Hjemløshet — hva er årsaken?

«OVER hele verden er det mer enn 100 millioner hjemløse,» melder FN. Hvis dette tallet er riktig, er omtrent hver 60. person uten tilfredsstillende husrom! Allikevel er det vanskelig å fastsette det egentlige omfanget av dette problemet. Hvorfor er det slik?

Hvordan man definerer hjemløshet, varierer fra land til land. Metodene og målene til dem som studerer problemet, påvirker den måten de definerer det på. Og deres definisjon påvirker i sin tur den statistikken de offentliggjør. Så det er vanskelig, for ikke å si umulig, å få et nøyaktig overblikk over problemet.

Boken Strategies to Combat Homelessness, utgitt av FNs bosettingsprogram, definerer hjemløshet som det at «boforholdene ikke ligger på et akseptabelt nivå. Det innbefatter alle nivåer under det som kan betraktes som tilfredsstillende» i det samfunnet den hjemløse lever i. Noen holder til på gaten eller bor i forfalne eller forlatte bygninger, mens andre kanskje finner ly på herberger. Andre igjen får bo midlertidig hos venner. I alle tilfeller sier den samme boken: «Når noen blir klassifisert som hjemløs, vitner det om at ’noe må bli gjort’ for den som er offer for slike omstendigheter.»

Det er anslått at det er så mange som 300 000 hjemløse i Polen, som har cirka 40 millioner innbyggere. Men ettersom de hjemløse stadig flytter og derfor ikke er registrert på noe bestemt oppholdssted, er det ingen som egentlig vet hvor mange de er. Noen tror at det reelle tallet er nærmere en halv million.

Siden hjemløshet er så utbredt, kan det være at du kjenner noen som er berørt av dette problemet. Den vanskelige situasjonen de hjemløse er i, reiser en rekke spørsmål. Hvordan gikk det til at disse menneskene ble uten et ordentlig bosted? Hvordan klarer de seg? Hvem hjelper dem? Og hva slags framtid har de?

 Hjemløs igjen og igjen

Sabrina * er en alenemor fra et fattig strøk i bydelen Harlem i New York. Hun sluttet på high school etter tiende klasse. Sabrina og barna hennes — tre gutter på henholdsvis ti måneder og tre og ti år — er innkvartert på et herberge for langvarig hjemløse i en liten leilighet med ett soverom. Byen gjør slike boliger tilgjengelige for dem som ikke har noe annet trygt sted å bo.

Sabrina flyttet ut av morens leilighet for ti år siden. Siden da har hun bodd sammen med kjæresten og hos venner og slektninger og tydd til herberger når situasjonen er blitt for vanskelig. «Jeg har jobbet innimellom, for det meste med å flette folks hår mot betaling,» sier Sabrina, «men stort sett har jeg fått sosialhjelp.»

Paradoksalt nok begynte Sabrinas problemer, slik det blir gjengitt i bladet Parents, da hun fikk en bra jobb på et hotell. Mens hun jobbet der, tjente hun for mye til å få sosialhjelp, men ikke nok til at det dekket de utgiftene hun hadde til husleie, mat, klær, transport og barnepass. Dermed ble det vanskelig for henne å betale husleien, og huseieren forsøkte å kaste henne ut. Det endte med at hun sluttet i jobben og tydde til et herberge for korttidsopphold til det ble plass der hun bor nå.

«Det har vært vanskelig for barna mine,» sier Sabrina. «Den eldste sønnen min har allerede gått på tre forskjellige skoler. Han skulle ha gått i femte klasse, men han ble holdt igjen et år . . . Vi har måttet flytte så mange ganger.» Sabrina står på en venteliste for subsidierte boliger.

For dem som absolutt ikke har noe sted å gå til, virker det kanskje som om Sabrina er heldig. Men ikke alle hjemløse synes at livet i et herberge er et velkomment sikkerhetsnett. Ifølge den polske hjelpekomité er noen «redd for den orden og de reglene som er på herbergene», og avslår den hjelpen som tilbys. Det forventes for eksempel at de som bor der, arbeider og avholder seg fra alkohol og narkotika, og det er det ikke alle som er innstilt på å rette seg etter. Derfor kan man, avhengig av årstiden, se hjemløse som sover på togstasjoner, i trappeoppganger og kjellere, på benker i parker, under broer og inne på industriområder. Dette forekommer over hele verden.

