Influensa — det vi vet nå

ÅRET er 1997. På den frosne tundraen i den lille eskimolandsbyen Brevig på Sewardhalvøya i Alaska sitter det en forsker. Foran ham ligger det oppgravde liket av en ung kvinne. Han og fire eskimoiske hjelpere har gravd det opp av permafrosten. Denne kvinnen bukket under for spanskesyken i 1918, og siden da har hun ligget der, nedfrosset.

Hvilken nytte kan man ha av å undersøke henne nå? Forskeren håper at den agensen som framkalte spanskesyken, fortsatt skal være i lungene hennes, og at man skal kunne isolere og identifisere den ved hjelp av avansert genteknikk. Hvilken nytte kan vi så ha av den kunnskapen? For å kunne svare på det må vi først vite litt mer om hvordan virus fungerer, og hvorfor de er så farlige.

Et virus som kan være dødelig

I dag vet vi at det er et virus som forårsaker influensa, og at dette viruset spres fra person til person ved dråpesmitte, det vil si via sekreter som støtes ut når man hoster, nyser og snakker. * Viruset finnes overalt i verden, også i tropene, der det kan slå til når som helst i løpet av året. På den nordlige halvkule varer influensasesongen fra november til mars og på den sørlige halvkule fra april til september.

Det farligste av influensavirusene, influensavirus type A, er mindre enn mange andre virus. Det er vanligvis kuleformet og har pigger på overflaten. Når dette viruset infiserer en celle i menneskekroppen, formerer det seg så fort at det ofte ikke går mer enn ti timer før en sverm på 100 000—1 000 000 nye «kopier» av influensaviruset bryter ut fra cellen.

Det som er så skummelt med denne enkle organismen, er dens evne til å forandre seg så raskt. Fordi viruset formerer seg så fort (mye fortere enn hivviruset), blir de mange «kopiene» ikke helt like. Noen forandrer seg tilstrekkelig til ikke å bli oppdaget av immunsystemet. Det er grunnen til at vi hvert år står overfor en ny type influensavirus, som stiller oss overfor et nytt sett antigener — stoffer som setter vår motstandskraft på prøve. Hvis antigenet forandrer seg tilstrekkelig, har immunsystemet lite å stille opp med, og faren for pandemi er til stede.

Influensavirusene smitter også dyr, og det utgjør et problem for oss mennesker. Man tror at  grisen kan være vertsdyr for virus som smitter slike fugler som høns og ender. Men den kan også være vert for andre virus, som smitter mennesker.

Dette betyr at hvis en gris blir smittet av begge virustypene — én type som smitter dyr, og en annen type som er vanlig hos mennesker — kan genene fra de to stammene bli blandet sammen. Resultatet kan bli en helt ny influensastamme, en som mennesker ikke har immunitet mot. Noen mener at jordbrukssamfunn der fjærkre, griser og mennesker lever tett sammen — slik det for eksempel er mange steder i Asia — er sannsynlige kilder til nye influensastammer.

Hvorfor ble viruset så aggressivt?

Spørsmålet er: Hva kan ha fått influensaviruset i 1918/1919 til å forårsake dødelig lungebetennelse, som tok livet av så mange unge? Det finnes ikke lenger noe levende virus fra den tiden, men forskere har lenge ment at hvis de kunne finne en frossen prøve av det, så kunne de kanskje klare å isolere et uskadd RNA og finne ut hva som gjorde denne stammen så dødelig. Til en viss grad har de faktisk lyktes.

Takket være den frosne prøven fra Alaska som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, har et forskerteam klart å identifisere og kartlegge de fleste av genene i influensaviruset fra 1918/1919. Men det de ennå ikke har klart å finne ut, er hvorfor influensaen ble så dødelig. Det ser imidlertid ut til at stammen var beslektet med et influensavirus som smitter både griser og fugler.

Kan det skje igjen?

