Alhambra — Granadas islamske juvel
Alhambra — Granadas islamske juvel
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA
«Hvor mange legender og tradisjoner, sanne og fantasifulle, hvor mange sanger og ballader, arabiske og spanske, om kjærlighet, krig og ridderlighet, som forbindes med dette orientalske byggverket!» — DEN AMERIKANSKE 1800-TALLSFORFATTEREN WASHINGTON IRVING.
DET berømte byggverket som inspirerte forfatteren til å skrive disse ordene, er Alhambra, et enestående palass som forskjønner den spanske byen Granada. Alhambra er et lite stykke Arabia eller Persia i Sør-Europa. Den slående vakre festningen ble bygd av de muslimske maurerne, som i flere hundre år øvde stor innflytelse i Spania. *
Den arabiske emiren Zawí ben Zirí grunnla det uavhengige kongeriket Granada på 1000-tallet, og det blomstret både kunstnerisk og kulturelt i de 500 årene det bestod. Riket falt da de katolske monarkene Ferdinand og Isabella gjorde slutt på muslimenes herredømme i Spania i 1492.
Det mauriske Granada hadde sin storhetstid etter at Córdoba ble inntatt av «kristne» styrker i 1236. Da ble nemlig Granada hovedstaden i det muslimske Spania, og etterfølgende herskere bygde Alhambra — et palasskompleks som Europa aldri hadde sett maken til. En entusiastisk skribent omtaler det som «det mest vidunderlige byggverk i hele verden».
Alhambras beliggenhet er like majestetisk som komplekset i seg selv. I bakgrunnen ligger Sierra Nevadas snødekte tinder, som er over 3400 meter høye. Alhambra ligger på Sabika, en lang, skogkledd høyde 150 meter over Granada. Poeten Ibn Zamrak, som levde på 1300-tallet, sa at åsen skuer ut over Granada som en ektemann som ser beundrende på sin kone.
En by inne i byen
Navnet Alhambra, som betyr «den røde» på arabisk, hentyder antagelig til fargen på den mursteinen som maurerne brukte til å bygge de ytre murene. Andre foretrekker den forklaringen som enkelte arabiske historikere gir, nemlig at byggingen av Alhambra ble utført med «belysning fra fakler». Faklene lyste opp murene om natten, sier de, og det gjorde at murene fikk et rødlig skjær som gav navn til festningen.
Alhambra er mye mer enn bare et palass. Den kan beskrives som en by inne i byen Granada. Godt beskyttet innenfor de veldige ytre murene finner man hager, paviljonger, et palasskompleks, Alcazaba (festningen) og til og med en medina, en liten by. Alhambras mauriske byggestil og senere tilbygg har frambrakt en enestående oppvisning av utsøkt og snirklete arabisk kunst kombinert med de mer nøkterne og balanserte linjene fra den europeiske renessansen.
En årsak til Alhambras skjønnhet er den metoden som maurerne benyttet under byggingen, og som også var i bruk i det gamle Hellas. Først gav de teglsteinen en farge og struktur som var tilpasset prinsippene om harmoni, proporsjon og enkelhet. Så utsmykket de det elegante byggverket. Som en ekspert sier: «Maurerne hadde alltid i tankene det som arkitekter i dag regner for å være det grunnleggende prinsipp for arkitektur — å utsmykke konstruksjonen, aldri å konstruere utsmykningen.»
En tur gjennom Alhambra
På vei inn i Alhambra går man gjennom en svær, hesteskoformet bue, som kalles Rettferdighetens port. Den har fått sitt navn etter den domstolen som samlet seg her for å ta seg av mindre uoverensstemmelser på den tiden da muslimene hadde herredømmet. Slike rettsmøter i byporten var vanlige i hele Midtøsten og er også nevnt i Bibelen. *
Den omfattende utsmykningen, som er typisk for arabiske palasser som Alhambra, er laget av stukk. Håndverkerne formet denne massen av gips og kalk og laget sirlige mønstre som gjentas om og om igjen. Noen ornamenterte bueganger ser ut som stalaktitter ordnet i perfekt symmetri. Noe annet som kjennetegner palasset, er såkalte zillij — glasserte fliser satt sammen i komplekse geometriske mønstre. Disse pynter den nedre delen av veggene med sterke farger og danner en perfekt kontrast til den dempede fargen på stukkaturen ovenfor.
