Donaus veldige delta

Av en Våkn opp!-skribent i Romania

 Elven Donau har sitt utspring i Schwarzwald i Tyskland. I ungdommelig friskhet løper den østover gjennom Østerrike og langs den slovakiske grensen. Den kaster seg sørover gjennom Ungarn og deretter langs grensen mellom Kroatia og landet Serbia og Montenegro. Etter hvert vider den seg ut og flyter mer stille. Videre danner den grensen mellom Serbia og Montenegro og Romania og deretter mellom Bulgaria og Romania før den svinger nordover gjennom Romania. Til slutt følger den grensen mot Ukraina.

Elven, som nå inneholder mye slam og rikelig med vann fra omkring 300 bielver, danner til slutt et vakkert delta ved kysten av Svartehavet. I nærheten av byen Tulcea, sørøst i Romania, deler Donau seg i tre hovedgrener, Chilia, Sulina og Sfontu Gheorghe, som utgjør de viktigste utløpene til Svartehavet.

Etter hvert som disse tre hovedgrenene av Donau renner sakte gjennom deltaet, splitter de seg opp i mange mindre vannveier som trekker inn i tallrike våtmarker og innsjøer. Avleiringer fra elven og sand fra havet danner veldige sandbanker og øyer. Noen slike sanddyner, for eksempel de på Caraormanbanken, kan være seks meter høye og fortoner seg som en ørken.

Donaudeltaet er imidlertid noe langt mer enn et foranderlig landskap av sand og mudder. Deltaet dekker et areal på omkring 4300 kvadratkilometer og er Europas største  våtmarksområde. Her finnes sannsynligvis verdens største areal med siv- og sumpplanter. Det dekker 1700 kvadratkilometer.

På mange av deltaets sandbanker finnes det frodige skoger med alm, eik og or. Villvin, eføy, lianer og annen vegetasjon klynger seg til trærne i en evig kamp om en plass i sollyset. Dette deltaet er på en måte et veldig organisk filter som utgjør Europas største vannrensesystem.

Et myldrende dyreliv

Millioner av fugler som representerer over 300 arter, søker tilflukt i dette fugleparadiset. Over halvparten av verdens hvitpelikaner og over 60 prosent av verdens dvergskarver hekker i Donaudeltaet. Og nesten alle verdens rødhalsgjess — som tilhører en utrydningstruet art — overvintrer her. I mars slår pelikanene seg til på avsidesliggende, flytende øyer av siv- og sumpplanter hvor de bygger reir og legger egg. Når høsten kommer, trekker de til Nildeltaet, Hellas og asiatiske kyster så langt vekk som til India.

Det som lokker fuglene tilbake til Donaudeltaet, er ikke bare de ideelle rugeplassene, men også all fisken. Over 90 fiskearter trives i deltaområdet. Halvparten av all ferskvannsfisken som blir konsumert i Romania, kommer faktisk fra Donaudeltaet. Et av de fiskeslagene i deltaet som er best kjent, er støren, som vandrer oppover langs Donau for å gyte. Av størens rogn lages det kaviar, en ettertraktet og dyr delikatesse.

Det er ikke mye land her — bare 13 prosent av deltaområdet stikker opp over vannet. Her klarer ulv, rev, hare og moskusrotte å livnære seg. Truede arter som fiskeoter og mink — som er blitt høyt verdsatt av motebevisste damer — finnes også i deltaet. Dessuten summer og kryper insekter og andre leddyr av 1800 forskjellige arter overalt i dette fuktige eventyrlandskapet.

En bevaringsverdig biosfære

I 1991 ble Donaudeltaet tatt med på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Året etter ble det internasjonalt anerkjent som biosfærereservat. Ansvaret for reservatet blir samvittighetsfullt forvaltet fra byen Tulcea. Fisket er regulert av myndighetene, men tyvfiske utgjør en konstant trussel.

Deltaets sunnhetstilstand trues av byene og industrisentrene, som slipper ut avfallsstoffer i Donau langs hele dens 285 mil lange ferd mot havet. Tidligere var det slik at et nettverk av våte gressmarker filtrerte den nedre delen av elven før vannet nådde fram til deltaet. Nå har nesten fire femtedeler av disse gressmarkene forsvunnet.

Selve deltaet strekker seg hvert år omkring 30 meter lenger ut i Svartehavet. Donau fortsetter å utvide, fornye og forfriske dette kontrastfylte området, slik den har gjort i tusenvis av år.

[Kart på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

UKRAINA

MOLDOVA

ROMANIA

Bucureşti

Donaudeltaet

SVARTEHAVET

Donau

BULGARIA

[Bilde på side 24]

I deltaets siv- og sumpplanteareal, et av verdens største, er det ville dyr og planter av mange slag

[Bilde på side 24]

Moskusrotte

[Bilde på side 25]

Omkring halvparten av verdens hvitpelikaner hekker her

[Bilde på side 26]

Isfugler og fugler av over 300 andre arter samles i dette fugleparadiset

[Bilder på side 26]

Over 1800 arter insekter og andre leddyr er påvist i Donaudeltaet

[Bilderettigheter på side 24]

Alle fotografiene: Silviu Matei

[Bilderettigheter på side 25]

Alle fotografiene: Silviu Matei

[Bilderettigheter på side 26]

Alle fotografiene: Silviu Matei