Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Mugg — venn og fiende!

Mugg — venn og fiende!

Mugg — venn og fiende!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SVERIGE

Noen typer mugg redder liv, mens andre kan drepe. Noen setter smak på ost og vin, mens andre forgifter mat. Noen vokser på trestammer, mens andre angriper baderom og bøker. Ja, mugg finnes overalt — det er faktisk mulig at du puster inn sporer gjennom nesen mens du leser dette.

HVIS du skulle være i tvil om mugg virkelig finnes overalt, så bare la en brødskive ligge framme — gjerne i kjøleskapet. Snart vil den være dekket av et dunete belegg — mugg.

Hva er mugg?

Mugg tilhører soppriket, som omfatter flere enn 100 000 forskjellige arter, deriblant melduggsopper, storsopper, rustsopper og gjærsopper. Man kjenner bare til rundt 100 arter som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr. Mange andre arter spiller en sentral rolle i næringskjeden ved å bryte ned dødt organisk materiale til en form som planter kan nyttiggjøre seg. Noen arter lever i symbiose med planter og hjelper dem til å ta opp næring fra jordsmonnet. Andre er derimot parasitter, som snylter på vertsplanter.

Mugg begynner sin tilværelse som en mikroskopisk spore som føres av sted med vinden. Hvis sporen lander på en egnet næringskilde som har riktig temperatur og fuktighet, vil sporen spire og danne trådformede celler som kalles hyfer. Når hyfene danner en koloni, kalles den dunete, sammenfiltrede massen et mycel, som er den synlige muggen. Mugg kan også se ut som skitt eller en flekk, slik som når den setter seg i fugene mellom baderomsflisene.

Muggsopper er mestere i å formere seg. I vanlig brødmugg, Rhizopus stolonifer, kan man se små, svarte prikker. Dette er sporehus, eller sporangier. Bare én slik prikk inneholder over 50 000 sporer, og hver enkelt av disse kan danne flere hundre millioner nye sporer på noen få dager! Hvis forholdene ligger til rette for det, kan mugg vokse like godt på en bok, en støvel eller et tapet som på en trestamme i skogen.

Hvordan «spiser» muggen? Til forskjell fra mennesker og dyr, som spiser først og så tar opp næring ved å fordøye maten, gjør muggen det gjerne i omvendt rekkefølge. Når organiske molekyler er for store eller komplekse til at muggen kan nyttiggjøre seg dem, utsondrer den fordøyelsesenzymer som bryter ned molekylene til mindre enheter, som den så kan ta opp. Siden muggen dessuten ikke kan bevege seg og lete etter næring, må den bo i matfatet, for å si det slik.

Mugg kan produsere giftige stoffer som kalles mykotoksiner, som kan gi reaksjoner hos dyr og mennesker. Slike reaksjoner kan oppstå hvis de giftige stoffene pustes inn, hvis de svelges, eller hvis de kommer i kontakt med huden. Men mugg gjør ikke bare ugagn, for noen arter har veldig nyttige egenskaper.

Muggens gode egenskaper

I 1928 oppdaget forskeren Alexander Fleming ved et slumpetreff de bakteriedrepende egenskapene til en grønn muggsopp. Denne muggsoppen, Penicillium notatum, viste seg å være dødelig for bakterier, men ufarlig for mennesker og dyr. Oppdagelsen førte til utviklingen av penicillin, som er blitt kalt «den største livredderen innen den moderne medisin». Fleming og de to andre forskerne han samarbeidet med, Howard Florey og Ernst Chain, fikk nobelprisen i medisin i 1945 for sitt arbeid. Siden den gang har man utvunnet flere andre legemidler av mugg, blant annet stoffer til behandling av blodpropp, migrene og Parkinsons sykdom.

Mugg er også til glede for ganen. Ta ost, for eksempel. Visste du at brie, camembert, gorgonzola, roquefort og stilton får sin særegne smak på grunn av forskjellige arter av muggsoppen Penicillium? Mugg setter også smak på salami, soyasaus og øl.

Det samme er tilfellet med vin. Når visse druer høstes på rett tidspunkt og det vokser tilstrekkelige mengder av en bestemt mugg, eller skimmel, på hver klase, kan de brukes til å produsere utsøkte dessertviner. Muggsoppen Botrytis cinerea, eller gråskimmel, konsentrerer sukkerinnholdet i druene og forbedrer vinens bouquet. I vinkjelleren forbedrer muggsoppen Cladosporium cellare vinen ytterligere mens den modnes. Som ungarske vinbønder pleier å si: «Hvor det er edel skimmel, er det kvalitetsvin.»

Når mugg blir en fiende

De skadelige egenskapene til enkelte muggarter har også vært kjent i lengre tid. I det sjette århundre fvt. brukte assyrerne Claviceps purpurea til å forgifte brønnene til sine fiender — kall det gjerne en tidlig form for biologisk krigføring. I middelalderen gav denne muggen, som ofte oppstår på rug, mange mennesker epileptiske anfall, brennende smerter, koldbrann og hallusinasjoner. Denne tilstanden, som nå kalles ergotisme eller meldrøyeforgiftning, ble tidligere kalt antoniusild fordi mange som ble rammet av den, valfartet til St. Antonius’ helligdom i Frankrike i håp om å bli mirakuløst helbredet.

