En tradisjonell hage med en usedvanlig skjønnhet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ GUADELOUPE

DE BODDE på et vakkert sted, men kunne ikke glede seg over det. Fra 1600-tallet og framover var dette situasjonen for flere tusen ulykkelige afrikanere som ble bortført fra sine hjemland og fraktet til Guadeloupe og Martinique. Som slaver på sukkerplantasjene på disse karibiske øyene måtte de resten av livet utføre slavearbeid mesteparten av den tiden de var våkne.

Mange av plantasjeeierne på øyene overlot til slavene selv å skaffe seg mat, så slavene anla hager. Det siste de trengte, var mer arbeid, men de kunne i det minste dyrke matvekster som de likte. De dyrket maniok, jams og andre ting som smakte bedre og var mer næringsrike enn noe av det de kanskje hadde fått av sine herrer. De dyrket også medisinske urter og dessuten kryddervekster til tilberedning av maten.

I 1848 avskaffet de franske myndighetene slaveriet på øyene, men de som hadde vært slaver, fortsatte å dyrke hagene sine. Folk som bor på Guadeloupe og Martinique i dag, og som i mange tilfeller er etterkommere etter disse hardt arbeidende afrikanerne, har fortsatt å dyrke det som nå er kjent som kreolske hager.

En miniatyrregnskog

Slavene pleide å ha to slags hager. Grønnsakhagen lå vanligvis et lite stykke fra huset. «Hushagen» (eller jardin de case, som er det lokale navnet) var derimot anlagt rett ved huset, og det er en typisk kreolsk hage i dag også. En slik hage har mange forskjellige typer blomster, gress, trær og busker som vokser om hverandre, og  vegetasjonen kan være like tykk som bunnvegetasjonen i en regnskog. Siden vekstene tar opp all plassen, kan førsteinntrykket være vakker uorden. Men det er god orden i denne hagen, og den er delt inn i forskjellige seksjoner. Ved hjelp av smale stier er det lett for gartneren å komme til plantene.

Hagen strekker seg fra baksiden av huset til framsiden av det, der den fungerer som et imponerende mottagelsesområde. Når det kommer noen på besøk, blir de ønsket velkommen midt iblant regnbuefargede krotoner, fargesprakende bougainvilleaer og flotte Allamanda-klatreplanter og jerntrær.

I andre deler av den kreolske hagen, ofte i de skyggefulle områdene ved huset, vokser det medisinplanter. Basilikum, kaneltrær og laurbær hører med til øyenes tradisjonelle medisinplanter, foruten Capraria biflora i maskeblomstfamilien og Eupatorium odoratum i kurvplantefamilien. Det vokser også sitrongress i hagen, og hvis man brenner tørkede blad fra det, holder det myggen unna.

Mange som bor på øyene, tar godt vare på den kunnskapen de har om medisinplanter. Før i tiden var legen ofte langt unna når noen ble syke eller hadde skadet seg. Så urtene fra den kreolske hagen gjorde at folk selv kunne behandle helseproblemene sine. Disse plantene blir fortsatt brukt til medisinske formål, men selvmedisinering kan være farlig. Istedenfor å hjelpe pasienten kan en urt som blir brukt på gal måte, gjøre ham dårligere. Så de som bor på øyene i dag, søker vanligvis medisinsk behandling hos dem som er opplært til å gi det.

Størstedelen av den kreolske hagen, den delen som er bak huset, er avsatt til matplanter. Der kan man finne jams, auberginer, mais, en tropisk art av amarant (Amaranthus dubius), hagesalat og andre nyttevekster, og like ved vokser de krydderplantene som blir brukt for å tilberede mat laget av disse andre vekstene. Det kan også vokse bananplanter der, og du kan kanskje se slike trær som brødfrukttre, avokadotre, guavatre eller mangotre.

En tur i hagen

Når du går forbi en kreolsk hage, kan det være at du får lyst til å ta en nærmere kikk på alt det vakre som vokser der. Når du har kommet inn i hagen, kan du beundre blad- og blomsterarrangementer som får sine flotte farger ekstra framhevet i solskinnet. Samtidig skaper den lette vinden en blanding av dufter som ikke noen parfyme kan etterligne. Ja, du som bare er på besøk, kan glede deg over hagen. Tenk deg da hvor stor glede hagen gir huseieren, som anla den og bruker tid i den hver dag.

Kommer de kreolske hagene til å overleve? Noen av øyboerne synes det er synd at de yngre ikke er så interessert i å ta vare på en slik flott og nyttig tradisjon. Likevel er det fortsatt mange, både unge og eldre, som setter stor pris på de vakre hagene og deres kulturelle betydning. Hver eneste kreolsk hage er en påminnelse om hvordan afrikanske slaver gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon.

[Ramme på side 27]

HVA BETYR «KREOL»?

Ordet «kreol» ble opprinnelig brukt om personer av spansk avstamning som var født på De karibiske øyer, men kreolbegrepet har senere fått mange forskjellige betydninger. Noen haitiere bruker det for å beskrive noe som er veldig attraktivt eller av høy kvalitet. Noen språk på Jamaica, Haiti og andre steder blir kalt kreolsk. Et kreolspråk er egentlig et språk som har utviklet seg fra et pidginspråk, men som er blitt morsmålet for noen.

«Kreolsk» er også blitt en betegnelse på en spesiell levemåte og på den kulturen som har utviklet seg blant de innfødte på mange av De karibiske øyer. På Puerto Rico og i Den dominikanske republikk har det beslektede spanske ordet criollo denne betydningen. I Karibia har etterkommere etter innfødte, afrikanere og europeere giftet seg med hverandre i flere hundre år, og det har resultert i vakre barn og spennende tradisjoner. Det er med utgangspunkt i disse tradisjonene de kreolske hagene på Guadeloupe og Martinique fikk sitt navn.

 [Bilder på side 26]

Innfelte bilder (fra toppen): Alpinia-plante i ingefærfamilien, pepper, ananas, kakao og kaffe