Den flotteste av alle gårdsplassene i Alhambra er Løvegården, som omtales som «det mest slående eksempel på arabisk kunst som finnes i Spania». I reiseguiden vår leser vi: «Det er noe spesielt med et kunstarbeid som det er fullstendig umulig å etterligne eller gjenskape. . . . Det er denne følelsen som slår oss når vi står foran Løvegården i Alhambra.» De perfekt proporsjonerte buegangene og slanke søylene omgir en fontene som holdes oppe av tolv marmorløver. Det er et av de mest fotograferte motiver i Spania.
Hager som virker opplivende
I Alhambra er det også nydelige hager, fontener og bassenger. * Enrique Sordo sier i sin bok Moorish Spain at «den arabiske hage er en forsmak på paradiset». Påvirkningen fra islam er åpenbar overalt. Den spanske forfatteren García Gómes bemerket: «Koranen beskriver i detalj muslimenes paradis som en overdådig hage . . . som blir vannet av herlige bekker.» Vann brukes i rikt mål i Alhambra; for et folk som var vant til det varme og tørre klimaet i ørkenen, var vann en luksusvare. De som anla hagene, visste at vann kunne kjøle ned luften og være en fryd for øret med sin sildring og klukking. Rektangulære bassenger som reflekterer den klare himmelen, gir et lyst og åpent inntrykk.
I nærheten av Alhambra ligger Generalife, en tilbaketrukket maurisk villa med hageanlegg på Cerro del Sol, en høyde ved siden av Sabika-høyden. Generalife er et godt eksempel på arabisk hagearkitektur og er blitt kalt «en av verdens vakreste hager». * Tidligere var den forbundet med Alhambra med en bro, og den fungerte tydeligvis som en villa der Granadas herskere kunne trekke seg tilbake og slappe av. En gårdsplass fører til Vanntrappen. Her kan besøkende la seg fengsle av lyset, fargene og de mange forskjellige duftene.
Maurerens sukk
Da Granadas siste konge, Boabdil (Muhammed XI), overgav byen til Ferdinand og Isabella, ble han tvunget i eksil sammen med sin familie. Etter at de hadde forlatt byen, skal de ha stoppet på et høyt punkt som nå kalles El Suspiro del Moro (Maurerens sukk). Mens de kastet et siste blikk tilbake på det praktfulle røde palasset, skal Boabdils mor ha sagt til ham: «Gråt som en kvinne over det du ikke kunne forsvare som en mann!»
Selv i dag går noen av de mer enn tre millioner årlig besøkende til Alhambra opp til dette stedet. I likhet med Boabdil kan de skue ut over Granada og se hvordan byen brer seg ut nedenfor det arabiske palasset — selve juvelen i kronen. Hvis du en dag kommer på besøk til Granada, vil kanskje du også kunne forstå den bedrøvelse den siste mauriske kongen følte.
[Fotnoter]
^ avsn. 4 I 711 evt. rykket arabiske og berbiske hærer inn i Spania, og etter sju år var mesteparten av Pyrenéhalvøya blitt underlagt muslimsk styre. I løpet av to hundre år ble byen Córdoba den største og trolig mest kulturelt framstående byen i Europa.
^ avsn. 13 For eksempel sa Gud til Moses: «Du skal sette dommere og oppsynsmenn over deg innenfor alle dine porter . . . , og de skal dømme folket med rettferdig dom.» — 5. Mosebok 16: 18.
^ avsn. 17 Araberne gjorde bruk av elementer fra persiske og bysantinske hager i hele middelhavsområdet, inkludert Spania.
^ avsn. 18 Navnet er avledet av det arabiske «Jennat-al-Arif», som noen ganger oversettes med «de høye hagene», selv om navnet sannsynligvis betyr «arkitektens hage».
[Bilde på side 15]
Alcazaba (festningen)
[Bilde på side 16]
Løvegården
[Bilde på sidene 16 og 17]
Hagene i Generalife
[Bilde på side 17]
Vanntrappen
[Bilderettigheter på side 14]
Bord: EclectiCollections
[Bilderettigheter på side 15]
Alle bilder unntatt det øverste: Recinto Monumental de la Alhambra y Generalife
[Bilderettigheter på side 16]
Alle bildene: Recinto Monumental de la Alhambra y Generalife
[Bilderettigheter på side 17]
Bildene over: Recinto Monumental de la Alhambra y Generalife; bildet nederst: J. A. Fernández/San Marcos