Å drikke te på kinesisk vis

HVORDAN foretrekker du teen? Der hvor jeg kommer fra, i Storbritannia, blir den servert med melk og noen ganger sukker, og den er velluktende og sterk. Hjemme hos oss laget mor den så sterk at vi for spøk pleide å si at hun kunne få en skje til å flyte i den! Den svarte teen hun brukte, kaltes indisk te, siden den kom fra India eller Sri Lanka. Vi hadde også en liten boks med kinesisk te. Det var også svart te, men den hadde en annen smak og aroma. Jeg for min del likte ikke te i det hele tatt, selv om mor alltid helte en skvett i melken min.

Senere i livet har jeg stiftet bekjentskap med en helt annen type te. Det begynte med at en venn av meg fra Japan inviterte meg på te. Han serverte teen i små kopper uten hank. Den var lysegrønn og smakte ikke slik som den teen jeg var vant til. Jeg likte den faktisk! En venninne av meg som også var der, spurte til vertens forskrekkelse om hun kunne få melk og sukker i teen. Verten vår forklarte at japansk te ikke blir drukket slik. Senere, da jeg bodde i Japan, satte jeg stor pris på at man alltid serverte venner og andre besøkende rikelig med japansk te.

Etter en tid flyttet jeg til Taiwan. Jeg lurte på om de fleste kinesere der foretrekker den teen som mor serverte. Men heldigvis drikker de grønn te på Taiwan også, selv om smaken er litt annerledes enn den grønne teen de drikker i Japan. Den teen som kalles oolong, er helt annerledes igjen, men den er også svært populær.  Nå lurer du kanskje på hvordan disse tre helt forskjellige tesortene blir laget, og hvorfor de smaker så forskjellig.

Hvor te kommer fra

Tebusken, som på latin heter Camellia sinensis, er en plante som vokser vilt både i Kina og i Japan og kan bli til et nesten ni meter høyt tre. Som du kanskje allerede har gjettet av det latinske navnet, er den i nær slekt med den vakre prydplanten kamelia (Camellia japonica), som har mørkegrønne, blanke blad og praktfulle rosa, hvite eller røde blomster. Det kinesiske navnet på kamelia er cha hua, som betyr «teblomst».

Men hvor kommer teen, slik vi kjenner den, fra? Confucius, som levde fra omkring 551 til 479 fvt., omtaler i et verk som han redigerte, en plante som man tror kan være teplanten, men ifølge et amerikansk oppslagsverk (The Encyclopedia Americana) dukket den første pålitelige omtalen av teplanten opp i biografien til en kinesisk embetsmann som døde i 273 evt. Første gang noen skrev om te på engelsk, var så vidt man vet, i 1615, og det ble gjort av Richard Wickham, en representant for det britiske Ostindiakompaniet. På midten av 1700-tallet kjøpte Thomas Garway opp betydelige mengder te. Han var innehaver av et kaffehus i London som senere ble kjent som Garraway’s.

Tebusken dyrkes i mange deler av verden. Nederlenderne hadde med seg tebusken til Java i 1826, og britene, som er kjent som et teelskende folk, brakte den til India omkring 1836. I 1870-årene ble kaffebuskene på Sri Lanka ødelagt av sopp, og man plantet tebusker der isteden.

Tedyrking på Taiwan

Selv om ikke øya Taiwan er så stor, er den blitt en viktig teprodusent. Det fjellrike området rundt Nantou er spesielt kjent, for tebusker som dyrkes i høyere strøk, gir den beste teen. Kanskje du har lyst til å bli med til et av tedyrkingsområdene i disse vakre, grønne fjellene?

Vi skal en tur til Bøndenes samvirkelag i LuGu (Deer Valley), hvor det er et temuseum. Det er helt nytt for oss at de bladene som det skal framstilles oolongte og grønn te av, blir rullet sammen før tørkeprosessen. Før i tiden ble dette gjort ved at man puttet tebladene i en sekk som man rullet med føttene. I våre dager er det naturligvis en maskin som gjør denne jobben. Nå forstår vi hvorfor en liten mengde kinesiske teblad i en tekanne folder seg ut slik at de fyller hele kannen, når man heller varmt vann over dem. Vi blir svært overrasket da vi får vite at te av god kvalitet er ganske kostbar. Vi blir servert en herlig oolongte, som koster nesten 500 kroner pr. kilo. En litt dyrere te kan koste over 600 kroner, og en prisbelønnet te blir kanskje solgt for over 15 000 kroner pr. kilo!

Forskjellige tesorter

For de fleste i vestlige land er det fortsatt mest populært med svart te. Tedrikkere i Østen kaller denne teen rød te på grunn av fargen. Den framstilles ved at tebladene, etter at de har visnet og rullet seg sammen, får gjære ut og deretter tørke.

