Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Themsen — Englands unike arv

Themsen — Englands unike arv

Themsen — Englands unike arv

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

Elven Themsen — blant briter populært kalt «Old Father Thames» — har sitt utspring i fire kildeelver i det maleriske Cotswold Hills i det sentrale Sør-England. Under sitt 350 kilometer lange løp mot øst opptar den andre elver helt til den til slutt munner ut i Nordsjøen gjennom en munningstrakt som er nærmere 30 kilometer bred. Hvordan denne korte elven har formet Englands historie, er fascinerende lesning.

DET var Julius Cæsar som ledet den første romerske invasjonen av England omkring 55 fvt. Da han kom tilbake året etter, ble han hindret i sitt framstøt av den elven som han kalte Tamesis — Themsen. Landet ble endelig beseiret av den romerske keiser Claudius omkring 90 år senere.

På den tiden var det marskland på begge sider av Themsen, men senere bygde den romerske hær en trebro over elven, omkring 50 kilometer fra munningstrakten, der tidevannet snur. Der, på elvens nordlige bredd, anla de en havneby som de kalte Londinium. *

I løpet av de neste 400 årene brukte romerne Themsen som en viktig ferdselsåre. De utvidet handelen med andre deler av Europa og importerte luksusartikler fra middelhavslandene — ja, de importerte til og med tømmer fra Libanon. De benyttet også Themsen når de skulle frakte varer til London fra innlandsområder. På den måten ble byen, med sitt stråleformede system av hovedveier, snart et viktig handelssenter.

Påvirkning fra Vilhelm Erobreren

I 410 evt., da Romerriket var i ferd med å gå i oppløsning, forlot de romerske legionene Britannia. London ble forlatt, og naturlig nok avtok handelen langs Themsen. Nitten kilometer ovenfor London lå bosetningen Kingston, hvor det var enkelt å krysse Themsen. Her ble angelsaksiske konger kronet helt fram til 1000-tallet, da Vilhelm Erobreren gjorde innfall fra Normandie. Etter at han var blitt kronet i Westminster i 1066, bygde han Tower of London innenfor de romerske bymurene både for å dominere og utvide handelsfellesskapet og for å kontrollere adgangen til havnen. Handelen fikk en oppblomstring, og Londons befolkning økte til omkring 30 000.

Vilhelm Erobreren bygde også en borg på toppen av en kalksteinsklippe omkring 35 kilometer vest for London — i det som i dag er kjent som Windsor — med praktfull utsikt over Themsen. Borgen erstattet en kongelig saksisk residens. Windsor slott er resultatet av mange utvidelser og forandringer, og det er fortsatt en av de mest populære turistattraksjonene i Storbritannia.

I 1209 ble en steinbro over Themsen i London fullført som en av de første i sitt slag i Europa, et prosjekt som hadde tatt 30 år. Dette helt spesielle byggverket, som det ble bygd butikker, hus og til og med et kapell oppå, hadde to klaffebroer, og på broens sørside, ved Southwark, hadde den dessuten et tårn som ble brukt i forsvarsøyemed.

Kong Johan uten land (1167—1216) undertegnet i 1215 sitt berømte Magna Carta i Runnymede ved Themsen i nærheten av Windsor. Ved denne handlingen ble han ikke bare tvunget til å garantere for engelske borgerrettigheter, men han måtte også gi London by rettigheter og innvilge havnen og kjøpmennene handelsfrihet.

Themsen bringer velstand

I de århundrene som fulgte, var det blomstrende handelsvirksomhet på Themsen. Med tiden førte økt handel til at elvens havneanlegg ble for lite. For 200 år siden hadde Themsen bare fortøyningsplasser til 600 fartøyer, men i havnen lå det noen ganger så mange som 1775 seilskip og ventet på å få losset lasten. Som følge av denne trafikktettheten begynte tyveri å bli et alvorlig problem. Tyver løste fartøyer fra fortøyningene om natten for å plyndre dem, og mange som hadde småbåter, levde av å transportere tyvegods på Themsen. For å komme dette problemet til livs opprettet London verdens første elvepoliti. Det fungerer fremdeles.

