Øyeblikkelig hjelp i London

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

«VI HAR som målsetting å komme alvorlig syke og skadede pasienter til unnsetning på åtte minutter hvor som helst innenfor det 1600 kvadratkilometer store området som London dekker,» forteller Rob Ashford, operasjonsleder for Londons ambulansetjeneste. «Det lykkes faktisk i mer enn 75 prosent av tilfellene, til tross for at antall utrykninger øker hvert år.»

Jeg var invitert til Londons ambulansetjenestes sentral for øyeblikkelig hjelp, som ligger i Waterloo jernbanestasjon på sørbredden av Themsen. Dette sentret er det største i sitt slag i Europa og håndterer daglig rundt 3000 nødsamtaler. Oppringningene kommer fra en befolkning på rundt sju millioner som alt i alt snakker flere enn 300 forskjellige språk. Hvordan er de 300 personene som utgjør staben i kontrollrommet, organisert for å ta seg av denne oppgaven?

Klassifisering av nødsamtalene

Jeg fulgte med da en operatør svarte på et «999 call», som det kalles i Storbritannia, ettersom 999 er telefonnummeret for øyeblikkelig hjelp. Operatøren fant raskt ut hvor samtalen kom fra, og lokaliserte det nærmeste veikrysset. Et veikart kom så opp på skjermen hennes. For å avgjøre hvor alvorlig tilfellet var, stilte hun en rekke spørsmål: Hvor mange trenger hjelp? Kan du oppgi alder og kjønn? Er de ved bevissthet? Puster de? Har de brystsmerter? Har de blødninger?

 Etter hvert som operatøren skriver inn informasjonen, gir datamaskinen automatisk den rapporterte hendelsen en fargekode: rød for umiddelbart livstruende, gul for alvorlig, men ikke umiddelbart livstruende, eller grønn for verken umiddelbart livstruende eller alvorlig. Operatøren sender så denne vurderingen til en kollega, som sørger for at den skadede får hjelp.

Assistanse på ulykkesstedet

Ambulansetjenesten har 395 ambulanser og 60 biler parat til utrykning. Når det meldes fra om en krisesituasjon, blir det kjøretøyet som befinner seg nærmest, sendt til ulykkesstedet. Profesjonelle førstehjelpere med motorsykkel er også klare til å rykke ut, for de kan lettere ta seg fram i tett trafikkerte områder. I tillegg er tolv leger på vakt døgnet rundt for å assistere førstehjelperne.

Mens jeg var på sentralen, meldte politiet fra om en alvorlig ulykke på en trafikkert motorvei. Det var allerede en ambulanse på ulykkesstedet, men politiet kontaktet sentralen i alle fall. Hvorfor? For å gjøre personalet der oppmerksom på at det kanskje ville bli bruk for et helikopter. Dette spesielle røde helikoptret utfører rundt 1000 oppdrag i året. Det er bemannet med en førstehjelper og en lege, som vanligvis overfører de alvorlig skadede til Royal London Hospital, der de raskt får behandling.

I 2004 ble ambulansetjenesten ytterligere utvidet med en ambulanseenhet på sykkel ved Heathrow flyplass i London. Dette var en utvidelse av en tjeneste som allerede fantes i Londons West End. Sykkeltjenesten holdes i gang av medisinteknikere og førstehjelpere, slik at ambulansene blir avlastet og kan benyttes til andre utrykninger. Hver sykkel er utstyrt med blålys og sirene og har sidevesker med rundt 35 kilo utstyr, blant annet en defibrillator (hjertestarter), oksygen og smertestillende midler.

Sykkeltjenesten kom til god nytte bare noen dager etter at den var blitt opprettet. En 35 år gammel kvinne fikk et illebefinnende mens hun var på flyplassens Terminal 4, og sluttet å puste. To førstehjelpere kom til unnsetning bare sekunder etter at sentralen hadde mottatt nødsamtalen. De gav henne oksygen og startet umiddelbart gjenoppliving. Så fraktet en ambulanse henne i full fart til nærmeste sykehus. Etter at kvinnen hadde kommet seg igjen, takket hun personlig førstehjelperne for å ha reddet livet hennes.

En tjeneste i stadig vekst

Når de som ringer nødnummeret, ikke snakker engelsk, blir de satt over til en tolk. Det kan naturligvis være en utfordring å finne ut hvilket språk en person snakker, spesielt hvis han snakker fort fordi han er redd eller stresset.

For å lære offentligheten hva de skal gjøre i en nødssituasjon, er det blitt laget en kortfilm på DVD, som er tekstet på engelsk. Hensikten med dette er å lære sørasiatere som er bosatt i London, «å utføre hjerte-lunge-redning,» sier LAS News, et tidsskrift fra Londons ambulansetjeneste. DVD-en viser også hva som skjer når sentralen svarer på en nødsamtale.

Londons innbyggere er takknemlige for at de så raskt får hjelp i en nødssituasjon, enten en eller mange er innblandet, og enten ulykken finner sted under jorden eller høyt oppe i en skyskraper. En frivillig lege sa om de menn og kvinner som jobber i Londons ambulansetjeneste: «De er noen av de mest profesjonelle jeg har jobbet med innen helsevesenet.» Dette er velfortjent ros til staben i den største gratis ambulansetjenesten i verden.

[Ramme på side 11]

Problemer og frustrasjoner

Det skaper problemer for nødanropssentralen når folk ringer og spør om personopplysninger, når de henvender seg i forbindelse med mindre sykdomstilfeller og skader, eller når noen ringer 999 ved en feiltagelse eller bare for moro skyld. Enda verre er det at noen pasienter og andre, blant annet pårørende, har skjelt ut og til og med gått til angrep på medisinsk personell som har kommet for å hjelpe. Noen reagerer med slikt sinne fordi de er stresset eller misbruker narkotika, eller fordi de mener hjelpen ikke kom raskt nok. Det finnes ingen enkel løsning på disse problemene, men man har klart å redusere dem ved hjelp av opplysningskampanjer.

[Bilder på side 10]

Sentret tar daglig imot rundt 3000 nødsamtaler

[Bilderettigheter på side 10]

Alle bilder gjengitt med tillatelse av London Ambulance Service NHS Trust