Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva kan man gjøre når trafikken korker seg?

Hva kan man gjøre når trafikken korker seg?

Hva kan man gjøre når trafikken korker seg?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ FILIPPINENE

MANGE storbyer lider under et problem som forpester tilværelsen for millioner av mennesker, nemlig for stor trafikktetthet og stillestående køer.

Forskere sier at det kan være helseskadelig å bli stående ofte i bilkø. Ifølge en undersøkelse som nylig er foretatt, kan det til og med være mulig at risikoen for å få et hjerteanfall er forhøyet i minst en time etter at man er blitt stående fast i trafikken. I en avis blir det rapportert at «støy, stress og avgasser fra biler sannsynligvis er hovedårsakene til at risikoen plutselig blir større». — The New Zealand Herald.

Giftige stoffer i luften

De fleste motorkjøretøyer avgir nitrogenoksider og visse kreftframkallende stoffer. Mange kjøretøyer, særlig de som har dieselmotor, spyr ut store mengder ørsmå partikler som utgjør en alvorlig fare for den alminnelige helsetilstanden. Det er blitt anslått at det hvert år er opptil tre millioner mennesker som dør som følge av luftforurensning, som for en stor del er forårsaket av motorkjøretøyer. I én rapport sies det at ti prosent av luftveisinfeksjonene hos europeiske barn skyldes forurensning i form av ørsmå partikler, og at forekomsten er høyere i byer med stor trafikktetthet.

Forurensningen truer også miljøet på jorden. Nitrogenoksider og svoveldioksid fra bileksos bidrar til sur nedbør, noe som forurenser sjøer, skader vanndyr og vannplanter og virker negativt på en rekke forskjellige planter på land. Noe som gjør saken enda verre, er at motorkjøretøyene avgir store mengder karbondioksid. Dette er den gassen som først og fremst får skylden for global oppvarming, som sies å medføre ytterligere farer for jordkloden.

Flere ulykker

Etter hvert som trafikken øker, blir også risikoen for tap av menneskeliv større. Over en million mennesker dør i trafikkulykker hvert år, og tallet er stadig blitt høyere. I noen områder er faren særlig stor. Forskere som er knyttet til Europakommisjonen, har for eksempel funnet ut at «for hver million innbyggere er det 690 som dør på veiene i Hellas, mot 120 i Sverige».

En uhyggelig faktor som har fått stor oppmerksomhet i de senere år, er aggresjon i trafikken. Mange steder blir det mer og mer vanlig at bilførere lar sitt raseri gå ut over andre trafikanter. Ifølge en undersøkelse som ble ledet av en amerikansk organisasjon for trafikksikkerhet (NHTSA), mente bilistene at en av grunnene til økende aggresjon blant bilførere var «stadig større trafikktetthet og stillestående køer».

En økonomisk svøpe

Trafikkorkene koster også penger. Én studie viser at det bare i Los Angeles i California går til spille over fire milliarder liter bensin i løpet av et år som følge av trafikkforsinkelser. Det oppstår også indirekte tap, blant annet på grunn av tapt arbeidstid, og fordi utgiftene til helsevesenet øker på grunn av forurensningen. Dessuten fører trafikkulykkene til store omkostninger.

Alt dette svekker landenes økonomi. En annen studie viser at trafikkorkene koster amerikanerne omkring 68 milliarder dollar hvert år bare i tapt tid og bensinutgifter. Og i en rapport i avisen Philippine Star heter det: «Landet taper milliarder av pesos hvert år på grunn av trafikkorkene. Det er som et taksameter som går og går.» Når det gjelder forholdene i Europa, har noen anslått kostnadene til omkring en kvart billion euro.

Hvordan er prognosen for trafikkforholdene?

Til tross for at det er gjort mye for å bedre trafikkforholdene, er situasjonen alt i alt blitt verre. En undersøkelse som Texas transportinstitutt har foretatt i 75 tettbygde områder i USA, viser at den tid trafikantene tapte på grunn av trafikkforsinkelser, økte fra 16 timer pr. år i 1982 til 62 timer i 2000. Den tid bilistene måtte regne med å tilbringe i køer hver dag, økte fra 4,5 til 7 timer. Det heter i rapporten at «trafikktettheten har økt i alle områdene mens undersøkelsen har pågått. Det tar stadig lengre tid før de stillestående køene oppløser seg, og de dannes nå på stadig flere veier fordi trafikken er større en tidligere».

Lignende rapporter har kommet fra andre land. Forskere som er knyttet til Europakommisjonen sier: «Dersom vi ikke radikalt endrer den måten vi forflytter oss på, vil stillestående bilkøer kvele hele byer i løpet av det neste tiåret.»

Tilsvarende problemer gjør seg gjeldende i asiatiske land. Tokyo er beryktet for sine trafikkorker, og trafikken øker i byer over hele Japan. På Filippinene ser man ofte meldinger i likhet med den følgende, som har stått i Manila Bulletin: «Gatene er blokkert av kjøretøyer som står tett i tett, mens tusenvis av pendlere venter på å få skyss i den stadig mer langvarige rushtiden.»

Nøkternt sagt ser det for tiden ikke ut til å være noen fullstendig løsning på trafikkproblemene. Anthony Downs, som har skrevet en bok om rushtidskøene, uttaler seg slik: «Uansett hvilke offentlige tiltak som blir truffet med tanke på framtidens trafikkorker, vil forholdene sannsynligvis bli verre nesten overalt i verden. Mitt endelige råd er derfor: Avfinn deg med situasjonen.» — Stuck in Traffic—Coping With Peak-Hour Traffic Congestion.

