Vi betrakter verden

Vennskap påvirker hjertet

«Det at man har venner og et godt forhold til familien, settes i forbindelse med redusert risiko for hjerteinfarkt eller slag,» står det i den spanske avisen Diario Médico. Leger har i lang tid betraktet kolesterolnivået, blodtrykket og kroppsvekten som viktige faktorer som virker inn på hjertets tilstand. Men ifølge en nylig studie av omkring 500 kvinner som hadde brystsmerter, bør en også ta i betraktning pasientens nettverk av venner og familie — hvor mange dette nettverket består av, og hvor nært forhold kvinnene har til disse personene. Denne nye studien viste at «de som kom verst ut når det gjaldt forholdet til andre, hadde dobbelt så stor risiko for å dø [en for tidlig død] i sammenligning med mer omgjengelige kvinner». Carl J. Pepine, som var med på å lede studien, legger til at selv «med én eller to nære venner ble det påvist at risikoen [for slag eller hjerteinfarkt] ble redusert».

 En forunderlig svamp

Forskere ved universitetet i Stuttgart i Tyskland har oppdaget en hvit, rund svamp som har noen overraskende evner, melder den tyske avisen Die Welt. Svampen er bitte liten, men kan bevege seg framover flere centimeter om dagen, noe som gjør den til den raskeste svampen som er oppdaget. Under rytmiske sammentrekninger presser organismen vann ut fra kroppen og reduserer kroppsvolumet med opptil 70 prosent. Når den innånder — ved å absorbere vann — blir næringsstoffer og oppløselig oksygen tatt inn. Forskere oppdaget at svampens sammentrekninger blir mye sterkere når en fører små krepsdyr inn i akvariet dens. «Dette er veldig uvanlig,» sier forskeren Michael Nickel, siden svampen «ikke har noe nervesystem». Hvordan kan svampen kontrollere bevegelsene sine eller oppdage andre skapningers nærvær når den ikke har et nervesystem? Forskere studerer svampen intenst i håp om å få vite hvordan den klarer dette.

Mindre krill ved Antarktis

Bestanden av krill — små, rekelignende krepsdyr som er svært viktige for den marine næringskjeden — har siden 1970-årene minket med 80 prosent ved Antarktis, skriver David Adam ifølge en artikkel i London-avisen The Guardian. Krill lever av alger som holder til under havisen, men den gjennomsnittlige lufttemperaturen i området ved Den antarktiske halvøy har økt med to og en halv grad siden 1950-tallet, med den følge at noe av isen har smeltet. Angus Atkinson ved British Antarctic Survey sier: «Vi forstår ikke helt hvordan tapet av havis her er knyttet til oppvarmingen, men vi tror dette kan være en grunn til at det er blitt mindre krill.» Atkinson og hans kolleger undersøkte vitenskapelige opptegnelser fra ni land som hadde drevet med fiske i Antarktis, og tok for seg årene fra 1926 til 1939 og fra 1976 til 2003. De sier at det nå bare er omkring en femtedel av den krillen som eksisterte for 30 år siden.

Snakker ved å plystre

Gjeterne på øya Gomera, en av Kanariøyene, bruker et språk som heter silbo, som er basert på plystrelyder. Ved at gjeterne bruker en kode som består av to vokaler og fire konsonanter som blir plystret i forskjellige toner, kan de kommunisere med hverandre over store avstander. Forskere brukte nylig magnettomografi (MR) for å sammenligne hjerneaktiviteten hos fem spansktalende personer med hjerneaktiviteten hos fem gjetere som snakket både spansk og silbo. Forskerne fant ut at når gjeterne kommuniserer ved å plystre, «sender hjernen deres de samme signalene som når de snakker,» står det i den spanske avisen El País. Artikkelen siterer en av forskerne, som sier: «Resultatene av disse prøvene gir enda flere beviser for menneskehjernens allsidige kapasitet når det gjelder språk i forskjellige former.»

Kostnadene ved oversetting blir stadig større

I mai 2004 fikk EU ti nye medlemsland, slik at det nå er 25 medlemsland totalt. Men denne utvidelsen har forårsaket språklige utfordringer som har ført til økte kostnader. Alle de 20 språkene som brukes i de 25 landene, blir betraktet som offisielle. Dermed må dokumenter oversettes til hvert språk. «Før utvidelsen oversatte Europakommisjonen 1 416 817 sider [med tekst] i 2003,» melder det franske nyhetsbladet Valeurs Actuelles. Men tallet på oversatte sider vil nå øke raskt. Med ni nye språk har mulige kombinasjoner for oversettelse (for eksempel fra maltesisk til finsk eller fra estisk til gresk) gått opp fra 110 til 380. Det er vanskelig å finne kvalifiserte oversettere og tolker. Det årlige budsjettet for oversetting — for tiden 550 millioner euro (cirka 4,3 milliarder kroner) — kommer til å eksplodere og kan komme opp i 808 millioner euro (cirka 6,4 milliarder kroner), ifølge Robert Rowe i Europakommisjonens oversettelsesavdeling.

Skadelig røyk

Røykpartikler som brennende lys og røkelse avgir, kan være helseskadelige for prester og sognebarn som er lenge inne i dårlig ventilerte kirker, melder den australske avisen The Sydney Morning Herald. En studie viste at konsentrasjonen av røykpartikler i to kirker var «opptil 20 ganger høyere enn det som blir betraktet som trygt å puste inn ifølge europeiske forurensningslover,» skriver avisen. Artikkelen sidestilte nivået på denne forurensningen med det nivået en «har funnet i luften ved siden av veier der det kjører 45 000 biler om dagen». Å bli utsatt for denne luftforurensningen innendørs regelmessig kan føre til økt risiko for å få lungekreft eller andre lungesykdommer, sa en av dem som stod bak studien.

Minnesmerke over dyr brukt i krig

«Et nasjonalt minnesmerke over dyr som tjenestegjorde, led og døde side om side med de britiske og de allierte styrker i kriger og konflikter opp gjennom århundrene», er blitt avduket i London sentrum, melder avisen The Times. Minnesmerket er en bronseskulptur som framstiller en hest, en hund og to fullastede muldyr, omgitt av en steinmur med uthogde bilder av andre dyr som tjenestegjorde i forskjellige kriger. Under den første verdenskrig, for eksempel, døde anslagsvis åtte millioner hester og utallige muldyr og esler. Og avisen The Guardian melder at soldatene under den krigen brukte lysbiller for å lese kart om natten. En bemerkelsesverdig hund som het Rob, «fallskjerm-hunden», ble sluppet ned med fallskjerm over 20 ganger i Nord-Afrika og Italia. I tillegg var det under den første verdenskrig en due som het Cher Ami, som «leverte så mange som tolv beskjeder og aldri mislyktes,» skriver The Times. Men ifølge én kilde var det anslagsvis 20 000 duer som gikk tapt under den krigen.