Bli med oss og plukk sopp!

Av en Våkn opp!-skribent i Tsjekkia

DU HAR kanskje spist sopp mange ganger — på pizza, i salat, i supper eller i sauser. Eller kanskje du har latt deg fascinere av hvordan de ser ut, noe mange barnebokillustratører også er blitt fascinert av. Men har du noen gang tenkt på hva sopp egentlig er? Hva får sopp til å vokse? Hvem plukker sopp, og hvordan gjør de det? Nå skal vi se.

Sopper er stort sett lette å dra kjensel på. De har ikke blad eller blomster og inneholder ikke klorofyll, som kan gjøre dem grønne. Ofte skiller de seg derfor klart ut fra de grønne vekstene rundt dem. Mange sopper har stilk og stor hatt. Men sopper kan ha mange forskjellige farger og fasonger. Noen ligner for eksempel på koraller. Andre vokser på trær og ser ut som små hyller. Det er til og med noen som lyser i mørket.

Hva er sopp?

I lang tid trodde naturvitenskapsmennene at sopp var en spesiell og mystisk form for plante. Men nå er det vanlig å regne soppene som et eget rike, soppriket, på grunn av deres uvanlige oppbygning og hvordan de vokser og tar til seg næring. Det er mange sopper som er spiselige, og noen har også legende egenskaper. Men andre sopper har hallusinogen virkning eller er giftige. Det vitenskapelige navnet på sopp er Fungi eller Mycota, som også omfatter slike sopper som gjærsopper og muggsopper. Læren om soppene kalles mykologi.

Den forunderlige soppen

Hvordan formerer storsoppene seg, de soppene vi ser i skog og mark? Det var lenge en gåte for naturvitenskapsmennene.  Nå vet vi at fullvoksne sopper danner mikroskopiske sporer som vanligvis spres med vinden. Nede i jorden danner sporene et tett trådnett, som kalles mycel. Fra dette nettet av tynne tråder vokser fruktlegemet opp. Og det er denne delen av soppen som vi pleier å se, og som vi kan plukke.

For å overleve er soppene helt avhengige av forskjellig organisk materiale. Ute i naturen vokser de derfor hovedsakelig i skoger og hager og på steder med mye gress. Syke eller døde trær er soppenes hovednæringsmiddel, og soppene spiller dermed en viktig rolle når det gjelder å rydde opp i skogene. Når sopper bryter ned rester etter planter, trær, løv og kvister, er de med på å danne naturlig humus, som beriker jorden. Noen sopper lever i symbiose med friske trær. Ved hjelp av mycelet suger soppene opp vann og næringsstoffer fra jorden og overfører noe av det til trærne. Til gjengjeld overfører trærne næringsstoffer til soppene.

Soppene trenger også fuktighet og varme. Det er derfor de spretter fram når det har regnet om sommeren. Under gode forhold vokser noen sopparter til full størrelse over natten. Én art trenger bare 10 til 14 dager på å få en diameter på hele 50 centimeter. Andre arter er spesielle med hensyn til hvor lenge de lever. Det mycelet som fruktlegemet vokser opp fra, kan leve i flere hundre år. Og de soppene som lav blant annet består av, kan ifølge noen data bli opptil 600 år.

Et spesielt trekk ved visse sopper — trøfler, for eksempel — er at de har sterk lukt. Det er derfor hunder kan snuse seg fram til dem på omkring seks meters avstand, enda hele soppen vokser under jorden. *

Hvem er det som plukker sopp?

Opp gjennom århundrene har folk mange steder plukket sopp. Men i deler av Vest-Europa og Nord-Amerika plukkes sopp nå nesten utelukkende av folk som har det som yrke, og som selger soppen videre for salg i butikker. I Sentral- og Øst-Europa, derimot, er soppsanking fortsatt populært blant folk flest. Det er ikke bare de som bor på landsbygda, som har en slik interesse for sopp. Mange som bor i byene, tilbringer gjerne helgene med å  plukke sopp i skogen. De synes dette gjør godt for både kropp og sinn, og de gjør det som matauk. Hvordan går de fram når de plukker sopp?