Det er mange eksperter som mener at spørsmålet ikke er om et slikt ondartet influensavirus kommer til å dukke opp igjen, men når og hvordan det kommer til å skje. Noen regner faktisk med forholdsvis store influensautbrudd med cirka 11 års mellomrom og virkelig alvorlige utbrudd med rundt 30 års mellomrom. Ifølge slike forutsigelser skulle den neste pandemien allerede ha kommet.

I en artikkel fra 2003 i det medisinske tidsskriftet Vaccine sies det: «Det har gått 35 år siden forrige influensapandemi, og det lengste sikkert dokumenterte intervallet mellom pandemier er 39 år.» Artikkelen sier videre: «Pandemiviruset kan oppstå i Kina eller et land i nærheten, og det  kan ha overflateantigener eller virulensfaktorer [sykdomsframkallende egenskaper] som kommer fra influensavirus hos dyr.»

Artikkelen i Vaccine sier om hva et slikt virus vil kunne føre til: «Det kommer til å spre seg raskt over hele verden. Det vil bli bølger av sykdomsutbrudd. Folk i alle aldersgrupper kommer til å bli syke, og i alle land kommer mye av den sosiale og økonomiske aktiviteten til å bryte sammen. Det blir merkbart større dødelighet i de fleste eller i alle aldersgrupper. Sannsynligvis kommer ikke helsevesenet engang i de rikeste industrilandene til å klare å dekke behovet for helsetjenester.»

Nøyaktig hvor stor grunn til uro gir et slikt scenario? John M. Barry, forfatteren av boken The Great Influenza, vurderer det slik: «En terrorist med atomvåpen er enhver rikspolitikers mareritt. En ny influensapandemi bør også være det.»

Hvilken behandling finnes?

Du spør kanskje: Finnes det ikke effektive behandlingsmåter nå? Svaret inneholder både gode og dårlige nyheter. Antibiotika kan redusere risikoen for å dø av sekundær bakteriell lungebetennelse, og det finnes medisiner som kan være effektive mot noen influensastammer. Hvis man får identifisert de riktige stammene av et influensavirus og klarer å produsere vaksinene tidsnok, kan slike vaksiner bidra til å bekjempe influensaviruset. Det er de gode nyhetene. Hva er så de dårlige?

Influensavaksinens historie — fra den skjebnesvangre svineinfluensaen i 1976 til produksjonsmangelen i 2004 — er ikke plettfri. Selv om legevitenskapen har gjort store framskritt siden den første verdenskrig, har legene ennå ikke noen kur mot et aggressivt virus.

Dette urovekkende spørsmålet oppstår derfor: Kan det som skjedde i 1918/1919, gjenta seg? Storbritannias institutt for medisinsk forskning, som holder til i London, sier i en avhandling: «Det er en del likhetspunkter mellom forholdene i dag og forholdene i 1918. På grunn av utviklingen av transportmidler er det stor internasjonal reisevirksomhet. Det finnes en rekke krigssoner, med de problemene det fører med seg, som underernæring og dårlig hygiene. Verdens befolkning har vokst til seks og en halv milliard, og en stor andel bor i deler av byer der infrastrukturen i forbindelse med renovasjon blir dårligere og dårligere.»

En respektert amerikansk autoritet konkluderer: «For å si det enkelt: For hvert år som går, kommer vi nærmere neste pandemi.» Men betyr dette at framtiden er mørk, og at vi er helt uten håp? Nei!

[Fotnote]

[Bilde på side 8]

Nye influensastammer kan oppstå i jordbrukssamfunn

[Rettigheter]

BAY ISMOYO/AFP/Getty Images

[Bilde på sidene 8 og 9]

Influensavirus type A

[Rettigheter]

© Science Source/ Photo Researchers, Inc

[Bilde på side 9]

Forskere har studert prøver fra det viruset som slo til i 1918/1919

[Rettigheter]

© TOUHIG SION/CORBIS SYGMA