Utrolige oppdagelser ved jordens ekvator

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ECUADOR

I DET prestisjefylte vitenskapsakademiet i Paris raste det i 1735 en diskusjon om den nøyaktige formen på jorden. Tilhengere av Isaac Newtons teorier kom fram til at jorden er en kule som er litt flattrykt ved polene. Tilhengere av det Cassini stod for, sa at det er ved ekvator jorden er flattrykt.

I 1736 ble det derfor sendt to ekspedisjoner som skulle måle jordens krumning. Den ene ekspedisjonen reiste til Lappland på vei mot Nordpolen, og den andre reiste til det som i dag er Ecuador, til ekvator. * Undersøkelsene viste at Newtons tilhengere hadde rett.

Til minne om denne franske ekspedisjonens 200 års jubileum ble det i 1936 reist et monument i nærheten av Ecuadors hovedstad, Quito. Det er plassert der de franske vitenskapsmennene på 1700-tallet mente at ekvatorlinjen, eller 0. breddegrad, går. Den dag i dag kommer utallige turister for å besøke monumentet, som blir kalt Midten av verden. Der kan de stå med ett ben på hver side av ekvatorlinjen og stå på to halvkuler på én gang. Eller kan de virkelig det?

Egentlig ikke. I den senere tid har nye oppdagelser ført til at ekvator er blitt flyttet litt. Flere hundre år før de franske vitenskapsmennene kom, hadde utrolig nok den innfødte befolkningen i dette området allerede funnet den nøyaktige plasseringen av ekvator. Men hvordan?

Den egentlige ekvator

I 1997 ble noen tilsynelatende ubetydelige ruiner av en halvsirkelformet mur funnet på toppen av Catequilla-fjellet, som ligger litt nord for Quito. Ved å bruke det satellittbaserte posisjoneringssystemet GPS oppdaget en som undersøkte dette, Cristóbal Cobo, at den ene enden av muren stod nøyaktig på ekvator. *

Murens posisjon i forhold til ekvator kunne man kanskje fort avvise som en tilfeldighet. Men en tenkt linje mellom de to endene av muren har en vinkel på 23,5 grader i forhold til ekvator. Dette er nesten helt nøyaktig den vinkelen som jordens akse heller med! * I tillegg peker den ene enden av den tenkte linjen mellom de to endene av muren mot det stedet der solen kommer opp ved solverv i desember, og den andre enden peker mot det stedet der solen går ned ved solverv i juni. Og flere oppdagelser fulgte.

Ved å bruke en teodolitt, et vinkelmåleinstrument, på toppen av Catequilla har forskere funnet ut at pyramidene i Cochasquí, som stammer fra før inkaperioden, befinner seg på en tenkt linje ut fra Catequilla i en slik vinkel i forhold til ekvator at de peker mot det stedet der solen går opp ved solverv i juni. * Det er også bemerkelsesverdig at Pambamarca, et annet arkeologisk funnsted, ligger på en tenkt linje i en slik vinkel i forhold til ekvator at det peker mot det stedet der solen står opp ved solverv i desember.

Kunne det være at Catequilla ble brukt som et senter for astronomiske observasjoner? Var  det andre byggverk som var blitt oppført spesielt etter astronomiske beregninger med utgangspunkt i dette midtpunktet?

Ytterligere overraskende oppdagelser

Etter hvert som flere områder av astronomisk betydning ble merket av på et kart, begynte det å tre fram en mønster — en åttekantet stjerne. Dette symbolet er blitt funnet på gammel keramikk og er ofte blitt forklart som en enkel framstilling av solen, siden de første innbyggerne i dette landet var soltilbedere. Potteskår som er blitt gravd fram på Catequilla, og som er blitt analysert, har vist seg å være nesten tusen år gamle. Den dag i dag vever de innfødte stammene en åttekantet stjerne inn i tekstiler og klesplagg, slik deres forfedre tydeligvis gjorde. Men det kan godt være at deres forfedre la mer i dette symbolet enn man vanligvis har trodd.

Et prosjekt som har fått navnet Quitsa-to, og som blir ledet av Cristóbal Cobo, samler inn beviser for at de første innfødte hadde mye kunnskap på det astronomiske område. * Det viser seg at en rekke arkeologiske funnsteder og mange gamle byer ligger helt nøyaktig langs linjene i det astronomiske stjernemønsteret, hvis det blir plassert over ekvator med Catequilla i midten.

Noe som er enda mer forbløffende, er at man kunne forutsi plasseringen av ruinene før de ble oppdaget. Hvordan ble dette gjort? I september 1999 anbefalte de som var med på Quitsa-to-prosjektet, at man foretok utgravninger i Altamira-området i Quito, langs en av de tenkte linjene som går ut fra Catequilla i en vinkel på 23,5 grader. Der fant de en stor gravplass i tillegg til utallige keramikkgjenstander fra kolonitiden, inkatiden og før inkatiden.

Noen av linjene ut fra Catequilla treffer også kirker som ble bygd i den spanske kolonitiden.  Cobo sier at i 1570 insisterte myndighetene i Lima på at det skulle bygges «kirker, nonne- og munkeklostre, kapeller og kors oppå alle de hedenske ’guacas’ [kultstedene] og de innfødtes steder for tilbedelse». Hvorfor gjorde de det?

Det var fordi den spanske krone betraktet disse kultstedene som hedenske. De ble derfor ødelagt, og det ble bygd katolske kirker der i stedet. Når det ble bygd kirker oppå gamle soltempler, ble det lettere å omvende de innfødte til katolisismen.

