Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Der flyr de!

Der flyr de!

Der flyr de!

DET var en stille kveld like før skumring, og det var et kjølig drag i høstluften. Men stillheten ble fort brutt av den høylytte snadringen fra en flokk med gjess. Plutselig kom de til syne oppe i luften — det var omkring 20 som dannet en kjempestor V der de fløy med elegante, kraftfulle vingeslag. En av dem dreide grasiøst til venstre og flyttet seg bakerst i flokken. Det flotte synet vakte min nysgjerrighet. Hvorfor flyr gjessene i formasjon? Og hvor skal de hen?

Gjess er vannfugler, og de er i nær slekt med ender og svaner. Det finnes omkring 40 forskjellige arter av gjess verden over, og de fleste holder til i Asia, Europa og Nord-Amerika. Kanadagåsa er en av de mest kjente artene, med sin karakteristiske lange svarte hals og sine hvite kinn. Voksne kanadagåshanner av den storvokste underarten maxima kan bli opptil åtte kilo tunge og ha et vingespenn på to meter. Denne gåsearten tilbringer sommeren så langt nord som i Alaska og Nord-Canada og trekker så langt sør som til Mexico i vintermånedene.

Tidspunktet for når gjessene skal trekke, er veldig viktig. Hvis de trekker mot nord for tidlig, kan det være at vannet fortsatt er frossent, og at det er lite vegetasjon. Kanadagjessene pleier derfor å trekke mot nord i samme takt som det varmere været beveger seg lenger og lenger nord. Når de kommer fram til bestemmelsesstedet, grupperer de seg i par, og hvert par oppretter så sin egen hekkeplass.

Når gjessene flyr i formasjon, kan de holde øye med hverandre og raskt reagere når den forreste fuglen skifter retning eller forandrer hastighet eller høyde. Dessuten er det noen eksperter som mener at de gjessene som flyr først, skaper en luftstrøm som reduserer turbulensen og gjør det lettere for resten av flokken å fly. Uansett virker det som om en flokk som trekker, vanligvis består av flere familier, der de voksne bytter på å fly først.

Kanadagjessene benytter ofte samme hekkeplass år etter år. Reiret er vanligvis bygd opp av enkle materialer, som pinner, gress og mose. Gjessene er monogame — det vil si at de bare har én make hele livet. Hvis den ene i parforholdet dør, kan det være at den gjenlevende gåsa godtar en ny make. Men vanligvis forblir den alene.

Hunnen legger mellom fire og åtte egg, som hun ruger på i omkring 28 dager. Foreldrene er veldig beskyttende. Når de selv eller ungene deres føler seg truet, blir paret ganske så aggressive. De kan gi rovdyr kraftige slag med vingene.

Gåsungene begynner å kommunisere mens de fortsatt er inne i eggene. Låtene deres strekker seg fra høye triller (for å signalisere tilfredshet) til nødrop. De voksne bruker også forskjellige låter for å kommunisere med ungene og med hverandre. Forskere har faktisk identifisert minst 13 forskjellige låter blant kanadagjessene.

Gjessene vitner tydelig om at de er «instinktivt vise». (Ordspråkene 30: 24) All æren for dette går selvfølgelig til Jehova Gud, han som har skapt alt — blant annet himmelens vingete skapninger. — Salme 104: 24.

[Ramme/bilder på side 17]

Visste du dette?

● Så fort gåsungene er klekket ut, forlater de reiret for godt sammen med faren og moren. Familien holder vanligvis sammen.

● Man mener at stripegåsa trekker over Mount Everest, som er over 8800 meter høyt.

● Noen arter av gjessene kan fly nærmere 2000 kilometer uten å hvile.

● Gjess som flyr i formasjon, slår sjeldnere med vingene og har derfor en lavere hjerterytme enn gjess som flyr alene i samme hastighet.

[Rettigheter]

Øverst til venstre: U.S. Fish & Wildlife Service, Washington, D.C./Duane C. Anderson

[Bilderettigheter på side 16]

Flygende gjess: © Tom Brakefield/CORBIS