Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Rotter redder liv

Til lokalisering av landminer har man lenge benyttet metalldetektorer, men de «er tidkrevende å bruke, ettersom de reagerer på alle metallbiter, som så må undersøkes,» skriver den sørafrikanske avisen The Citizen. «I kampen for å fjerne de mer enn 100 millioner landminene som ligger spredt omkring i cirka 60 land, og som dreper eller skader anslagsvis 50 mennesker hver dag, har man nå tatt i bruk et nytt våpen, nemlig gambiahamsterrotten.» Denne store gnageren blir sammen med metalldetektorer og hunder brukt til å lokalisere antipersonellminer som fremdeles ligger igjen i Mosambik etter at borgerkrigen der opphørte i 1992. Avisen skriver at «landminer er en lumsk levning etter denne konflikten», og at de «den dag i dag lemlester og dreper mosambikere, deriblant barn på landsbygda som er blitt født lenge etter at krigen tok slutt». Gambiahamsterrotten er utbredt i store deler av Afrika, er lett å temme og er et populært kjæledyr.

Opp eller ned?

Kan gange i oppoverbakke og i nedoverbakke gi forskjellig helsemessig effekt? Ja, mener forskerne. I Alpene har man foretatt en undersøkelse der 45 frivillige i to måneder gikk opp en skråning med en helningsgrad på 30 grader og reiste ned med taubane. De neste to månedene gjorde de det motsatte — tok taubanen opp og gikk ned. Både gange i oppoverbakke og i nedoverbakke reduserte nivået av det dårlige kolesterolet. Men undersøkelsen tydet på at «gange i oppoverbakke var mest effektivt når det gjaldt å redusere nivået av de fettsyrene som kalles triglyserider, mens gange i nedoverbakke var best for å redusere blodsukkernivået og øke glukosetoleransen,» sies det i bladet Tufts University Health & Nutrition Letter. Å gå nedoverbakke kan være bra for dem som har diabetes, og kan være lettere for dem som nettopp har begynt å trimme. Byboere kan ta heisen opp og trappen ned. De som kjører bil, kan stanse på en bakketopp, selv gå ned og få en annen til å kjøre bilen ned. Men vær oppmerksom på at gange i nedoverbakke kan være anstrengende for knærne.

Havbunnen yrer av liv

I det internasjonale forskningsprosjektet Census of Marine Life gjennomføres nå en omfattende undersøkelse av verdenshavene, deriblant dyphavsbunnen. Hittil har «kunnskapen om livet i havet så å si vært begrenset til de livsformene som lever ved havoverflaten og ned til 200 meters dyp,» skriver den spanske avisen El País. Verdenshavene har for det meste en dybde på mellom 5 og 11 kilometer, og 95 prosent av havbunnen er fremdeles uutforsket. For å gjennomføre denne vanskelige delen av prosjektet vil biologene benytte avansert utstyr for å lokalisere og fotografere arter på deres naturlige tilholdssteder, ettersom noen av dem har særtrekk som kan forandre seg betydelig ved havoverflaten. Et team på 50 biologer venter å finne millioner av nye arter i havdypet. Prosjektleder Pedro Martínez Arbizu forteller at det i et én kvadratmeter stort område av havbunnen utenfor Angola i Afrika er blitt funnet 500 arter, og at «90 prosent er nye for forskerne og må beskrives og få navn».

Sjokolade livsfarlig for hunder

Sjokolade «framkaller oppkast og krampeanfall hos hunder», og «et tilstrekkelig stort inntak kan føre til døden,» melder BBCs nyhetstjeneste. Sjokolade inneholder teobromin, et kjemisk stoff som er giftig for hunder, og som påvirker hjertet, nyrene og sentralnervesystemet deres. I meldingen fra BBC sies det at «[200 gram] mørk sjokolade kan være en dødelig dose for en hund som veier 25 kilo, for eksempel en labradortispe». Så lite som 30 gram bitter (usøtet) sjokolade kan føre til døden for en liten hund. Kunstig hundesjokolade, som fås kjøpt i dyrebutikker, er imidlertid ufarlig.

Hvis noen prøver å stjele bilen

Biltyveri er blitt en innbringende geskjeft i Mexico by, melder avisen El Universal. Hver dag blir gjennomsnittlig 80 biler stjålet og deretter solgt. Ifølge en representant for påtalemyndigheten ser det ut til at menn som kjører alene, er de foretrukne ofrene. Tyvene mener at kvinner er mer tilbøyelige til å skrike og oftere enn menn har med seg barn, noe som gjør tyveriet vanskeligere. Opptil 85 prosent av de biltyvene som blir tatt, er i aldersgruppen 18—25 år. Biltyvene benytter slike metoder som å true sjåføren med pistol når han stopper ved et trafikklys, å kollidere med bilen for å tvinge føreren til å komme ut av bilen eller å antaste en person idet han åpner garasjen sin. Avisen anbefaler at ofrene ikke setter seg til motverge, men i stedet holder hodet kaldt — særlig hvis det blir brukt våpen — og forsøker å huske så mange opplysninger om biltyvene som mulig. De som er blitt frastjålet bilen, vil ha større mulighet til å få den igjen hvis de kan oppgi nummeret, modellen og fargen, og hvis de straks gir politiet disse og andre relevante opplysninger.

Tenåringssjåfører

De som måtte ønske å begrense sine tenåringsbarns kjøring, kan nå hente støtte i en ny undersøkelse foretatt av forskningsrådet National Institutes of Health i USA. Den «tyder på at det området i hjernen som undertvinger risikabel atferd, ikke er fullt utviklet før i 25-årsalderen,» melder den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald. Tidligere trodde man at hjernen var fullt utviklet iallfall i 18-årsalderen, da sansene og refleksene er på sitt beste. Statistikk fra forsikringsinstitusjonen Insurance Institute for Highway Safety viser at «tenåringer har fire ganger så høy risiko som sjåfører som er eldre, for å bli innblandet i en kollisjon og har tre ganger så høy risiko for å omkomme i en», og bekrefter dermed mistanken om at tenåringer har lett for å la seg distrahere og er tilbøyelige til å ta sjanser under kjøringen.

Advarsel mot tannblekemidler

Odontologer ved Hospital Civil Fray Antonio Alcalde i Guadalajara i Mexico advarer om at bruk av tannblekemidler kan gi skader og smerter, melder avisen Milenio, som kommer ut i Mexico by. Slike midler kan føre til «lettere eller mer alvorlig slitasje» på tennene og gjør dem kanskje ikke engang hvitere. Ifølge de meksikanske fagfolkene kan friske tenner ha en rekke fargenyanser, fra oransjegul til grå. Spesialisten Rocío Liliana Hernández sier at hvite tenner ikke nødvendigvis er ensbetydende med friske tenner, men at folk er blitt påvirket til å tro at det er «penest og sunnest» med hvite tenner.