Et øyparadis av sand

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

I 1770 seilte den britiske oppdagelsesreisende kaptein James Cook nordover langs Australias østkyst. Litt over 160 kilometer nord for det som i dag er byen Brisbane, seilte han forbi en stor øy av sand som med tiden skulle komme til å tiltrekke seg 300 000 besøkende hvert år. Cook ofret den imidlertid liten oppmerksomhet. Faktisk trodde han og flere andre at det var en halvøy, ikke en øy. Noen få år senere gikk en annen britisk oppdagelsesreisende, Matthew Flinders, i land her. «Ikke noe [kunne være] mer goldt enn denne halvøya,» skrev han.

Hvis bare Cook og Flinders hadde fortsatt noen kilometer lenger innover, forbi de gylne strendene og sanddynene, hadde de nok fått en helt annen oppfatning. De ville nemlig ha funnet en verden av uberørte regnskoger, krystallklare ferskvannsinnsjøer, klipper av sand i fantastiske rødtoner og flere hundre forskjellige dyrearter. Fraser Island, som øya nå kalles, er den største sandøya i verden, og den er så spesiell at den i 1992 ble oppført på UNESCOs liste over verdens fremste kulturminner og naturområder. *

Har sin opprinnelse i fjellene

Fraser Island er 120 kilometer lang, 25 kilometer på det bredeste og har et areal på 1600 kvadratkilometer. Enorme sandhauger rager nesten 240 meter over havet, og dette gjør øya til den høyeste sandøy i verden. Hvilke krefter var det som skapte denne bemerkelsesverdige landmassen?

Det ser ut til at de enorme sandmengdene som skapte øya, kom fra Great Dividing Range, en rekke fjellkjeder som strekker seg langs hele Australias østkyst. Etter hvert som tiden gikk, førte kraftige regnskyll til at småstein ble revet løs fra fjellene, vasket ut i elvene og ført til havs. Havstrømmene malte steinene til fin sand som gradvis ble skylt nordover langs havbunnen. Når sanden ikke kunne bli skylt videre på grunn av utstikkende nes eller steinformasjoner på havbunnen, hopet sandkornene seg opp, og slik oppstod Fraser Island.

Siden da har Stillehavet stadig skylt ny sand opp på øyas strender. Fra strendene blåser vinden sanden lenger innover øya, slik at det oppstår sanddyner. Sanddynene kryper i sin tur av gårde med en hastighet på cirka en meter i året og begraver alt som kommer i deres vei.

Ferskvannsinnsjøer og sjeldne skoger

Overraskende nok har det oppstått 40 ferskvannsinnsjøer i sandgropene rundt omkring på øya. Noen av disse innsjøene ligger i fordypninger på toppen av store sanddyner! Hva er det som hindrer vannet i å renne ut i sanden? Innsjøen har en naturlig fôring av delvis nedbrutt løv, bark og greiner.

En annen type innsjø oppstår når fordypningene i sanden stikker dypere enn grunnvannsspeilet. Da siver ferskvann inn i fordypningene, slik at det oppstår krystallklare bassenger der vannet filtreres av sanden.

Innsjøene på øya etterfylles hvert år av mer enn 1500 millimeter regn. Det vannet som ikke fanges opp av innsjøene eller sanden,  danner elver som renner ut i havet. Fra én elv renner det hver time anslagsvis mer enn fem millioner liter vann ut i Stillehavet.

Den rike vannforsyningen holder Fraser Island grønn og frodig. Vanligvis vokser det ikke regnskog i områder med næringsfattig sand, men Fraser Island er et av de få stedene i verden der regnskogene trives på sandbunn. Tidligere var faktisk skogen så tett at man i mer enn 100 år utvant tømmer fra den. To arter eukalyptustrær og kaurifuru tiltrakk seg tømmerhoggere. En av dem sa i 1929 at «den reisende finner en levende vegg av enorme trær, opptil 45 [meter] høye . . . Disse majestetiske trærne er mellom to og tre meter i diameter». Noen av nåletrærne ble faktisk brukt til byggingen av Suezkanalen. I dag får imidlertid trærne på Fraser Island lov til å stå i fred og bli gamle.

Et paradis med en tragisk fortid

Øyas navn har sammenheng med en tragedie som fant sted tidligere. Da briggen «Stirling Castle» forliste i 1836, strandet kaptein James Fraser og hans kone, Eliza, omsider på øya. En stamme av innfødte drepte antagelig kapteinen, men Eliza ble senere reddet. Til minne om denne tragedien ble øyas navn forandret fra Great Sandy Island til Fraser Island.

De innfødte ble også rammet av tragedie. En gang bodde det over 2000 aboriginer på Fraser Island. De ble beskrevet som kraftig bygd og sterke. De kalte øya K’gari, som betyr «Paradis». En av aboriginenes legender forteller om hvordan øya ble til, og beskriver den som det vakreste stedet som noen gang er skapt. Dessverre døde mange aboriginer av de sykdommene som europeerne hadde med seg, og på begynnelsen av 1900-tallet var de fleste av dem som var igjen, blitt flyttet til reservater på fastlandet.

Et yndet tilfluktssted

I dag er øya et tilfluktssted for mange dyr. Blant de kjente dyrene er dingoene — Australias villhunder. Fordi de er isolert fra tamme hunder på fastlandet, regnes dingoene på Fraser Island for å være den reneste stammen i den østlige delen av Australia. De ser kanskje ut som alminnelige tamme hunder, men det er de ikke, så de bør behandles med varsomhet og respekt.

Man har observert flere enn 300 fuglearter på øya. Braminglenter og hvitbryst-havørn holder strendene under oppsikt mens fargerike skogisfugler suser omkring rundt innsjøene. Blant de besøkende trekkfuglene er mongolloer som hekker i Sibir og flyr sørover om vinteren. De tar en kort hvil på Fraser Island før de fullfører turen. I tillegg legger mer enn 30 000 gråhode-flygehunder, som er flaggermus på størrelse med ravner, hvert år turen innom øya for å forsyne seg av eukalyptusblomstenes nektar.

Havet som omgir Fraser Island, yrer også av liv, deriblant knølhvaler som er på vei fra det kalde Antarktis til Det store barriererevet, hvor de kalver og parer seg. På tilbaketuren lager de litt av en forestilling når de skyter opp av vannet og lander så spruten står høyt til værs og kan ses flere kilometer unna — virkelig en majestetisk salutt til en enestående øy!

[Fotnote]

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

STILLEHAVET

Fraser Island

 [Bilder på side 15]

Til høyre, ovenfra og ned:

Munningen av Kurrnung Creek

Førti ferskvannsinnsjøer finnes spredt omkring på Fraser Island

Et spesielt fenomen — regnskoger som vokser på sandbunn

[Rettigheter]

Alle bildene er gjengitt med tillatelse av Tourism Queensland

 [Bilder på sidene 16 og 17]

Dingo og koala

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Tourism Queensland

[Bilde på sidene 16 og 17]

Seventy-Five Mile Beach på Fraser Island er en av verdens lengste strender (120 kilometer lang)

[Bilde på side 17]

Hvitbryst-havørn

[Bilde på side 17]

Kookaburraer

[Bilde på side 17]

Pelikaner

[Bilde på side 17]

Knølhval som tar seg en pause på vei til Antarktis

[Bilderettigheter på side 17]

Havørn: ©GBRMPA; alle andre bilder med unntagelse av pelikanene: Gjengitt med tillatelse av Tourism Queensland