Nyhetshungeren tilfredsstilles

«ALLE atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, brukte . . . ikke sin fritid til noe annet enn å fortelle om noe eller å høre på noe nytt,» fortalte historieskriveren Lukas for nesten 2000 år siden. (Apostlenes gjerninger 17: 21) Hundre år tidligere hadde de romerske styresmaktene lansert en slags veggavis, Acta Diurna, daglige kunngjøringer som ble slått opp på offentlige plasser, for å tilfredsstille befolkningens nyhetshunger.

På 600-tallet utgav kineserne verdens første trykte avis, som ble kalt Dibao (Pao). I Europa, som på den tiden fremdeles hadde mange analfabeter, spredte omvandrende historiefortellere nyheter om kriger, ulykker, forbrytelser og andre hendelser. Senere ble håndskrevne nyhetsblad med illustrasjoner i tresnitt solgt på torg og markeder.

Med tiden begynte enkelte handelshus å utvide sine forretningsbrev ved å fortelle om viktige nyheter. Dette stoffet ble etter hvert skrevet på et særskilt ark som ble kalt nova (nyheter), og som kunne settes i sirkulasjon.

Avisens fødsel

I begynnelsen av 1600-tallet begynte det å komme ut to aviser på regelmessig basis i Tyskland. Relation (Beretning), som kom ut i Strasbourg, ble trykt første gang i 1605, og Avisa Relation oder Zeitung (Underretning), som ble trykt i Wolfenbüttel, begynte å komme ut i 1609. Den første dagsavisen i Europa var Einkommende Zeitungen (Innløpte meldinger), som ble grunnlagt i Leipzig i Tyskland i 1650.

Denne første dagsavisen i Leipzig hadde fire sider i lommeformat. De presenterte nyhetsmeldinger  i tilfeldig rekkefølge. I løssalg var denne avisen forholdsvis rimelig, men et års abonnement kunne koste en høytlønnet arbeider en hel månedslønn. Likevel vokste etterspørselen etter aviser raskt. I år 1700 kom det ut mellom 50 og 60 aviser bare i Tyskland, og disse nådde flere hundre tusen lesere.

Til å begynne med var nyhetskildene brev, andre aviser, postmestere som spredte nyheter de fikk i posten, eller rett og slett sladder som avisens medarbeidere snappet opp på offentlige steder. Men på grunn av den økende konkurransen gikk utgiverne inn for å forbedre kvantiteten og kvaliteten av innholdet. De ansatte sine første profesjonelle redaktører. Og siden de fleste avisene ikke hadde råd til å etablere et omfattende nettverk av nyhetsrapportører og journalister, førte etterspørselen etter nyheter til at det ble opprettet nyhetsbyråer, som samlet og distribuerte nyheter til aviser som abonnerte på deres tjenester.

Viktige nyvinninger

Avisbransjen ville ikke ha eksistert hvis det ikke hadde vært for noen viktige nyvinninger, særlig Johann Gutenbergs metode for å trykke med løse typer. Andre nyvinninger gjorde det praktisk mulig å produsere aviser til en overkommelig pris. Da rotasjonspressen ble introdusert i 1860-årene, ble det for eksempel mulig å trykke på en sammenhengende papirrull i stedet for på separate ark. Kort tid senere tok man i bruk linotypemaskinen for å framstille blysats i hele linjer til bruk i trykkingen. I den andre halvdelen av 1900-tallet erstattet så datastyrt setting det kostnadskrevende arbeidet som ble gjort for hånd.

I mellomtiden gikk selve nyhetsformidlingen stadig raskere etter hvert som telegrafen kom i vanlig bruk i 1840-årene, skrivemaskinen ble introdusert i 1870-årene og telefonen ble introdusert omtrent på samme tid. En nyere utvikling, som har funnet sted i levetiden til millioner av nålevende mennesker, er at avisbransjen har begynt å bruke datamaskiner, e-post og telefakser. Journalistene kommer stadig raskere fram til de stedene de skal rapportere fra — ved å bruke tog, bil og fly. Og raske transportmidler leverer flere og flere aviser.

Hva inneholder avisen?

Nå som verden stadig blir mindre, er det som regel ikke noe problem å finne nok nyheter. «Vanskeligheten består mer i å foreta et utvalg i en nærmest uoverskuelig og uavbrutt strøm av nyheter,» sier redaktørene i den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Nyhetsbyråene overøser de tyske avisene med omkring 2000 meldinger hver dag. Journalister, korrespondenter, kringkastingsstasjoner og andre kilder fôrer redaktørene med enda mer stoff.

