Hva Bibelen sier

Favoriserer Gud noen nasjoner framfor andre?

MANGE mener at Gud er mer velvillig innstilt til deres egen nasjon enn til andre. Hva sier de hvis de blir bedt om å begrunne en slik oppfatning? Noen peker kanskje på hva deres nasjon har oppnådd i løpet av sin historie — for eksempel militære seirer eller økonomisk framgang. Noen henviser kanskje til vellykkede tiltak for å lindre hungersnød, beskytte noen som er mindre heldig stilt, eller fremme rett og rettferdighet. Andre mener at Gud må være spesielt velvillig innstilt til deres eget land siden det er så vakkert.

Slik nasjonalstolthet kan man finne i alle land. Men støtter Bibelen den tanken at Gud favoriserer en bestemt nasjon framfor andre?

En viktig egenskap hos Gud

Svaret er opplagt hvis vi er klar over en viktig egenskap hos Den Allmektige Gud, en egenskap som Bibelen gir tydelig uttrykk for: Gud er upartisk. I Apostlenes gjerninger, kapittel 10, vers 34, står det for eksempel klart og tydelig at «Gud ikke er partisk». Bibelen sier også at Jehova Gud «ikke behandler noen med partiskhet», og at «hos Jehova vår Gud er det ingen urettferdighet eller partiskhet». (5. Mosebok 10: 17; 2. Krønikebok 19: 7) Gud hater partiskhet. Han sidestiller faktisk partiskhet med urettferdighet.

Du spør kanskje: Var det ikke slik at Gud begunstiget fortidens Israel framfor andre nasjoner? Var ikke det et uttrykk for partiskhet? Gud skilte riktignok Israel ut fra andre nasjoner i bibelsk tid, og han beskyttet israelittene i noen av deres konflikter med andre nasjoner. Dessuten sier Bibelen om Gud: «Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forordninger og sine rettslige avgjørelser for Israel. Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon.» (Salme 147: 19, 20) Men viser Guds handlinger overfor Israel at han er partisk? På ingen måte. Hvorfor ikke? Tenk over tre grunner.

For det første skilte Gud ut Israel med tanke på at alle nasjoner skulle ha gagn av det. Han inngikk en pakt med nasjonen Israels stamfar, Abraham, og sa: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg fordi du har lyttet til min røst.» (1. Mosebok 22: 17, 18) Ja, Guds hensikt med det han foretok seg med Israel, var å frambringe en «ætt» som skulle gjøre det mulig for «alle jordens nasjoner», ikke bare én nasjon, å oppnå store velsignelser.

For det andre var Guds velsignelser aldri utelukkende forbeholdt Israels folk. Han gav upartisk mennesker av andre nasjoner mulighet til å slutte seg til hans utvalgte folk og tilbe ham sammen med dette folket. (2. Krønikebok 6: 32, 33) Mange tok imot dette tilbudet og ble velsignet. Moabittinnen Rut er et velkjent eksempel i så henseende. — Rut 1: 3, 16.

For det tredje var Guds spesielle forhold til det jordiske Israel av midlertidig art. I 29 evt. ble den forutsagte «ætt», nemlig Messias, Jesus Kristus, frambrakt blant israelittene. (Galaterne 3: 16) Men Jesu landsmenn forkastet ham som Messias. Han sa til dem: «Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matteus 23: 38) Det Gud deretter har gjort for menneskene, har ikke vært knyttet til enkelte verdslige nasjoner og deres konflikter. Han har upartisk gjort det mulig for alle mennesker å oppnå velsignelser. Tenk over noen eksempler.

Guds gaver til alle

Det gjenløsningsoffer som ble tilveiebrakt ved Jesus Kristus, er Guds største gave til menneskene.  (Romerne 6: 23) Det har gjort det mulig å bli utfridd av synd og død og har gitt hver og én av oss mulighet til å arve evig liv. Denne gaven er gitt til mennesker «fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». (Åpenbaringen 5: 9) Ja, Gud vil at «enhver som viser tro» på Jesus, skal få «evig liv». — Johannes 3: 16.

Det gode budskap om Guds rike fører til mange velsignelser for dem som lytter til det. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Det gir dem håp for framtiden og dessuten klok veiledning som kan føre til at de får et bedre og lykkeligere liv nå. Jehova har på en upartisk måte sørget for at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 16: 10) Dette gode budskap finnes i Bibelen. Hele denne boken eller deler av den foreligger på over 2300 språk. Som en kjærlig Far har Jehova gjort «det evige livs ord» tilgjengelig for praktisk talt alle mennesker på jorden. — Johannes 6: 68; Josva 1: 8.

Disse og andre gaver fra Gud er tilgjengelige for alle — ja for mennesker av alle nasjoner, raser og språkgrupper. Om vi skal oppnå Guds velvilje og velsignelse, avhenger derfor ikke av hvor vi er født, eller av vår etniske bakgrunn.

Hvem oppnår Guds velvilje?

Hva må vi så gjøre for å oppnå Guds velvilje? Apostelen Peter besvarer dette spørsmålet slik: «I enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Det sier seg selv at det ikke er nok å vise en passiv interesse for Gud. Vi må opparbeide en oppriktig kjærlighet til ham og frykte for å mishage ham. Vi må også ’øve rettferdighet’, det vil si at vi aktivt må strebe etter å gjøre det som er godt i Guds øyne.

Vi kan belyse dette med et eksempel: I mange land har alle anledning til å gå på offentlige skoler, men bare de som møter opp til timene og arbeider flittig, vil ha utbytte av skolegangen. På lignende måte er det også mulig for alle å oppnå Guds velvilje, men det krever anstrengelser fra vår side. Slike anstrengelser består blant annet i at vi leser i Bibelen regelmessig, at vi viser tro på Kristi gjenløsningsoffer, og at vi har en livsførsel som er i samsvar med Bibelens prinsipper. Hvis vi virkelig «søker Jehova», befinner vi oss på den veien som fører til at vi oppnår hans godkjennelse. — Salme 105: 3, 4; Ordspråkene 2: 2—9.

[Bilde på side 15]

Gud har gjort «det evige livs ord» tilgjengelig for mennesker av alle nasjoner