De starter gjerne tidlig på morgenen, når soppene er friske. Mens de går sakte gjennom skogen, titter de innimellom gress, mose og trær der soppene vokser. De har på seg røffe klær og solide sko eller støvler og har regnjakke i ryggsekken i tilfelle det plutselig skulle komme en skur. Soppsankere har respekt for naturen og prøver derfor å ikke gjøre noen skade på omgivelsene og gjør også det de kan for ikke å lage støy som kan forstyrre fuglene og dyrene.

Men se! Der er det en som akkurat har funnet en sopp. Han bøyer seg ned, og uten å røre soppen studerer han den for å finne ut om den er spiselig. Han plukker utvokste sopper, for det er bare dem han kan artsbestemme med sikkerhet. Når han er helt sikker på arten, tar han forsiktig tak i stilken — ikke i hatten — og vrir soppen løs fra bakken. Med én gang renser han den for jord og rusk og skjærer bort alt som er markspist eller ødelagt. Alt det han skjærer vekk, dekker han over med mose eller jord. Han legger de rensede soppene i en kurv. Han bruker ikke plastposer eller plastbokser, for hvis han gjorde det, ville soppene begynne å gjære og være ødelagt allerede før han kom hjem.

Det kan være gøy å være flere sammen når man plukker sopp. En kristen forkynner forteller: «Først går vi ut og forkynner som gruppe. Etterpå pleier vi å kose oss litt sammen og nyte fellesskapet. Noen ganger setter vi rett og slett kursen mot nærmeste skog for å plukke sopp sammen. Mens vi leter etter sopp, snakker vi om det vi har opplevd i forkynnelsen, og har det i det hele tatt hyggelig.»

Tilberedning av sopp

Sopp kan brukes på mange måter i matlagingen. Noen sopper smaker veldig godt og kan utgjøre en viktig del av måltidet. Det er for eksempel mange som synes det er godt å helsteke hatten på den store portobellosoppen som en biff, eller å dele opp vanlig sopp og woke den sammen med grønnsaker. Sopper med kryddersmak kan brukes som smakstilsetning i mange forskjellige retter. Sopp som er tørket tilstrekkelig ved hjelp av varme, kan også brukes i dietter eller som helsekost. Noen sopparter blir spesielt verdsatt på grunn av de proteinene, vitaminene og mineralene de inneholder.

Sopp er lett bedervelig og bør derfor bearbeides samme dag som den plukkes. Ifølge fagfolk kan spiselig sopp som oppbevares feil, bli ganske giftig. Hvis du ikke skal spise soppen med én gang, velger du kanskje å fryse, tørke eller hermetisere den. Da kan du bruke sopp som smakstilsetning i maten året rundt. Du kan finne mer detaljert informasjon om dette i soppbøker.

Nødvendig å være forsiktig

Hvis du aldri har plukket sopp og har lyst til å prøve, er det veldig viktig å gjøre nøye undersøkelser først. Finn ut hvilke spiselige og hvilke giftige sopper som vokser i området. Lær deg hvordan du kan kjenne dem igjen. Kanskje du også vil snakke med en sakkyndig, for eksempel en soppkontrollør. Plukk aldri en sopp bare fordi den er fin å se på eller lukter godt. Hvis du ikke er hundre prosent sikker på en sopp, så ikke plukk den! Én giftig sopp er nok til å gjøre en hel rett uspiselig, ja farlig. Hvis du skulle bli kvalm eller få hodepine etter å ha spist en sopprett, så ta straks kontakt med lege.

Enten du prøver å plukke sopp eller ikke, kan du alltids betrakte soppene og se hvor flotte de er. Når du gjør det, kommer du kanskje til å bli minnet på at disse komplekse, viktige og forunderlige vekstene ikke vokser her ved en tilfeldighet. I likhet med de andre forunderlige tingene i naturens verden vitner soppene om at det finnes en vis og kjærlig Skaper. — 1. Mosebok 1: 11—13; Salme 104: 24.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Morkel

[Bilde på side 26]

Shii-take

[Bilde på side 26]

Portobello (utvokst aromasopp)

[Bilde på side 26]

Aromasopp (brun sjampinjong)