De gylne år?

KLOKKEN er halv sju en kald vintermorgen i Soweto i Sør-Afrika. Evelyn må komme seg opp av sengen. * Hun har ikke sentralfyring i huset, og det er den rene tortur å stå opp.

Hun strever med å få de giktiske knærne sine ut over sengekanten. Så sitter hun og venter. Langsomt avtar smerten i bena. Evelyn stålsetter seg, og så reiser hun seg opp. Hun stønner av smerte. Med hendene på hoftene humper Evelyn sakte ut på badet. *

«For en prestasjon!» sier Evelyn til seg selv. Hun har ikke bare våknet opp til en ny dag, men hun har også klart å komme seg opp av sengen på tross av smertene.

Men det er noe annet hun er bekymret for. «At sinnet mitt kommer til å bli ’avsporet’,» sier Evelyn. Innimellom glemmer hun hvor hun har lagt nøklene sine, men hun har fortsatt et våkent sinn. «Jeg bare håper at jeg ikke mister forstanden, slik noen eldre gjør,» sier hun.

Da Evelyn var yngre, tenkte hun aldri på alderdommen. Plutselig virker det som om årene bare har forsvunnet, og nå lar ikke kroppen henne glemme at hun er 74 år.

Noen som lever under bedre forhold enn Evelyn, og som ikke plages av alvorlig sykdom eller stress, kan føle seg vel og betrakte sin alderdom som de gylne år. I likhet med patriarken Abraham kan de ha «en god alderdom» og være ’gamle og tilfredse’. (1. Mosebok 25: 8) Andre opplever «ulykkelige dager» og kan bare si: «Jeg har ingen glede av dem.» (Forkynneren 12: 1) Ifølge en undersøkelse var det så mange som hadde et pessimistisk syn på pensjonsalderen, at bladet Newsweek foreslo å kalle alderdommens gylne år for «de mørke år».

Hvordan betrakter du alderdommen? Hva er noen av de utfordringene de eldre møter? Er det uunngåelig å bli mentalt svekket når en blir eldre? Hva kan en gjøre for å få fred i sinnet i de gylne år?

[Fotnoter]