Når det gjelder den svært populære oolongteen, får tebladene gjære naturlig etter at de er blitt plukket og lagt i store, nesten flate kurver. Når man har oppnådd den ønskede gjæringsgraden, blir bladene ristet i panner som holder en temperatur på cirka 120 grader celsius. Dette stopper gjæringsprosessen. Den utsøkte teen som framstilles på denne måten, blir drukket uten sukker, melk eller sitron.

Den teen som får gjære minst, er grønn te. I Japan og India og på Sri Lanka blir tebladene sterilisert  over damp for å holde gjæringen på et absolutt minimum. Kineserne bruker tørr varme for å oppnå det samme. Grønn te nytes slik den er — uten sukker, melk eller sitron!

Hvordan kineserne drikker te

Vi er blitt invitert på te hos familien Tsai. Det store bordet er egentlig et flatt stykke av en vakker trestubbe som er blitt polert og har fått en meget fin glans. Foran verten vår, Tsai Sheng Hsien, står det et brett med en elektrisk kokeplate og en kjele. «Så rart,» tenker vi, «tekannen er ikke mer enn sju—åtte centimeter høy, og det er satt fram to slags små kopper.» Vi lurer på hvorfor, men det oppdager vi snart. Verten heller kokende vann over tekannen og de små koppene, som står på et brett med hull i som vannet renner igjennom. Han har så mange teblad i tekannen at bunnen dekkes, og heller varmt vann over tebladene. Så siles vannet fra og helles ut. Verten forteller at han gjør dette for å vaske tebladene og «åpne for» aromaen!

Nå heller han mer varmt vann i tekannen, og etter at han har latt teen trekke i nesten et minutt, heller han alt innholdet i tekannen over i en liten mugge. Fra denne muggen fyller han de høyeste koppene — «aromakoppene», som er sylinderformede og bare to—tre centimeter i diameter — med den rykende varme teen. Denne teen tømmer han over i de vanlige tekoppene ved å plassere dem opp ned over aromakoppene og snu begge rundt. Deretter lar han oss ta opp de nå tomme aromakoppene og nyte duften. «Fortreffelig aroma» er vår kommentar.

Forsiktig tar vi hver vår tekopp, som vi må holde i øverst fordi den er varm og uten hank, og så nipper vi til teen. «Den er helt nydelig!» utbryter vi. Nå forstår vi at for kineserne skal både aromaen og smaken nytes. Vi rekker nesten ikke å drikke opp det lille vi har fått, før koppene våre blir fylt på nytt og på nytt. Smaken blir litt svak etter den sjette eller sjuende runden, og verten vår kaster tebladene. «Har dere lyst til å prøve en annen tesort?» spør han. Det er snart sengetid, så vi avslår høflig. Ettersom te inneholder koffein og kan virke ganske oppkvikkende, kan det være at vi får problemer med å få sove etter å ha drukket mange kopper av denne førsteklasses oolongteen.

Te i et tehus

Vi har aldri vært i et tehus før og bestemmer oss for å få med oss den opplevelsen også. Noen tehus har en attraktiv hage hvor gjestene kan sitte og nyte teen. Andre tehus ligger i naturlig fjellterreng, og de vakre omgivelsene gjør det ekstra hyggelig å drikke te.

Vi bestemmer oss for å kjøre opp i et av fjellene som ligger rundt Taipei, hovedstaden på Taiwan, og innta teen vår i et sjarmerende tehus med en utpreget kinesisk atmosfære. På gulvet i andre etasje er det noen buktende vannkanaler som er fylt med gullfisk, og vi må gå på vadesteiner for å komme over til det lille paviljonglignende rommet hvor vi skal drikke te. Til teen kan vi velge mellom søte bønnekaker (røde eller hvite bønner som er stuet og tilsatt sukker), vannmelonfrø, tørket tofu (en slags soyaost), riskaker eller syltede eller tørkede frukter. Vi bestemmer oss for vannmelonfrø, tørket mango og plommer som er syltet sammen med teblad. Den søte snacksen passer godt til tesmaken. Når teen skjenkes, føler vi oss i fantasien hensatt til det gamle Kina!

Fordeler ved å drikke te

Ifølge mange kinesere er det bra for fordøyelsen å drikke te sammen med eller etter et måltid. Noen mener at dette til en viss grad kan hindre vektøkning. Det er i så tilfelle en stor fordel! Forskere har også i den senere tid kommet til at grønn te kan være et middel som forebygger kreft. En annen fordel ved å drikke oolongte og grønn te er at disse teene gir en søt og behagelig ettersmak.

Derfor kommer dette spørsmålet opp igjen: «Hvordan foretrekker du teen?» Nå som du har lært mer om te, er det kanskje ikke så lett å svare. Hvorfor ikke prøve noe nytt og selv finne ut hvordan kineserne drikker te? — Innsendt.

[Bilde på side 21]

Oolongte

[Bilde på side 21]

Kvinner som plukker teblad

[Rettigheter]

Taiwan Tourism Bureau