Historiens verste epidemi

I OKTOBER 1918 var verden fremdeles opptatt med å utkjempe den første verdenskrig. Krigshandlingene nærmet seg slutten, men det var fortsatt pressesensur mange steder. Det ble derfor til at det var det nøytrale Spania som rapporterte om at sivile mange steder ble syke og døde urovekkende fort. Disse omstendighetene førte til at sykdommen fikk det navnet som den har hatt siden — spanskesyken.

Pandemien begynte i mars 1918. * Mange forskere mener at den startet i delstaten Kansas i USA. Derfra spredte den seg tydeligvis med amerikanske soldater til Frankrike. Det var en voldsom økning i antall dødsfall på grunn av influensa, men i juli 1918 så det ut til at det verste var over. Legene på den tiden ante ikke at pandemien bare tok en pause for å komme tilbake enda farligere og enda mer dødelig.

Da den første verdenskrig endte den 11. november 1918, gledet verden seg. Ironisk nok var det omtrent akkurat da epidemien brøt ut verden over. Den var et monster som nå skapte store overskrifter overalt. Få av dem som levde på den tiden, var uberørt — alle var redde. En respektert autoritet på influensa kommenterer: «Den forventede levealderen i USA sank med over ti år i 1918.» Hva var det som var så spesielt med denne smittsomme sykdommen?

 En helt annerledes epidemi

Ett skremmende trekk ved denne influensaen var at den slo til så plutselig. Hvor plutselig? I den nylig utgitte boken The Great Influenza siterer forfatteren, John M. Barry, en skriftlig beretning om dette: «En mann i Rio de Janeiro spurte medisinstudenten Ciro Viera Da Cunha, som ventet på trikken, om noen opplysninger med en helt normal stemme. Så falt han plutselig død om. I Cape Town i Sør-Afrika gikk Charles Lewis inn på en trikk for å reise de fem kilometerne hjem. Plutselig kollapset konduktøren — han døde. I løpet av de neste fem kilometerne døde seks av dem som var på trikken, deriblant trikkeføreren.» Alle døde av spanskesyken.

Så var det frykten — frykten for det ukjente. Vitenskapen hadde ikke noe svar på hva som forårsaket sykdommen, eller nøyaktig hvordan den spredte seg. Det ble innført offentlige helsetiltak — havnebyer ble holdt i karantene, og kinoer, kirker og andre offentlige forsamlingslokaler ble stengt. I San Francisco i California påla myndighetene hele befolkningen å bruke munnbind. Var man på et offentlig sted uten munnbind, risikerte man å få bot eller fengselsstraff. Men det så ikke ut til at noe virket. Slike tiltak var rett og slett ikke tilstrekkelige, og de ble dessuten iverksatt for sent.

En annen grunn til at folk ble redde, var at influensaen kunne ramme hvem som helst. Av årsaker som ennå ikke er helt klarlagt, rammet  pandemien i 1919 ikke først og fremst de eldre, men den angrep og tok livet av friske, unge mennesker. De fleste av dem som døde av spanskesyken, var mellom 20 og 40 år.

Dette var dessuten virkelig en verdensomfattende epidemi. Den nådde til og med tropiske øyer. Influensaen kom til Vest-Samoa (nå Samoa) med skip 7. november 1918, og i løpet av to måneder døde omtrent 20 prosent av befolkningen på 38 302. Alle de store landene i verden ble hardt rammet.

Denne pesten slo også til ekstra kraftig. Sykdommen kom for eksempel tidlig til Philadelphia i Pennsylvania i USA og angrep denne byen spesielt hardt. I midten av oktober 1918 var det blitt alvorlig mangel på likkister. «En produsent sa at han kunne ha solgt 5000 kister på to timer, hvis han hadde hatt så mange. Det hendte at likhuset i byen hadde ti ganger så mange lik som kister,» sier historikeren Alfred W. Crosby.

På forholdsvis kort tid hadde spanskesyken krevd flere menneskeliv enn noen annen lignende pandemi i historien. Et vanlig anslag er at det på verdensbasis døde 21 millioner, men nå mener enkelte fagfolk at det tallet er for lavt. Noen epidemiologer i dag sier at det er mer sannsynlig at det døde 50 millioner eller kanskje så mange som 100 millioner! John M. Barry, som er nevnt tidligere, sier: «Influensaen krevde flere menneskeliv i løpet av et år enn svartedauden i middelalderen gjorde i løpet av et århundre. Den tok livet av flere mennesker i løpet av 24 uker enn aids har gjort i løpet av 24 år.»

Utrolig nok var det flere amerikanere som døde av spanskesyken i løpet av et års tid, enn som døde i kamp i de to verdenskrigene til sammen. Forfatteren Gina Kolata skriver: «Hvis en lignende epidemi skulle bryte ut i dag og drepe en like stor andel av USAs befolkning, ville 1,5 millioner amerikanere dø. Dette er flere enn det antall som hvert år dør på grunn av hjertesykdommer, kreft, slag, kroniske lungesykdommer, aids og Alzheimers sykdom til sammen.»

For å si det kort: Spanskesyken er den mest ødeleggende pandemien i menneskenes historie. Hvilken hjelp gav legevitenskapen?

Legevitenskapen var hjelpeløs

På den tiden da den første verdenskrig brøt ut, så det ut til at legevitenskapen hadde gjort store framskritt i kampen mot sykdom. Også under krigen var legene stolte av at de hadde suksess med å redusere virkningene av smittsomme sykdommer. Bladet The Ladies Home Journal skrev på den tiden at amerikanske hjem ikke lenger trengte et rom der de døde skulle ligge til skue før begravelsen. Det foreslo at et slikt værelse fra nå av ble kalt living room, et rom for de levende, ikke for de døde. Men så kom spanskesyken, og legevitenskapen var nesten helt hjelpeløs.

Alfred W. Crosby skriver: «Alle legene i 1918 deltok i legevitenskapens største fiasko på 1900-tallet — eller hvis det er det totale antall dødsfall som er målestokken — legevitenskapens største fiasko gjennom tidene.» For ikke å legge hele skylden på legestanden påpeker John M. Barry: «Forskerne på den tiden forstod fullt ut hvor alvorlig influensaen var, de visste ofte hvordan de skulle behandle sekundær bakteriell lungebetennelse, og de gav helseråd som kunne ha reddet livet til flere titusener amerikanere. Men politikerne ignorerte rådene.»

Hva vet vi så nå, cirka 85 år senere, om denne fryktelige pandemien? Hva var årsaken til den? Kan det komme en slik pandemi igjen? Er vi i så fall i stand til å bekjempe den? Noen av svarene vil kanskje overraske deg.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

De fleste av dem som døde av spanskesyken, var mellom 20 og 40 år

[Bilde på side 4]

En skoleklasse i 1919, Canon City i Colorado i USA

[Rettigheter]

Med tillatelse av Colorado Historical Society, 10026787

[Bilde på sidene 4 og 5]

En politimann

[Rettigheter]

Foto: Topical Press Agency/Getty Images

[Bilde på side 5]

Baseballspillere med munnbind

[Rettigheter]

© Underwood & Underwood/CORBIS