Det skulle imidlertid mer til for å redusere presset på havneområdet. På 1800-tallet gikk det engelske parlamentet derfor med på byggingen av det som skulle bli verdens største havnesluseanlegg. Havnebassengene, eller dokkene, ble avstengt med sluser og anlagt i det lavtliggende terrenget på begge sider av elven. De første dokkene ble bygd tidlig på 1800-tallet. Det var Surrey Commercial Docks, London Dock, West India Docks og East India Docks. Royal Victoria Dock ble fullført i 1855 og Royal Albert Dock i 1880.

To ingeniører — far og sønn — Marc I. og Isambard K. Brunel, knyttet de to elvebreddene langs Themsen sammen i 1840 ved å bygge verdens første undervannstunnel. Den er 459 meter lang og brukes fortsatt som en del av undergrunnsbanenettet i Stor-London. I 1894 ble den nyere turistattraksjonen Tower Bridge fullført. Det er en dobbeltfløyet klaffebro, og mellom tvillingtårnene er det en 76 meter bred åpning som gjør det mulig for store skip å passere når klaffene åpnes. Hvis du går opp de nesten 300 trappetrinnene, kommer du opp på en gangbro mellom tårnene som byr på flott utsikt over elven.

På 1900-tallet var Londons havneanlegg godt utstyrt for å kunne ta imot det stigende antall større dampskip som skulle til for å betjene byens handelsvirksomhet. Da den siste dokken, som er oppkalt etter kong George V, ble bygd i 1921, hadde London fått «det største og rikeste havneanlegget i verden».

Palasser, kongelige og pomp og prakt langs elven

Mens London utviklet seg som by, forble veiene i en elendig forfatning. De var uten veidekke og ofte uframkommelige vinterstid. Den raskeste og mest logiske transportmuligheten var derfor Themsen, som i mange år var en svært travel trafikkåre. Det ble vanlig at man hørte noen rope «Oars!» (roere). Det var Themsens fraktemenn, som det krydde av i trapper langs elvebredden. De tilbød skyss til dem som skulle oppover, nedover eller rett over Themsen eller langs buktende bielver som Fleet og Walbrook, som nå lenge har befunnet seg under Londons gater med tilsvarende navn.

Med tiden kom London til å ligne på Venezia, med de mange statelige palassene med terrasser som førte ned mot elven. Det ble svært populært blant medlemmer av kongefamilien å bo langs Themsen, noe palassene Greenwich, Whitehall og Westminster vitner om. Hampton Court har også vært residens for engelske konger og dronninger, og Windsor Castle, som ligger høyere oppe langs elven, er fortsatt en kongelig residens.

I 1717 komponerte Georg Friedrich Händel sin orkestersuite «Water Music» til en kongelig utflukt på Themsen til ære for kong Georg I. Kongens båt ble fulgt av så mange at «hele elven så å si var dekket av båter,» stod det i en avis den gangen. I en av kongens følgebåter var det 50 musikere, og de spilte Händels komposisjon tre ganger i løpet av den åtte kilometer lange elveferden fra Westminster til Chelsea.

En elv med muligheter for atspredelse og avkobling

Westminster Bridge ble bygd i 1740-årene. Før den tid hadde det bare vært mulig å krysse Themsen til fots via London Bridge, som senere ble ombygd og til slutt skiftet ut i 1820-årene. De bropilarene som støttet de 19 brohvelvene på den opprinnelige steinbroen, hindret i stor grad strømmen i elven. Derfor frøs Themsen igjen minst åtte ganger i løpet av de rundt 600 årene broen eksisterte. Når det skjedde, hadde man «frost fairs», store markeder med sportsarrangementer, på isen. Det ble stekt okser, og man kunne se de kongelige spise der. Bøker og leker som det stod «kjøpt på Themsen» på, ble utsolgt på et blunk. Det ble trykt aviser og til og med kopier av Fadervår på trykkpresser som ble stilt opp på den islagte elven!

