Michael Agricola — en «morgendagens mann»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FINLAND

«Ingen annen bok har hatt sterkere og mer omfattende innflytelse på finsk kultur og tenkning og finske verdier enn det Bibelen har hatt.» — «Biblia 350 — Suomalainen Raamattu ja Suomen kulttuuri.»

DU HAR høyst sannsynlig en bibel på ditt eget morsmål. I betraktning av at hele Bibelen eller deler av den finnes på mer enn 2000 språk, er ikke det så merkelig. Men dette er ingen tilfeldighet. Opp gjennom historien har mange menn og kvinner arbeidet hardt for å oversette Bibelen til forskjellige språk, selv når de har stått overfor store hindringer. Michael Agricola var en av dem.

Agricola var en lærd som påtok seg den oppgaven å oversette Bibelen til finsk. Hans litterære verker bidrog til å forme den finske kultur slik den er kjent i dag. Det er derfor ikke overraskende at han blir kalt en «morgendagens mann».

Han ble født omkring 1510 i landsbyen Torsby i Sør-Finland. Faren hans eide en gård, noe som forklarer etternavnet Agricola, som kommer av det latinske ordet for «bonde». Han vokste opp i et tospråklig område og snakket sannsynligvis både svensk og finsk. Han lærte seg enda et språk da han gikk på latinsk skole i byen Vyborg. Senere flyttet han til Turku, som var Finlands administrasjonssenter på den tiden, hvor han arbeidet som sekretær for Martti Skytte, Finlands katolske biskop.

Religionen og politikken på hans tid

I denne perioden i Agricolas liv var det en urolig tid i Norden. Sverige kjempet for å bryte ut av Kalmarunionen, som bestod mellom de tre nordiske riker. I 1523 ble Gustav I Vasa kronet til konge av Sverige. Dette hadde sterk innvirkning på Finland, som på det tidspunktet var under svensk styre.

Den nye kongen var ivrig opptatt av å befeste sin makt. For å nå sitt mål innførte han reformasjonen, som feide over Nord-Europa, og proklamerte at Luthers lære skulle være statsreligion i Sverige. Ved å forandre religionen i sitt rike fra katolisisme til protestantisme brøt han med Vatikanet, undergravde de katolske biskopenes autoritet og fikk tak i kirkens rikdommer. Og helt fram til i dag er de fleste innbyggerne i både Sverige og Finland lutheranere.

 Et viktig mål for protestantismen var å holde gudstjenester på folkets språk i stedet for på latin. I 1526 ble derfor De kristne greske skrifter, «Det nye testamente», utgitt på svensk. Men i Finland var protestantismens vinder betraktelig svakere. På den tiden var det liten interesse for å oversette Bibelen til finsk. Hvorfor var det slik?

Et «vanskelig og trettende» arbeid

En vesentlig grunn var at det praktisk talt ikke fantes noe litteratur på finsk. Fram til midten av 1500-tallet var det bare noen få katolske bønner som var blitt skrevet på dette språket. Det å oversette De hellige skrifter til finsk ville derfor kreve at det ble laget en skriftlig form av mange ord, og at en dannet helt nye ord og vendinger. Og dette måtte gjøres uten hjelp fra lærebøker på dette språket. Allikevel satte Agricola i gang med å oversette Bibelen!

I 1536 sendte biskop Martti Skytte ham til Wittenberg i Tyskland, slik at han kunne fortsette å studere teologi og språk. Det var i denne byen at lyden av Luthers hammer angivelig hadde gjenlydt 20 år tidligere da han ifølge visse beretninger slo opp sine berømte 95 teser på slottskirkens dør.

Mens Agricola var i Wittenberg, gjorde han mer enn å studere teologi og språk. Han begynte på den enorme oppgaven å oversette Bibelen til finsk. I et brev til den svenske kongen i 1537 skrev han: «Så lenge Gud leder mine studier, skal jeg prøve å fortsette det jeg tidligere har påbegynt — å oversette Det nye testamente til det finske folkets språk.» Da han kom tilbake til Finland, fortsatte han med sitt oversettelsesarbeid samtidig som han var rektor.

