere, som var svært fascinert av Gauguins arbeider.

Hvor er paradiset?

Men hvorfor forlot Gauguin Europa for til slutt å ende sitt liv på denne fredfylte øya i det sørlige Stillehavet? Gauguin hadde hatt en vanskelig tilværelse som fattig kunstner i Europa og begynte etter hvert å føle forakt for sin egen sivilisasjon. Hans forakt rettet seg mot det han mente var trangsynthet som var en del av den europeiske kultur og det etablerte samfunn. Gauguin kom fram til denne oppfatningen etter sitt første opphold på Tahiti, som varte i omkring to år, og da han kom tilbake til Europa, sa han bestemt: «Ingenting skal få hindre meg i å dra vekk, og denne gangen for godt. For en vanvittig tilværelse livet i Europa er!» Han uttrykte sin forakt for Vestens verdier, og som mange andre europeere på den tiden drømte han om et forlengst tapt paradis, der man kunne være skjermet mot de skadelige følgene av sivilisasjonen. Gauguin håpet at hans lengsel etter paradiset kunne bli stilt på en øy i Stillehavet, en gledens hage der det bare ville være fred og solskinn. Han lengtet etter dette vakre tilfluktsstedet, som han betraktet som det ideelle stedet å være for å male.

Gauguin mente, i likhet med mange av sine samtidige, at siden et liv langt unna det etablerte samfunn og i harmoni med naturen var et ukomplisert liv, så var det også det beste. Noen trodde at polynesierne, som levde i nær  kontakt med og i harmoni med naturen, bare var gode. Polynesiernes uskyldige godtroenhet og milde vesen så ut til å representere den fullkomne verden. Dette var den lykken Gauguin søkte etter. Men det plaget ham at han fortsatt lette etter svar på livets mysterium og menneskenes skjebne og etter botemidlet mot fortvilelse og frykt for døden.

Livet på sydhavsøyene ble en kilde til inspirasjon for Gauguin. I disse omgivelsene gjennomgikk han en kunstnerisk gjenfødelse. Et motiv han foretrakk, var folkets enkle skjønnhet. Han malte ansikter som er preget av ro, tillit og tilfredshet. Gjennom maleriene ønsket Gauguin å formidle et idealsamfunn, et drømmeaktig samfunn under tropehimmelen der det rådde fred.

Sann lykke

Fant Gauguin sann lykke på Tahiti, på Hiva Oa eller på noen annen øy? Han ble nødt til å innse at selv på disse små, tropiske øyene må alt liv gi tapt for døden. Det finnes ikke fullkommenhet i denne verden. Et av de første årene Gauguin var på Tahiti, skrev han: «Jeg har vært mismodig en lang stund. Arbeidet mitt lider under det. . . . Det er gleden som har manglet.» Det lykkens land som han skildret i maleriene, nådde ikke opp til forventningene. Han hadde fremdeles behov for penger, og han hadde også problemer med helsen. Og selv i disse omgivelsene kunne han fortsatt ikke gi noe svar på livets store spørsmål. Med dette paradokset i tankene bestemte han seg for å male et stort bilde, som skulle komme til å bli hovedverket blant hans bilder fra Tahiti. Det var det omkring fire meter lange, symbolistiske maleriet med tittelen «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?» («D’où venons-nous? Que sommes-nous? Où allons-nous?») Gjennom dette maleriet forsøkte han å uttrykke sin manglende forståelse av verden, det store mysteriet om vår eksistens.

De spørsmålene om livet som Gauguin uttrykte gjennom maleriene, er også blitt stilt av  andre, både før og etter ham. Svarene finnes i Bibelen — boken der Gud åpenbarer sin hensikt med menneskene. De svarene Bibelen gir, er sanne og tilfredsstillende. De gir et sikkert håp for framtiden. De viser i tillegg at uansett hvor vi bor — enten på en av øyene i Stillehavet eller et annet sted — kan vi bare finne sann lykke ved å leve i harmoni med vår Skaper, Jehova Gud. Både i Fransk Polynesia og i resten av verden er Jehovas vitner glad for å dele dette storslåtte håpet om et kommende paradis med andre.

De kopierer mesteren

Under hundreårsmarkeringen av Gauguins død ble det arrangert en utstilling med omkring hundre reproduksjoner av Gauguins bilder. Reproduksjonene var hovedsakelig laget av to kunstnere, Claude og Viera Farina, som har bodd en stund på Hiva Oa for å lage kopier av Gauguins malerier, som de har gitt til kultursentret.

For å kunne reprodusere og formidle akkurat det samme inntrykk som det Gauguin hadde til hensikt, har de i minste detalj studert fargene og konturene i Gauguins malerier ved hjelp av store fotografier av originalene. De forteller at det ikke er lett å kopiere kunstverk, men at det tvert imot er vanskelig og krever mye tid og energi. «Mesteren har den fordel at han har frihet til å skape, og hvis han har malt et bord med fem ben, er det ingen som stusser på det — nei, publikum sier tvert imot at det var genialt. Men hvis den som kopierer, glemmer å gjengi et blad på  en busk, blir hans arbeid svært kritisert! Dette forklarer hvorfor det finnes færre kunstnere som lager kopier, enn det finnes andre kunstnere,» sier ekteparet. Hva er viktig for å kunne lage en god kopi? «Man må ha inngående kunnskap om mesteren og hans liv, ettersom man ikke har annet enn fotografier å arbeide ut ifra, og fargegjengivelsen er ikke alltid helt riktig. Man må derfor samle inn detaljert informasjon fra museene.» Siden Gauguins bilder i dag er kostbare, er ekteparet Farinas arbeider et verdifullt tilskudd til kultursentret.

[Bilde på side 23]

Selvportrett av Paul Gauguin

[Bilde på side 23]

«Kvinner fra Tahiti», også kalt «På stranden»

[Bilder på side 24]

«Kvinne med mango» («Vahine no te Vi»), øverst, og, under, en kopi laget av Claude og Viera Farina, som ses på bildet nedenfor i sitt atelier i Atuona

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY

Copie dʹoeuvre de Gauguin, avec lʹaimable autorisation de Claude et Viera Farina

[Bilde på side 25]

«Samtale» («Les Parau Parau»)

[Rettigheter]

Scala/Art Resource, NY

[Bilde på side 25]

«Når skal du gifte deg?» («Nafea Faa ipoipo?»)

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY

[Bilderettigheter på side 23]

Maleriene: Erich Lessing/ Art Resource, NY