I nyere tid er konkurransen i kapproing mellom Oxford universitet og Cambridge universitet (University Boat Race) blitt et fast arrangement om våren. Folk stiller seg opp langs Themsen mellom Putney og Mortlake for å heie på de konkurrerende lagene på åtte roere som tilbakelegger en strekning på nærmere sju kilometer på mindre enn 20 minutter. Denne regattaen ble arrangert første gang i 1829 ved byen Henley, som ligger lenger oppe langs elven. Etter at regattaens bane ble flyttet lenger ned, har Henley arrangert sin egen regatta (Henley Royal Regatta), det eldste og mest celebre arrangement i sitt slag i Europa. Her deltar verdens dyktigste roere, både mannlige og kvinnelige. Denne sommerregattaen, som går over en distanse på omkring 1600 meter, er nå blitt en populær sosial begivenhet.

I en reiseguide sies det at Themsen «byr på mange varierte attraksjoner og gleder der den renner gjennom det typisk engelske landskapet, som består av lave åser, skoger, enger, herregårder, vakre landsbyer og små byer. . . . Langs elven er det lange strekninger der det ikke er noen vei, men vanligvis er det en sti. Det betyr at mens bilisten kan beundre Themsen fra byer som ligger langsetter elven, kan Themsens stillhet og skjønnhet bare oppleves fra båt eller til fots».

Har du planer om å reise til England? Da må du ta deg tid til å utforske Themsen og få med deg litt av elvens historie. Helt fra de vakre, landlige omgivelsene ved dens utspring til dens travle elvemunning er det utrolig mye å se, gjøre og lære! Du kommer ikke til å bli skuffet.

[Fotnote]

^ avsn. 5 Navnet London kommer riktignok fra det latinske navnet Londinium, men begge navnene kan være avledet av de keltiske ordene llyn og din, som sammen betyr «by [eller festning] på vannet».

[Ramme på side 27]

LITTERATUR OG THEMSEN

Jerome K. Jerome klarte å formidle den avslappende stemningen på Themsen i boken Tre mann i en båt. Den skildrer på en humoristisk måte tre venner som er på ferietur i robåt oppover elven fra Kingston-upon-Thames til Oxford sammen med hunden sin. Boken ble skrevet i 1889, er oversatt til mange språk og er fortsatt en populær klassiker.

Det suser i sivet er en annen kjent historie som både voksne og barn har satt pris på. Den ble skrevet i 1908 av Kenneth Grahame, som bodde i Pangbourne, en by ved Themsen. Det er en eventyrlig fortelling om dyr som bor på eller i nærheten av elvebreddene.

[Ramme/bilde på side 27]

KONGEN OG THEMSEN

Kong Jakob I, som regjerte tidlig på 1600-tallet, forlangte en gang 20 000 pund av London kommune. Da byens borgermester nektet å etterkomme dette kravet, sa kongen truende: «Jeg skal ruinere deg og byen din for alltid. Jeg skal flytte domstolene mine, slottet mitt og parlamentet mitt til Winchester eller til Oxford og legge Westminster øde; og da kan du tenke deg hvordan det kommer til å gå med deg!» Borgermesteren svarte: «Det er én ting som alltid vil være en trøst for kjøpmennene i London: Deres Majestet kan ikke ta Themsen med seg.»

[Rettigheter]

Fra boken Ridpath’s History of the World (bind VI)

[Kart på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

ENGLAND

London

Themsen

[Rettigheter]

Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på sidene 24 og 25]

Big Ben og parlamentsbygningen, Westminster, London

[Bilde på side 25]

Steinbroen London Bridge i 1756

[Rettigheter]

Fra boken Old and New London: A Narrative of Its History, Its People, and Its Places (bind II)

[Bilde på side 26]

Denne raderingen fra 1803 viser Themsen og hundrevis av skip som ligger ankret opp i havnen

[Rettigheter]

Corporation of London, London Metropolitan Archive

[Bilde på sidene 26 og 27]

Radering av «frost fair» i 1683

[Rettigheter]

Fra boken Old and New London: A Narrative of Its History, Its People, and Its Places (bind III)