En bok om dette emnet har en liste over en rekke faktorer som bidrar til hjemløshet i Polen. Listen innbefatter det at man har  mistet jobben, har gjeld og har familieproblemer. Det er mangel på boliger til eldre, funksjonshemmede og personer som er hivsmittet. Mange hjemløse har mentale og fysiske problemer eller problemer med rusmiddelavhengighet, spesielt avhengighet av alkohol. Størsteparten av de hjemløse kvinnene har forlatt — eller har måttet rømme fra — ektemannen, er blitt kastet ut av hjemmet eller har vært prostituert. Det ser ut til at det er en trist historie bak hvert enkelt tilfelle.

Ofre for omstendighetene

Stanisława Golinowska, en spesialist i samfunnsøkonomi, sier: «Her [i Polen] finnes det ingen konkrete eksempler på at noen er hjemløse fordi de har valgt å være det. . . . Det er heller et resultat av forskjellige feilslag i livet som har ført til psykisk sammenbrudd og tap av viljen til å leve.» Hjemløshet ser ut til å ramme mennesker som av forskjellige grunner ikke føler seg i stand til å takle problemene sine. Noen er for eksempel blitt løslatt fra fengsel for så å oppdage at vandaler har rasert hjemmet deres. Andre er blitt kastet ut av boligen. Mange er blitt hjemløse etter naturkatastrofer. *

En undersøkelse som ble foretatt i Polen, viste at nærmere halvparten av de hjemløse som denne undersøkelsen omfattet, tidligere var en del av en familie og bodde sammen med sin ektefelle, men at det ofte hadde vært problemer i familien. De fleste av dem var enten blitt kastet ut eller hadde følt seg nødt til å dra på grunn av store vanskeligheter. Bare 14 prosent hadde frivillig bestemt seg for å dra.

Etter å ha bodd en tid på herberge er noen igjen i stand til å forsørge seg selv og finne seg sitt eget sted å bo. For andre er situasjonen vanskeligere å løse. Noen blir permanent hjemløse på grunn av psykiske eller fysiske lidelser, stoffmisbruk, mangel på motivasjon til å jobbe, dårlige arbeidsvaner, mangel på tilstrekkelig utdannelse, eller en kombinasjon  av flere forskjellige faktorer. I USA går cirka 30 prosent av de hjemløse inn og ut av det en ideell organisasjon kaller det «hjemløse system» — et system som innbefatter herberger, sykehus og dessverre også fengsler. Det sies at de som er permanent avhengig av dette systemet, bruker så mye som 90 prosent av de nasjonale ressurser som er satt av til de hjemløse.

Hjelp til de hjemløse?

Noen herberger tilbyr tjenester som har som mål å hjelpe personer til å komme seg bort fra et liv som hjemløs. Enkeltpersoner kan få hjelp til å få støtte fra det offentlige, økonomisk hjelp fra andre kilder, fri rettshjelp, hjelp til å gjenopprette kontakten med familien eller mulighet til å lære grunnleggende ferdigheter. Sentre for unge i London tilbyr veiledning med hensyn til kosthold, matlaging, en sunnere livsstil og det å finne seg en jobb. Målet med rådgivningen er å øke selvrespekten og motivasjonen og å hjelpe folk til å oppnå større uavhengighet, slik at de kan skaffe seg og beholde et eget hjem. Slike tiltak er virkelig rosverdige.

Men det er ikke alltid at herbergene tilbyr de hjemløse den hjelpen de føler at de trenger mest. Jacek, en av de hjemløse i Warszawa, sier at livet i herbergene ikke gjør beboerne rustet til å takle verden utenfor. Han synes at beboerne har en tendens til å utvikle «et fordreid tankemønster» fordi de nesten bare er sammen med og snakker med hverandre. Han sier: «Et herberge som isolerer oss fra verden utenfor, blir som et barnehjem for voksne.» Slik han ser det, er det mange av beboerne «som fungerer dårlig mentalt sett».

Ifølge en polsk undersøkelse er ensomhet den vondeste følelsen de hjemløse opplever. Fordi de har økonomiske  problemer og lav sosial status, betrakter de ofte seg selv som verdiløse. Noen tyr til alkohol. Jacek sier: «Når en ikke ser noe håp om en forandring, er det mange av oss som sakte mister troen på at det er noe vi kan gjøre for å bedre vår situasjon.» De skammer seg over sitt utseende, sin fattigdom og sin hjelpeløshet og det enkle faktum at de er hjemløse.