Hva kan du selv gjøre?

Hva kan du selv gjøre hvis du er berørt av dette frustrerende problemet? Hvis du hører med til de millioner som ofte står fast i trafikken, er det visse ting du kan foreta deg for å beskytte din fysiske og mentale helse.

▪ VÆR FORBEREDT. Mange er stresset allerede før de blir stående fast i trafikken. De står opp for sent. De dusjer, kler seg og spiser i all hast. De er nervøse for å komme for sent på arbeidet. Trafikkorkene bidrar til at deres stressnivå blir enda høyere. Hvis du regner med å bli stående fast i trafikken, bør du sørge for å ha ekstra god tid. Hvis du reiser hjemmefra tidligere, kan du kanskje til og med unngå rushtrafikken. I en annen bok om stress i trafikken sies det at «en mindre stressende reise til arbeidet begynner dagen eller kvelden før». Det sies videre: «Klær, vesker, matpakker til den reisende og barna i familien blir gjort i stand om kvelden for at det ikke skal bli så hektisk om morgenen.» (Commuting Stress—Causes, Effects, and Methods of Coping) Det er selvfølgelig også viktig å få nok søvn om natten. For å kunne komme av gårde tidlig om morgenen bør du legge deg i rimelig tid om kvelden.

Det er også andre fordeler ved å stå opp tidligere. Det at du blir sittende lenge i en trafikkork, kan få musklene dine til å stivne. Hvis du har anledning til det, kan det kanskje være en fordel å ta litt morgengymnastikk. Regelmessige kroppsøvelser kan virke positivt på allmenntilstanden og bidra til at du mestrer den fysiske påkjenningen ved å bli sittende fast i trafikken. Hvis du står opp tidligere, kan du også få tid til å spise en næringsrik frokost. Det å havne i en stillestående kø med bare usunn ferdigmat i magen, eller kanskje på tom mage, kan føre til ytterligere stress.

Du kan også unngå ekstra stress ved å sørge for at bilen din er i god stand. Det er ikke mye som er så frustrerende som at bilen svikter i en trafikkork. Dette er særlig ille i streng kulde. Sørg derfor for at bremser, dekk, klimaanlegg, varmeanlegg, vindusviskere, defrostere og annet viktig utstyr er i god stand. I tett trafikk kan til og med et mindre uhell være svært stressende. Selvfølgelig må du også alltid forvisse deg om at du har nok drivstoff på tanken.

▪ HOLD DEG UNDERRETTET. Før man begynner å kjøre, kan det være nyttig å skaffe seg opplysninger om spesielle omstendigheter som dårlig vær, veiarbeid, midlertidig stengte veier, ulykker og andre trafikkforhold. Slike opplysninger kan du få gjennom visse radiokanaler. Det kan også være bra å skaffe seg et kart over det aktuelle området. Hvis du gjør deg kjent med alternative kjøreruter, vil du kanskje kunne unngå trafikkorkene ved å kjøre utenom de problematiske stedene.

▪ SØRG FOR Å HA DET BEHAGELIG. Juster klimaanlegget og setestillingen i bilen din så du har det så komfortabelt som mulig. Hvis du har en radio eller en kassett- eller CD-spiller, kan du høre på den musikken du liker best. Noen former for musikk virker beroligende og kan redusere stresset. Disse forholdsreglene kan også skjerme deg mot noe av den irriterende støyen som oppstår når trafikken korker seg. *

▪ UTNYTT TIDEN. Noe av det beste du kan gjøre når du står fast i trafikken, er å tenke positivt. Forsøk å tenke på dagens virksomhet i stedet for å gremme deg over de dårlige trafikkforholdene. Hvis du er alene, kan den tiden du tilbringer i en trafikkork, gi deg muligheten til å tenke gjennom viktige spørsmål og til og med treffe avgjørelser uten å bli avbrutt.

Hvis du er passasjer, kan du bli stresset av å stirre på den lange bilkøen foran deg. Planlegg derfor å bruke kjøretiden på en konstruktiv måte. Du kan kanskje tenke deg å ha med en god bok eller en avis. Kanskje du kan gjennomgå noe av posten din fra dagen før. Noen klarer kanskje å skrive brev eller arbeide med andre oppgaver på en bærbar datamaskin.

▪ VÆR REALISTISK. Hvis du bor i et område hvor det er vanlig med kødannelser, bør du regne med å bli stående fast i trafikken og planlegge hva du skal bruke tiden til. Trafikkorkene er kommet for å bli i de fleste byer. I den ovennevnte boken om trafikkorker i rushtiden står det: «I overskuelig framtid kommer det ganske sikkert til å fortsette å være betydelige kødannelser i rushtiden i alle storbyområder hvor det er slik nå.» Lær derfor å akseptere trafikken som en normal del av livet ditt, og prøv så godt du kan, å gjøre det beste ut av det.

[Fotnote]

^ avsn. 25 Mange av Våkn opp!s lesere liker å høre på lydutgaver av dette bladet og dets søsterorgan, Vakttårnet. På noen språk er det mulig å få slike lydutgaver på kassett, CD og MP3. På norsk er det bare Vakttårnet som er innlest på kassett.

[Bilde på side 26]

Unngå den verste trafikken ved god planlegging

[Bilde på side 26]

Velg deg ut en passende kassett eller CD før du begynner å kjøre

[Bilde på side 26]

Tenk ut hvordan du kan utnytte tiden hvis du er passasjer

[Bilde på side 26]

Hiss deg ikke opp over noe du ikke kan gjøre noe med