Funn ved Red Bay

Av en Våkn opp!-skribent i Canada

«DET er ikke verdens ende, men derfra kan du se til verdens ende,» sier noen om Red Bay i det østlige Canada. Hvis du noen gang har besøkt dette lille samfunnet, vil også du sannsynligvis beskrive det som et sted som ligger omtrent ved verdens ende. Det ligger på den barske Labradorkysten, ved stredet Strait of Belle Isle. Red Bay, som nå er en stille by med en skjermet havn, har en interessant og enestående historie.

Byens enestående historie

Byen myldrer av turister når det er sesong for hvalsafari. Men det har ikke alltid vært dette som har trukket folk hit. For over 400 år siden drev man her fangst av grønlandshval og andre retthvaler på grunn av oljen deres, som var høyt verdsatt. I tider med vareknapphet skal en tønne hvalolje ha vært verd omkring 65 000 kroner i dagens pengeverdi. Baskiske hvalfangere fra grenseområdet mellom Frankrike og Spania var blant de første europeerne som utnyttet Canadas naturressurser. I Europa var det hovedsakelig hvalolje som ble brukt som lampeolje. Hvaloljen ble også brukt som smøringsolje i maskiner og som ingrediens i såpe og kosmetiske preparater, og den ble brukt ved framstilling av lærvarer, ullvarer og maling. I siste halvdel av 1500-tallet hadde Red Bay verdens største hvalfangsthavn. Hvalfangsten førte til at Canada fikk noen av de første industrianleggene man kjenner til.

Hvordan vet vi det?

Opplysninger som ble funnet i dokumenter i baskiske arkiver, fikk arkeologer og historikere til å fatte interesse for Red Bay. Beretninger tyder på at en spansk gallion som het «San Juan», sank her under et uvær i 1565.

Ved utgravninger på øya Saddle Island rett utenfor byen Red Bay ble det funnet gjenstander som hadde tilknytning til hvalfangstnæringens tidlige historie, for eksempel et harpunhode med doble mothaker. Den dag i dag kan besøkende se hauger med røde spanske takstein langs strendene. I årevis lekte barn som bodde i nærheten, med disse steinene. En av de fastboende forteller: «Vi brukte de røde steinene til å tegne bilder med på klippene og var overhodet ikke klar over hva det var vi lekte med!»

Sommeren 1978 fikk marinarkeologer som arbeidet fra en lekter omtrent 30 meter utenfor Saddle Island, tak i en eikeplanke. Dette funnet var svært interessant, for eik var det treslaget som baskiske skipsbyggere benyttet mest, og det vokser ikke eiketrær på den golde Labradorkysten. Ved senere dykking fant marinarkeologene de usedvanlig godt bevarte restene av et skip de mente var «San Juan». Det iskalde vannet ved Red Bay hadde hatt en bevarende virkning på fartøyet, som lå dekket av mye slam på sjøbunnen på cirka ti meters dyp. Det så ut til at vekten av ismasser i tidens løp hadde delt skipet på langs, slik at det lå som en åpen bok. Arkeologene var begeistret over dette funnet, for det var det første stort sett intakte handelsskipet fra 1500-tallet som noen gang var blitt funnet på det amerikanske kontinent nord for Florida.

Kunne det være «San Juan»?

Stykke for stykke gravde dykkere møysommelig fartøyet fram, og de nummererte hvert stykke. Etter omhyggelige undersøkelser ble fartøyet igjen gravlagt på havbunnen, slik at det kunne bevares for framtiden. Hva hadde man funnet ut? Dette skipet, som veide rundt  300 tonn, var bygd for at det skulle være sjødyktig, ikke for at det skulle være flott eller påkostet. Begge endene var gjort nærmest firkantete for å få mest mulig lagringskapasitet for de store lastene av hvalolje som skulle fraktes til Spania. Gamle beretninger om det sunkne «San Juan» tyder på at skipet hadde vært fullastet med hvalolje. Mye av oljen ble berget av mannskapet. På de nederste dekkene av skipsvraket oppdaget dykkere restene av omtrent 450 tønner, øyensynlig de som var blitt latt igjen fordi det var for vanskelig å hente dem opp. Det ble ikke funnet menneskerester om bord. Baskiske dokumenter nevnte ikke noe om at noen var omkommet. Disse likhetstrekkene har fått forskerne til å mene at dette fartøyet er det sunkne «San Juan». Mens man gravde fram den sunkne gallionen, fant man dessuten en baskisk hvalbåt som kalles en chalupa. Chalupaen er «en av menneskehetens største marintekniske bragder,» hevder Robert Grenier, som leder avdelingen for marinarkeologi ved miljøvernetaten Parks Canada.

Hvem skulle ha trodd at Red Bay, som nå er så stille, en gang var en travel hvalfangstby? Tidene har virkelig forandret seg. Men her kan alle fortsatt se spor etter tidligere tiders liv og virke.

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Labrador

Red Bay

Strait of Belle Isle

Newfoundland

[Bilde på side 15]

En modell av det man mener er «San Juan», i målestokk 1: 10

[Rettigheter]

Parks Canada Agency, Photographer Denis Pagé

[Bilde på side 15]

Lengst til høyre: En dykker i ferd med å grave fram det sunkne fartøyet

[Rettigheter]

Bill Curtsinger/National Geographic Images Collection

[Bilde på side 15]

Lengst til høyre: Retthvalene har vært meget sterkt beskattet

[Rettigheter]

NOAA

[Bilde på side 15]

Baskisk hvalbåt, en «chalupa», som er funnet ved Red Bay

[Rettigheter]

Parks Canada/Shane Kelly/1998

[Bilde på side 15]

Red Bay

[Rettigheter]

Photo courtesy of the Viking Trail Tourism Association

[Bilde på side 15]

Røde spanske takstein blir ofte skylt i land

[Rettigheter]

Parks Canada/Doug Cook/1997