To tredjedeler av nyhetene består av kunngjøringer — pressemeldinger og opplysninger om planlagte arrangementer, for eksempel konserter, sportsbegivenheter og konferanser. Redaktørene må kjenne sin målgruppe for å kunne dekke etterspørselen etter nyheter av lokal interesse. Det kan dreie seg om slike ting som avlinger, jubileer og feiringer.

Sportsseksjoner, underholdningsstoff, politiske karikaturtegninger og lederartikler er populære deler av avisene. Temaartikler, reportasjer fra andre land og intervjuer med kjente personer og eksperter på bestemte emner kan være både lærerike og underholdende.

 Avisene står overfor en krise

«Den tyske avisbransjen står overfor sin største økonomiske krise noensinne,» meldte avisen Die Zeit i 2002. Og det sveitsiske presseforbundet meldte i 2004 at det samlede opplagstallet for de sveitsiske avisene var det laveste på ti år. Hva har skjedd med etterspørselen etter aviser?

Én faktor er at nedgangstider i den globale økonomien har ført til nedskjæringer i bedriftenes annonsebudsjetter, og annonsene har stått for to tredjedeler av mange avisers inntekter. Fra 2000 til 2004 mistet den amerikanske avisen The Wall Street Journal 43 prosent av sine annonseinntekter. Vil et økonomisk oppsving føre til at det igjen blir flere annonser i avisene? Mange rubrikkannonser om boliger, jobber og biler blir ikke lenger satt inn i avisene, men blir i stedet lagt ut på Internett. I dag må avisene konkurrere med de elektroniske mediene — radio, TV og Internett.

På den annen side er det fremdeles stor etterspørsel etter nyheter. Axel Zerdick, som er professor i medieøkonomi, uttalte til en avis i Frankfurt: «Krisen er ikke riktig så alvorlig som de fleste journalister tror.» Sjefredaktøren for lokalstoffet i en tysk avis gav uttrykk for noe av det samme. Han sa: «Regionalavisen står fremdeles sterkt.»

Det er et faktum at ingenting slår avisene når det gjelder dyptpløyende journalistikk og evnen til å skape offentlig debatt. Men et viktig spørsmål er: Kan du stole på avisenes vinkling av nyhetene? Og hvordan kan du få best mulig utbytte av de avisene du leser?

[Ramme/bilde på side 6]

JOURNALISTIKK — ET KREVENDE YRKE

Det kan være lett å misunne journalistene. «Å få navnet sitt på trykk kan gi en journalist følelsen av at han nyter en viss anseelse,» innrømmet en erfaren fransk journalist. Men journalistikk kan også skape frustrasjon — at en nyhet blir snappet av en rival, at en forespørsel om intervju blir avvist, at man venter i mange timer på en begivenhet som det ikke blir noe av.

En avisskribent i Polen nevnte en annen utfordring. «Vi vet ikke når vi kan ta oss fri, og når vi er nødt til å arbeide,» sa hun. «Noen ganger lider privatlivet under dette, og det hektiske arbeidet vårt kan gå ut over familielivet.» En som arbeidet som journalist i det tidligere Sovjetunionen, pekte på det som kanskje er det aller mest frustrerende: «Jeg arbeidet veldig hardt, men når det kom til stykket, ble ikke stoffet publisert likevel.»

En sportsjournalist i den største avisen i Nederland fortalte: «Jeg får ofte høre at jeg er uvitende. Noen lesere blir sinte eller frustrerte, og når følelsene i forbindelse med sport av og til kommer i kok, har enkelte til og med truet med å drepe meg.» Hva er det så som motiverer journalistene til å fortsette sitt arbeid?

For noen kan det selvsagt være lønningen — men det gjelder ikke alle. En journalist som arbeider for en fransk avis, fortalte at han simpelthen elsker å skrive. En meksikansk journalist sa: «Man klarer i det minste å informere om noe som det er verdt å kjenne til.» Og en erfaren japansk redaktør i verdens nest største dagsavis bemerket: «Det gir meg glede å kunne føle at jeg har hjulpet folk, og at rettferdigheten har skjedd fyllest.»

En ferdig avis er selvsagt ikke bare journalistenes verk. Avhengig av hvor stort forlagshuset er, og av hvilken struktur det har, kan det være redaktører, korrekturlesere, faktasjekkere, arkivarer og mange andre som arbeider iherdig, men anonymt, for at du skal få en avis å lese.

[Bilder på side 4]

En tidlig tysk avis og en moderne aviskiosk

[Rettigheter]

Tidlig tysk avis: Bibliothek für Kunst - und Antiquitäten-Sammler, Vol. 21, Flugblatt und Zeitung, 1922