Hva Bibelen sier

Er Bibelen kvinnediskriminerende?

TERTULLIAN, en teolog i det tredje århundre, omtalte en gang kvinner som «djevelens port». Andre har brukt Bibelen for å få det til å se ut som om kvinner er mindre verd enn menn. Det har ført til at mange oppfatter Bibelen som kvinnediskriminerende.

Elizabeth Cady Stanton, en amerikansk kvinnesakskvinne på 1800-tallet, mente at «Bibelen og kirken har vært de største hindringene for kvinnefrigjøringen». Hun sa en gang om de fem første bøkene i Bibelen: «Jeg vet ikke om noen andre bøker som så fullstendig taler for underkuelse og nedverdigelse av kvinnen.»

Det er kanskje ikke så mange som hevder slike ekstreme synspunkter i vår tid, men det er fremdeles mange som mener at visse deler av Bibelen støtter kvinnediskriminering. Er dette en riktig oppfatning?

Kvinnesynet i De hebraiske skrifter

«Din attrå skal stå til din mann, og han skal herske over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Kritiske røster hevder at dette innebærer at Gud aksepterer at kvinner blir undertrykt av menn. De siterte ordene er imidlertid  ikke et uttrykk for hvordan Gud hadde til hensikt at situasjonen skulle være, men en nøyaktig kunngjøring om de sørgelige følgene av at menneskene syndet og forkastet Guds overherredømme. Kvinnemishandling er en direkte følge av menneskenes ufullkommenhet og er ikke i samsvar med Guds vilje. Kvinner i mange kulturer har erfart at deres menn har hersket over dem, ofte med hardhet. Men det var ikke Guds hensikt at det skulle være slik.

Både Adam og Eva ble skapt i Guds bilde. De fikk også begge det oppdrag av Gud at de skulle være fruktbare og fylle jorden og legge den under seg. De skulle samarbeide og være på lag med hverandre. (1. Mosebok 1: 27, 28) Det er tydelig at ingen av dem på dette tidspunkt hersket over den andre. I 1. Mosebok 1: 31 står det: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.»

Noen av beretningene i Bibelen inneholder ikke noen antydning om hvordan Gud ser på det som blir fortalt. Det kan ganske enkelt dreie seg om historiske redegjørelser. Beretningen om at Lot tilbød døtrene sine til mennene i Sodoma, blir for eksempel fortalt uten at det blir sagt om det var moralsk forkastelig eller ikke, eller om Gud fordømte det eller ikke. * — 1. Mosebok 19: 6—8.

Faktum er at Gud hater alle former for utnyttelse og mishandling. (2. Mosebok 22: 22; 5. Mosebok 27: 19; Jesaja 10: 1, 2) Moseloven fordømte voldtekt og prostitusjon. (3. Mosebok 19: 29; 5. Mosebok 22: 23—29) Ekteskapsbrudd var forbudt, og straffen var døden for begge parter. (3. Mosebok 20: 10) Moseloven var ikke kvinnediskriminerende. Den framhevet tvert imot kvinnenes verdighet og beskyttet dem mot den slags utnyttelse som var så vanlig i nabolandene. En dyktig jødisk hustru var en høyt respektert og aktet person. (Ordspråkene 31: 10, 28—30) Når israelittene unnlot å følge Guds lover angående det å vise respekt for kvinner, var det deres egen feil og ikke noe Gud ville. (5. Mosebok 32: 5) Gud dømte og straffet til slutt hele nasjonen for dens grove ulydighet.

Er underordning diskriminerende?

Ethvert samfunn kan bare fungere godt hvis det er velordnet. Dette innebærer at det må utøves myndighet. Alternativet er kaos. «Gud er ikke en uordens Gud, men en freds Gud.» — 1. Korinter 14: 33.

Apostelen Paulus sier om lederskapsordningen i familien: «Enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1. Korinter 11: 3) Alle bortsett fra Gud er underordnet en høyere myndighet. Betyr det at Jesus har et overhode, at han er utsatt for diskriminering? Selvfølgelig ikke. Det at menn ifølge Bibelen er satt til å ta ledelsen i menigheten og i familien, betyr ikke at kvinner blir diskriminert. For at det skal gå godt med menigheten og familien, må både kvinner og menn fylle sine respektive roller i kjærlighet og respekt. — Efeserne 5: 21—25, 28, 29, 33.

Jesus behandlet alltid kvinner med respekt. Han ville ikke følge de diskriminerende tradisjonene og bestemmelsene som var fastsatt av fariseerne. Han snakket med ikke-jødiske kvinner. (Matteus 15: 22—28; Johannes 4: 7—9) Han underviste kvinner. (Lukas 10: 38—42) Han framholdt prinsipper som beskyttet kvinner mot å bli forlatt. (Markus 10: 11, 12) Det som kanskje virket mest revolusjonerende i hans samtid, var at han inkluderte kvinner i sin nærmeste vennekrets. (Lukas 8: 1—3) Jesus, som gjenspeilte alle Guds egenskaper til fullkommenhet, viste at både menn og kvinner er like verdifulle i Guds øyne. I den første kristne menighet fikk både menn og kvinner den hellige ånds gave. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 17, 18) Når det gjelder dem som er salvet med hellig ånd og har utsikt til å få tjene som konger og prester sammen med Kristus, vil det ikke være noen kjønnsforskjeller i det hele tatt fra det øyeblikk de blir oppreist til himmelsk liv. (Galaterne 3: 28) Bibelens Forfatter, Jehova, diskriminerer ikke kvinner.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

I motsetning til mange av sine samtidige behandlet Jesus kvinner med respekt