Det mest kreftframkallende stoffet vi kjenner til, er aflatoksin — en gift som produseres av mugg. I ett land i Asia tilskrives 20 000 menneskers død hvert år virkningene av aflatoksin. Dette dødelige stoffet er blitt brukt i moderne biologiske våpen.

De symptomene man får hvis man utsettes for vanlig mugg, utgjør vanligvis ikke noen helsetrussel; de er mest en kilde til irritasjon. «De fleste muggsopper er ikke skadelige, selv om du kan kjenne lukten av dem,» sier et informasjonsblad fra California universitet. De som får kraftigere reaksjoner, er gjerne de som har en lungesykdom, for eksempel astma, og dessuten folk med allergi, kjemisk overfølsomhet eller svekket immunforsvar, samt folk som arbeider i landbruket, der man kan bli utsatt for store mengder muggsopp. Småbarn og eldre kan også være mer følsomme for mugg.

Ifølge helsemyndighetene i California kan muggsopp gi følgende symptomer: ’Man kan få åndedrettsbesvær, for eksempel pipende pust, tungpustethet eller kortpustethet. Man kan også få tett nese og tette bihuler, irriterte øyne (sviende, væskende eller røde øyne), tørrhoste, irritasjon i nese og hals, kløe eller irritert hud.’

Mugg i bygninger

I noen land er det ikke uvanlig å høre om at skoler må stenges eller at folk må forlate hus eller kontorlokaler på grunn av problemer med mugg. Tidlig i 2002 måtte det nyåpnede Moderna museet i Stockholm stenges på grunn av muggdannelse. Renoveringen kostet over 60 millioner svenske kroner. Hvorfor har dette problemet økt i omfang i den senere tid?

Det er to grunnleggende faktorer som spiller inn: materialvalg og konstruksjon. I de senere år har man tatt i bruk materialer som er mer utsatt for soppangrep. Ett eksempel er gipsvegger, som ofte består av en gipskjerne dekket av papp på begge sider. Kjernen binder fuktighet, så hvis den blir utsatt for fukt og er våt i lengre tid, kan muggsporer utvikle seg og vokse ved å ta til seg næring fra pappen rundt.

Konstruksjonsmetodene for nye bygg har også gjennomgått endringer. Før 1970-tallet ble mange bygninger i USA og en rekke andre land dårligere isolert og var mindre lufttette enn dagens bygg. Endringene kom i stand som følge av et ønske om å gjøre bygningene mer energieffektive ved å redusere varmetap og varmetilførsel og ved å redusere luftgjennomstrømningen. Når vann trenger inn i nye bygninger, blir det gjerne værende der lenger enn i eldre bygninger, slik at det kan oppstå mugg. Finnes det en løsning på dette problemet?

Den beste måten å løse, eller i det minste begrense, muggproblemer på er å holde det rent og tørt innendørs og hindre fukt. Hvis det skulle oppstå fukt noe sted, bør du tørke området omgående og gjøre de nødvendige forandringer eller reparasjoner for å hindre at det oppstår fukt der igjen. Blant annet bør du holde tak og takrenner rene og i god stand. Pass også på at det er god drenering rundt huset, slik at det ikke blir liggende vann rundt grunnmuren. Hvis du har et klimaanlegg i huset ditt, bør du holde dryppskålene rene og sørge for at kondensvannet kan renne fritt ut.

«Nøkkelen til å hindre mugg er å hindre fukt,» sier en autoritet på området. Med enkle tiltak kan du og familien din bli spart for de mindre hyggelige sidene ved mugg. På noen måter er mugg som ild. Muggen kan gjøre skade, men den kan også være svært anvendelig. Det avhenger i stor grad av hvordan vi bruker og kontrollerer den. Selvfølgelig er det fortsatt mye vi kan lære om mugg. Men jo mer vi lærer om Guds forunderlige skaperverk, desto bedre er det.

[Ramme/bilde på sidene 14 og 15]

MUGG I BIBELSK TID?

Bibelen omtaler «et angrep av spedalskhet» på et hus, det vil si på selve bygningen. (3. Mosebok 14: 34—48) Man mener at dette fenomenet, som også blir omtalt som «ondartet spedalskhet», kan ha vært en form for meldugg eller mugg, men man kan ikke si det sikkert. Hva som enn måtte være tilfellet, gav Loven klar instruks om å fjerne de angrepne steinene, skrape av leirpussen inne i huset og tømme den på «et urent sted» utenfor byen. Hvis problemet gjenoppstod, skulle huset erklæres urent og rives, og materialene skulle kastes utenfor byen. De detaljerte instruksene som Jehova gav Israel, vitner om hans store kjærlighet til sitt folk og hans omtanke for deres ve og vel.

[Bilde på side 13]

Medisiner som er utvunnet av mugg, har reddet mange liv

[Bilde på side 15]

Gipsplater og vinyltapeter kan stenge inne fuktighet, slik at det kan oppstå mugg