Bass Rock — der havsulene holder til

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

BASS ROCK er rundt 110 meter høy og omtrent to kilometer i omkrets. Denne øya ligger utenfor kysten nordøst for Edinburgh ved fjorden Firth of Forth. På Bass Rock holder anslagsvis 100 000 havsuler til, det vil si en tiendedel av hele verdens bestand av disse fascinerende sjøfuglene. *

Tidlig på 1900-tallet ble havsulene fanget og brukt som mat. Fettet fra fuglene ble brukt til medisinske formål, og fjærene ble brukt i puter og madrasser. For å stoppe en enkelt madrass måtte man ha fjær fra rundt 300 fugler. Selv om eggene tidligere ble ansett for å være en delikatesse, regnes de vanligvis ikke som spiselige i dag.

Havsuler lever opptil 30 år, og de holder seg vanligvis til én make hele livet. De er trekkfugler, og i januar kommer de tilbake til de samme hekkeplassene, som de forsvarer energisk. På Bass Rock ligger disse reirene av tang og gress  nokså tett, ikke mer enn en snau meter fra hverandre. Fuglene foretrekker å bygge reir på steder med mye vind fordi det gjør det mulig for dem å ta av og lande vertikalt.

Det er virkelig en opplevelse å iaktta disse fuglene. Når de strekker halsen og peker rett opp i luften med nebbet, viser de at de er i ferd med å fly av gårde. Hvis de bøyer seg ned mot en annen fugl og sprer vingene, er det en advarsel om at de er parat til å forsvare reiret sitt. Fugler som parer seg, «fekter» med nebbene, og hunnen slutter å gjøre motstand når hannen biter henne forsiktig i nakken. Havsuler får én unge hvert år, og en av foreldrene ruger på egget ved å plassere en svømmefot på det så det holder seg varmt.

Den voksne havsulen er hvit med karakteristiske svarte vingespisser. Vingespennet kan være opptil to meter. Ungfuglen er derimot svart med små hvite flekker. Bare tolv uker etter klekking veier ungen mer enn foreldrene. Den har et ekstra spekklag som den trenger når den trekker sørover.

Den unge havsulen begynner sin selvstendige tilværelse når den for første gang hopper i sjøen, der den svømmer rundt på egen hånd. De fleste av ungene overlever imidlertid ikke denne ferden, som innebærer at de må ake ned klippen, noe som ofte fører til at de brekker en vinge eller et ben. De fuglene som lander trygt på vannoverflaten, lærer instinktivt å fiske. Omsider trekker de sørover, ofte så langt som til Vest-Afrika, og noen ganger kommer de ikke tilbake til Bass Rock før etter tre—fire år.

Det er litt av et syn når havsulene stuper ned i sjøen for å fiske. De kan komme opp i en hastighet på rundt 110 kilometer i timen. Like før de stuper ned i vannet fra 30 meters høyde eller der omkring, trekker de vingene bakover så de sammen med kroppen får fasong som en pilespiss, og neseborene blir lukket. En beskyttende hinne dekker øynene. De har også luftsekker som tar av for det kraftige støtet når de treffer vannet, og vannspruten står høyt til værs. Noen ganger kan fisk bli slått i svime ved sammenstøtet.

Når havsulene er under vann, svømmer de ved å bruke vingene og føttene for å komme seg rundt og fange sitt bytte. De spiser makrell, brisling, sild og sil. Noen ganger kan de fiske 30 timer i strekk. Man kjenner til at noen havsuler fisker så langt øst som ved norskekysten.

Det finnes også andre sjøfugler på Bass Rock, men disse er under press fra den stadig voksende havsulekolonien, så det er vanskelig for dem å opprette sine egne kolonier der. Fra omkring 1400-tallet av var Bass Rock et sted dit folk kunne trekke seg tilbake for bønn og meditasjon. Senere ble øya befestet, og så ble den i en periode brukt som straffekoloni. Selv om det fyret som ble bygd i 1902, ikke lenger er bemannet, sender det fortsatt ut sitt lys.

Fyrvokterens hage er for lengst fullstendig overgrodd. Nå er det havsulene som hersker eneveldig. Det går båtturer for turister fra den lille havnen i North Berwick rundt Bass Rock, slik at de kan ta fuglene i nærmere øyesyn. Det er en kjempefin tur — i godt vær, vel å merke.

Takket være moderne teknologi behøver ikke besøkende å fortvile i tilfellet det skulle være full storm. På det skotske havfuglsentret i North Berwick kan man få oppleve fuglelivet på Bass Rock på kloss hold ved hjelp av direkte videooverføring fra øya. Så den som besøker stedet, kan uansett vær få oppleve disse bemerkelsesverdige dykkerne på Bass Rock. Det er virkelig en minneverdig opplevelse.

[Fotnote]

[Bilde på side 27]

Når havsulene stuper, kan de komme opp i en hastighet på over 110 kilometer i timen

[Rettigheter]

© NHPA/Bill Coster

[Bilderettigheter på side 26]

To havsuler: Stefan Ernst/Naturfoto-Online; bakgrunnsbildet: Jörn Meier/Naturfoto-Online