Et kort blikk på purpurfargens historie

AV EN VÅKN OPP!SKRIBENT I MEXICO

«Og du, menneskesønn, stem i en klagesang om Tyrus . . . Av lin i forskjellige farger fra Egypt var din utspente duk; den skulle tjene som ditt seil. Blå tråd og purpurrødfarget ull fra Elisjahs øyer var overdekningen over ditt dekk. . . . De drev handel med deg med praktfulle klær.» — Esekiel 27: 2, 7, 24.

TYRUS var den viktigste havnebyen i det gamle Fønikia, som lå i det området som nå er kjent som Libanon. Denne byen førte en blomstrende handel med purpurfarget tøy. Og det var på grunn av Tyrus at denne klare fargen var kjent som tyrisk purpur i Romerriket.

Fordi purpurfargen var så kostbar, ble den satt i forbindelse med kongelighet, ære og rikdom. * Hvis en «vanlig» person i det gamle Roma tok seg den frihet å gå med en hel kappe farget med det fineste slaget av dette fargestoffet, ble han ved et keiserlig dekret betraktet som skyldig i høyforræderi.

Dette spesielle fargestoffet ble den gangen — som i dag — utvunnet i små mengder av sjøsnegler. Man brukte ikke mer enn én dråpe fra hver enkelt snegl. Tyrierne brukte murex-snegler, spesielt artene brandaris og trunculus, som finnes i forskjellige områder langs middelhavskysten. Man kunne få ulike nyanser av fargestoffet, avhengig av hvor sneglene ble sanket.

 Å spore dens historie i Mexico

Da de spanske erobrerne i Sør-Amerika for flere hundre år siden først fikk se tekstiler farget i purpur, var de forundret over hvor holdbar denne fargen var. De la merke til at når dette tøyet ble vasket, virket det som om fargen ble bedre. Arkeologiske funn antyder at de innfødte innbyggerne hadde på seg flere forskjellige klesplagg farget i purpur.

De innfødte i Mexico, spesielt mixtekfolket, farget tøystoffene sine med et sekret fra en snegl som heter Purpura patula pansa, som er i slekt med en snegl som tyrierne brukte. Begge sneglene produserer et stoff som først er kremfarget og har fløteaktig konsistens, men som blir purpurfarget når det blir utsatt for luft og lys. Fargestoffet farger fibrene i stoffet uten at man trenger noen form for bindemiddel — en helt spesiell egenskap når det gjelder purpur.

Mixtekfolket sanket sine purpura-snegler i Stillehavet. Tyrierne og romerne drepte sneglene — det er blitt funnet store dynger av tomme sneglehus fra den tiden — mens mixtekfolket bare «melket» sneglene. Når man blåste på sneglen, førte det til at den utskilte sin verdifulle væske, som ble dryppet rett på fibrene; deretter ble sneglen satt ut i sjøen igjen. De innfødte «melket» ikke sneglene i den perioden de formerte seg. Denne framgangsmåten har bevart sneglebestanden helt opp til vår tid.

Ifølge en nasjonal kommisjon i Mexico reiste de som arbeidet med farging blant mixtekfolket, omkring 200 kilometer til buktene i Huatulco mellom oktober og mars fram til begynnelsen av 1980-tallet for å få tak i purpur. Men den økologiske balansen som man bevarte ved å gå fram på en slik ikke-destruktiv måte, ble ødelagt fra 1981 til 1985 da et utenlandsk firma utnyttet denne ressursen. Det førte til en reduksjon i bestanden av purpura-snegler. Da ble det raskt utarbeidet en offisiell avtale som gjorde det forbudt å drepe denne sneglen, men som tillot at den ble brukt på tradisjonelt vis, men bare av den innfødte befolkningen.

Purpura-sneglen er fortsatt truet av den voksende turistnæringen i de buktene der den lever. Men mange håper at denne fascinerende skapningen blir bevart, slik at den kan fortsette å produsere den vakre fargen.

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

«Purpura»-sneglen

[Bilde på side 16]

Sneglen blir «melket» og så satt ut i sjøen igjen

[Rettigheter]

© FULVIO ECCARDI

[Bilde på sidene 16 og 17]

Purpurfarget garn som er klar til veving

[Bilder på side 17]

En «posahuanco» (et skjørt) blir vevd