San Francisco-kirken i det gamle koloniområdet i Quito ligger langs en av de tenkte linjene som går ut fra Catequilla. Den ble bygd på 1500-tallet oppå et byggverk fra før inkatiden, og den ble bygd på en slik måte at lyset fra den stigende solen ved solverv i desember kommer gjennom kuppelen på kirken og treffer en trekant over alteret. Etter hvert som solen stiger, flytter solstrålene seg nedover og kaster et strålende lys på et bilde med tittelen «Gud, Faderen». Dette fenomenet inntreffer helt nøyaktig i desember ved solverv! Andre kirker i nærheten ble også bygd slik at sollyset falt inn på en spesiell måte, i den hensikt å omvende de soltilbedende innfødte til katolisismen.

Hvordan kunne de vite det?

Hvordan kunne denne gamle sivilisasjonen vite at Catequilla ligger i «midten av verden»? Det er bare ett sted det ikke er noe som kaster noen skygge klokken tolv midt på dagen ved jevndøgn; det er på ekvator. Så de som er med i Quitsa-to-prosjektet, mener at grundige observasjoner av skyggene kan ha gitt disse oldtidens mennesker en indikasjon på hvor ekvator var.

Dessuten er Catequilla-fjellet i seg selv et astronomisk observatorium som ville bli lagt merke til av folk som tilbad solen. Fjellet reiser seg 300 meter over omgivelsene og ligger mellom den østlige og den vestlige delen av Andesfjellene. Så soloppgangen og solnedgangen ville hver dag ha nøyaktige referansepunkter mot de imponerende Andesfjellene i bakgrunnen. Et eksempel på det er de flotte, snødekte vulkanene Cayambe og Antisana, som skiller seg ut på den østlige horisonten med sine topper på omkring 5000 meter — to iøynefallende markeringspunkter for å overvåke solens bevegelser.

Fra Catequilla har man også godt utsyn i alle retninger og kan se omkring 20 oldtidsbyer og rundt 50 arkeologiske funnsteder uten å måtte bruke optiske instrumenter. Dessuten kan man se både de sørlige og de nordlige himmelstrøk fra Catequilla, siden fjellet ligger på 0. breddegrad. Catequilla kan derfor virkelig kalles midten av verden, for det er ikke noe annet sted på ekvator hvor man har alle disse fordelene i en høyde på over 3000 meter over havet.

Størstedelen av ekvator går gjennom hav eller gjennom tropisk jungel, der vegetasjonen blokkerer for observasjoner av himmelen. En  slik vegetasjon gir heller ikke noen faste referansepunkter som man kan bruke for å trekke slutninger, siden løvverket stadig forandrer seg etter hvert som det vokser og dør. Det er bare i Kenya at det finnes fjell i nærheten av ekvator, men disse er ikke omgitt av fjellkjeder på begge sider, slik Catequilla er. Ja, Catequilla har en ideell beliggenhet når man skal foreta astronomiske observasjoner.

Hvem var de?

Hvem var disse oldtidsastronomene? De som arbeider med Quitsa-to-prosjektet, sier at de som opprinnelig var i besittelse av denne kunnskapen, kan ha vært innfødte stammer, for eksempel stammene quitu eller cara. Men dette prosjektet er bare i startfasen, og det er fortsatt mye å lære.

Likevel har vi en viss kunnskap om hva disse første innbyggerne tenkte og visste. Det var helt nødvendig at de forstod solens tilsynelatende bevegelse, for å utarbeide kalendere som de kunne bruke i forbindelse med jordbruket. Og siden solen er avgjørende for å holde livet i gang, er det ikke overraskende at de tilbad solen. Observasjoner og beregninger av solen ble derfor løftet opp fra et ikke-religiøst nivå til et hellig nivå.

Det var tydeligvis religiøs iver som motiverte folket til nøye å studere himmelen og dens lyskilder. Opp gjennom århundrene førte åpenbart deres studier til et imponerende forråd av kunnskap som først nå kommer for en dag gjennom de utrolige oppdagelsene på og omkring Catequilla.

[Fotnoter]

[Ramme/illustrasjon på side 23]

Solverv og jevndøgn

På grunn av jordens helning på 23,5 grader går ikke solen opp og ned på samme sted hver dag. I stedet flytter den seg gradvis nordover og sørover i forhold til ekvator. Det er selvfølgelig bare tilsynelatende at solen flytter seg, siden det er jorden som forandrer sin posisjon i løpet av sin ett år lange ferd rundt solen.

Én gang i året, når jorden i sin bane kommer i en slik posisjon at den nordlige halvkule heller maksimalt mot solen, går solen opp på det nordligste punktet — 23,5 grader nord for ekvator. Dette skjer omkring 21. juni. Når jordens sørlige halvkule heller maksimalt mot solen, går solen opp på det sørligste punktet — 23,5 grader sør for ekvator. Det skjer vanligvis omkring den 21. desember. Disse to ytterpunktene kalles solverv.

Midtveis mellom disse solvervene står solen rett over ekvator på jorden. Da får vi det som er kjent som jevndøgn. Det betyr at dag og natt er like lange overalt på jorden. Omkring den 20. mars og 21. september går solen opp nøyaktig i øst, følger ekvator i tolv timer og går ned nøyaktig i vest. Midt på dagen ved jevndøgn står solen i senit over ekvator, og da er det ikke noe som kaster noen skygge.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Solverv

20., 21., 22. eller 23. desember

Jevndøgn

19., 20. eller 21. mars

Solverv

20., 21. eller 22. juni

Jevndøgn

21., 22., 23. eller 24. september

[Bilde på sidene 24 og 25]

Catequilla-fjellet, som på toppen har gamle ruiner som ligger akkurat på ekvator

[Bilde på side 25]

Mange arkeologiske funnsteder og oldtidsbyer står helt på linje i forhold til det astronomiske stjernemønsteret

[Bilder på side 25]

Den åttekantete stjernen som man har funnet på gamle potteskår og tekstiler