Å oversette Bibelen var like strevsomt for Agricola som det hadde vært for andre tidlige bibeloversettere. Selv Luther hadde sagt: «Så vanskelig og trettende det er å tvinge hebraiske skribenter til å snakke tysk.» Agricola kunne riktignok dra fordel av andres oversettelser, men den største vanskeligheten han måtte overvinne, var det finske språket. Det fantes nesten ikke i skriftlig form!

Det var som om Agricola bygde et hus med utilstrekkelige materialer som lå spredt rundt omkring, og uten å ha en byggeplan. Hvordan gjorde han det? Agricola begynte med å velge ut ord fra forskjellige finske dialekter og å skrive dem slik de ble uttalt. Han var sannsynligvis den første som laget finske ord for «regjering», «hykler», «manuskript», «militær styrke», «forbilde» og «skriftlærd». Han laget sammensatte ord, skapte avledede ord og lånte ord fra andre språk, spesielt fra svensk. Blant slike ord er enkeli (engel), historia (historie), lamppu (lampe), marttyyri (martyr) og palmu (palme).

Guds Ord til folket

Til slutt, i 1548, ble Agricolas første del utgitt, nemlig Se Wsi Testamenti (Det nye testamente). Noen mener at denne oversettelsen  var blitt fullført fem år tidligere, men at pengemangel forsinket utgivelsen av den. Antageligvis finansierte Agricola en stor del av trykkingen selv.

Tre år senere kom Dauidin Psaltari (Salmenes bok), som Agricola sannsynligvis oversatte med hjelp fra kolleger. Han tok også ledelsen i oversettingen av Mosebøkene og de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter.

Agricola erkjente ydmykt sine begrensninger og skrev oppriktig: «Måtte ingen kristen og gudfryktig person eller noen leser av denne hellige bok ta det ille opp om det i denne en nybegynners oversettelse forekommer noe som er feil eller underlig og stygt eller uttrykt på en ny måte.» Til tross for de mangler Agricolas oversettelser kanskje har, er hans urokkelige iver for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk i sin alminnelighet høyst rosverdig.

Arven etter Agricola

Tidlig i 1557 ble Agricola — som da var blitt lutheraner og biskop i Turku — valgt til å være med i en delegasjon som ble sendt til Moskva for å megle i grensestridigheter mellom Sverige og Russland. Oppdraget lyktes. Men påkjenningene på tilbakereisen førte tydeligvis til at Agricola uventet ble syk. Han døde på vei hjem, omkring 47 år gammel.

I løpet av sitt relativt korte liv produserte han bare omkring ti publikasjoner på finsk, til sammen 2400 sider. Allikevel mener mange at denne «morgendagens mann» fremmet den finske kulturs vekst. Siden den gang har det finske språk og det finske folk gjennomgått en rivende utvikling når det gjelder kunst og vitenskap.

Noe som er enda viktigere, er at Michael Agricola var med på å innlede en annen slags ’morgendag’; han hjalp til med å gjøre lyset fra Guds Ord klarere for de finsktalende. Dette blir oppsummert i et dikt på latin som ble skrevet til minne om ham etter hans død: «Han etterlot seg ikke noe vanlig testament. I stedet for et testament er det hans arbeid — han oversatte hellige bøker til finsk — og det arbeidet fortjener stor ros.»

[Ramme/bilde på side 23]

Den finske bibel

Den første komplette bibel på finsk, som i stor grad var basert på Michael Agricolas arbeid, ble utgitt i 1642. Med tiden ble denne bibelen Finlands evangelisk-lutherske kirkes offisielle bibel. Opp gjennom årene har teksten gjennomgått flere mindre revideringer, men var så godt som uforandret fram til 1938. Den siste reviderte utgaven ble utgitt i 1992.

Den eneste andre komplette bibel på finsk er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, som utgis av Jehovas vitner. Den ble utgitt i 1995. Tjue år tidligere, i 1975, hadde vitnene allerede utgitt en oversettelse av De kristne greske skrifter. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter er så trofast mot grunnteksten som det er mulig. Fram til i dag er den trykt i 130 millioner eksemplarer.

[Bilde på side 22]

Michael Agricola og den første finske bibel. Postkort fra 1910

[Rettigheter]

National Board of Antiquities/Ritva Bäckman

[Bilde på side 23]

Agricolas «Det nye testamente»

[Bilderettigheter på side 21]

National Board of Antiquities