Dr. Francis Jegede, en ekspert på området, sier: «Enten vi snakker om dem som holder til på fortauene i Bombay [Mumbai] og Calcutta, de røffe uteliggerne i Londons gater eller gatebarna i Brasil, er det å være hjemløs en altfor alvorlig og trist situasjon til at en kan forestille seg hvordan det er; bare den som har opplevd det, vet hva det dreier seg om.» Så legger han til: «Uansett hva årsaken eller årsakene til dette fenomenet er, vil det spørsmålet en fortsetter å stille seg, være: Hvorfor er det slik at verden, med all sin velstand og visdom og teknologiske viten, virker å være ute av stand til å løse det problem som hjemløshet utgjør?»

Det er helt tydelig at alle de hjemløse trenger hjelp — ikke bare fysisk hjelp, men også den slags hjelp som kan gi dem trøst og oppmuntring. Slik hjelp kan sette folk i stand til å møte og overvinne mange av de problemer som bidrar til hjemløshet. Men hvor kan de hjemløse finne den slags hjelp? Og hvilket håp finnes det om at det tragiske problem som hjemløshet utgjør, noen gang skal bli fjernet?

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

Virkningene av ekstrem fattigdom

I byene i India bor flere hundre tusen på gaten. Overslag som er blitt gjort tidligere, viser at det bare i Mumbai (Bombay) er omkring 250 000 som holder til på fortauene. Deres eneste ly er kanskje en presenning som de har hengt opp mellom et par stolper og en eller annen bygning. Hvorfor bor de her, i stedet for i relativt rimelige boliger i nærheten av byens utkant? Fordi de jobber i nærheten av sentrum — med kjøp og salg i liten skala, som gateselgere, med å trekke rickshawer eller med å samle skrap. «De har ikke noe valg,» sier boken Strategies to Combat Homelessness. «Fattigdommen tvinger dem rett og slett til ikke å bruke penger på husleie; det de tjener, må gå til mat.»

På en jernbanestasjon i Johannesburg som heter Park Station, bor det omkring 2300 menn, kvinner og barn. De sover på åpne jernbaneplattformer, bruker fillete tepper som seng eller overnatter i et krypinn laget av kartong. De fleste har ikke arbeid og har mistet håpet om å få seg noe å gjøre. Overalt i byen er det flere tusen andre som lever på lignende måte. De mangler vann, toaletter og elektrisitet. Under slike forhold spres sykdommer raskt.

Årsaken til at disse to gruppene og også mange andre er hjemløse, er enkel — ekstrem fattigdom.

[Ramme/bilder på side 7]

Svakheter ved det moderne samfunn

Boken Strategies to Combat Homelessness, utgitt av FNs bosettingsprogram, påviser en rekke svakheter ved det nåværende sosiale, politiske og økonomiske system med hensyn til å skaffe alle et bosted. Den trekker fram følgende:

● «Det største problemet når det gjelder hjemløshet, er fortsatt at myndighetene mangler evne til å sette inn betydelige ressurser på å sørge for at alle har et passende sted å bo, noe alle har rett til.»

● «Uheldige reguleringer og mangelfulle systemer for byplanlegging kan . . . ødelegge boligtilbudet for flertallet av de fattige.»

● «Hjemløshet er et tegn på den urettferdige fordelingen av boutgifter og bostøtte i samfunnet.»

● «Den utbredte hjemløsheten er en følge av en politikk som enten har ignorert eller undervurdert den negative virkningen av økonomiske forandringer, mangelen på boliger til overkommelige priser, økt stoffmisbruk og andre fysiske og psykiske helseproblemer hos dem som er de mest sårbare i . . . samfunnet.»

● «Det er stort behov for å gjøre noe med opplæringen av fagfolk som arbeider med mennesker i utsatte situasjoner. Hjemløse, spesielt gatebarn, bør betraktes som uutnyttede, men potensielle ressurser, ikke som byrder for samfunnet.»

[Bilde]

En tiggende mor i Mexico sammen med de to døtrene sine

[Rettigheter]

© Mark Henley/ Panos Pictures

[Bilde på side 6]

En tidligere jernbanestasjon i Pretoria i Sør-Afrika ble gjort om til et herberge for hjemløse

[Rettigheter]

© Dieter Telemans/Panos Pictures

[Bilderettigheter på side 4]

Venstre: © Gerd Ludwig/Visum/Panos Pictures; innfelt: © Mikkel Ostergaard/Panos Pictures; høyre: © Mark Henley/Panos Pictures