Hvis maten skulle ta slutt

BYBOERE mange steder tar det gjerne som en selvfølge at det alltid er nok jordbruksprodukter å få kjøpt til en overkommelig pris i butikken eller på torget. Og så lenge det er slik, tenker forbrukerne ikke noe særlig over hvordan maten blir skaffet til veie og distribuert. Men i krisetider begynner folk å tenke over hva som egentlig skal til for at det skal finnes mat å legge i handlekurven. Når matforsyningen av en eller annen grunn er i fare, kan resultatet bli katastrofalt.

Tenk over det som skjedde i et nordafrikansk land med vaklende økonomi. Da myndighetene sluttet å subsidiere matvarene, ble brødprisene doblet over natten. Rasende folkemengder stormet ut i gatene for å protestere mot dette. De knuste butikkvinduer og gikk løs på banker og postkontorer. Uroen spredte seg over hele landet, og det ble erklært unntakstilstand. Da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot folkemengden i et forsøk på å stanse opptøyene, skal 120 ha blitt drept og mange flere såret.

At det kan oppstå problemer med matforsyningen også i økonomisk stabile land, framgår av noe som skjedde i Storbritannia i september 2000. Folk som ville protestere mot høye drivstoffpriser, blokkerte utkjørslene fra oljeraffineriene, slik at de lastebilene som skulle ha levert drivstoff, ikke kom seg av gårde. Bensinstasjonene var tomme etter få dager. Uten drivstoff til biler og lastebiler gikk distribusjonen av matvarer i stå. Over hele landet var det tomme hyller i supermarkeder og andre butikker, som vanligvis baserer seg på presise leveranser.

Utviklingslandene har diverse problemer i forbindelse med matdistribusjon. Av en rekke grunner — for eksempel tørke, økonomiske kriser, indre uroligheter og krig — «er det mye ineffektivitet, og det oppstår ofte sammenbrudd i tjenestene,» sies det i Feeding the Cities, utgitt av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). «Når slikt skjer, går det først og fremst ut over de fattige, selv om virkningene gjelder et begrenset område eller er midlertidige.»

Analytikere mener at den raske byveksten kommer til å innebære «enorme utfordringer» for dem som driver med levering og distribusjon av mat. Det blir anslått at halvparten av jordens befolkning kommer til å bo i byer innen 2007. Ifølge FAO vil det å «forsyne [byboerne] med trygg og rimelig mat tøye matforsynings- og distribusjonskjeden til bristepunktet».

Det er jo svært viktig at det finnes mat å få kjøpt i butikkene, slik at du har noe å sette på bordet. Hvor sikkert er egentlig systemet for matdistribusjon? Hvorfor er ekspertene urolige for at det er i ferd med å bli tøyd til det ytterste? Og kommer det noen gang til å bli slik at ingen trenger å bekymre seg for hvor det neste måltidet skal komme fra?

[Bilde på side 3]

Plyndring under matmangel

[Rettigheter]

BETAH/SIPA