Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Når man blir syk av fisk

Når man blir syk av fisk

Når man blir syk av fisk

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ FIJI

Å spise eller ikke spise — det var Arebontos dilemma. Han visste det kunne være farlig, men han var sulten. Og fisken på grillen luktet nydelig. Matlysten vant. Men da han snart ble kvalm og fikk magesmerter og så begynte å kaste opp og fikk diaré, skulle han ønske at han ikke hadde spist fisken.

DA VENNENE til Arebonto i all hast fikk ham til sykehuset på den lille stillehavsøya, var han halvt bevisstløs og dehydrert og hadde brystsmerter, farlig lavt blodtrykk og lav puls. I tillegg til at han de neste dagene hadde vondt i hodet og var svimmel og utmattet, ble han også nummen i bena og hadde smerter ved vannlating og opplevde en sjelden omvendt temperaturfølsomhet, som gjorde at kaldt kjentes som varmt og varmt som kaldt. Etter åtte dager ble pulsen hans normal, men nummenheten og utmattelsen fortsatte i flere uker.

Arebonto var blitt offer for noen kraftigvirkende, naturlig forekommende toksiner, eller giftstoffer, som gjør spiselig tropisk korallrevfisk giftig. Tilstanden kalles ciguatera fiskeforgiftning og forekommer i tropiske og subtropiske strøk i og ved Indiahavet, Stillehavet og Det karibiske hav. I disse strøkene er fisk fra nærområdet et hovednæringsmiddel.

Ciguatera er ikke en ny sykdom. Nei, flere europeiske oppdagelsesreisende til havs ble i sin tid syke og døde av den. I dag er på lignende måte mange turister også blitt syke og svekket av denne sykdommen. Forståelig nok legger ciguatera en demper på fisket og turistindustrien i mange øystater. Og dessuten har den internasjonale handelen med levende og frossen fisk fra korallrev ført til at ciguatera ikke lenger bare oppstår i tropene, men også på steder der sykdommen ikke så lett blir identifisert. *

Hvorfor blir korallrevfisk giftig? Kan man finne ut om fisken er giftig? La oss se hva flere tiår med forskning har avdekket.

Synderen identifiseres

En mikroorganisme som kalles en dinoflagellat, blir stort sett betraktet som kilden til de toksinene som forårsaker ciguatera. * Denne mikroben produserer toksiner som kalles ciguatoksiner. Dinoflagellatene lever på døde koraller og fester seg til alger. Når småfisk beiter på algene, får de i seg toksinene. Disse fiskene blir spist av større fisker, som så igjen blir spist av andre fisker, og slik akkumuleres toksinene oppover i næringskjeden. Det ser imidlertid ikke ut til at fiskene tar skade av toksinene.

Ciguatoksiner er blant de mest dødelige biologiske stoffene man kjenner til. En publikasjon som australske myndigheter har utgitt, sier at det heldigvis «bare er enkelte fiskearter som antas å forårsake ciguatera». Ciguatoksiner forandrer ikke fiskens utseende, lukt eller smak og kan ikke ødelegges ved koking, tørking, salting, røyking eller marinering. I Arebontos tilfelle var det ikke noe ved den fisken han spiste, som varslet ham om den skjulte faren før han etter å ha spist fikk alvorlige symptomer både nevrologisk og i mage- og tarmsystemet og hjerte- og karsystemet.

Diagnose og behandling

For øyeblikket er det ingen laboratorietester tilgjengelig som kan fastslå om mennesker har ciguatera. Diagnosen stilles ut fra en rekke symptomer, som vanligvis inntreffer i løpet av noen timer etter at man har spist, og diagnosen kan bekreftes ved analyse av rester av fisken for å se om den inneholder toksiner. (Se rammen på neste side.) Hvis noen får mistanke om at de har fått ciguatera, bør de søke legehjelp. Man kjenner ikke til noen motgift, men ved behandling kan man lindre symptomene, som vanligvis avtar i løpet av noen dager. Ciguatera kan imidlertid svekke helsen, og ved rask behandling kan man hindre at tilstanden blir kronisk.

Hvor alvorlige symptomene er, varierer. Det er mange forhold som spiller inn, blant annet hvor giftig fisken er, hvor mye og hvilken del av fisken pasienten har spist, hvor mye ciguatoksin han allerede har i kroppen, og dessuten hvor fisken er fanget, for det ser ut til at toksinene varierer litt fra område til område. I stedet for at mennesker utvikler immunitet mot disse toksinene, blir de mer følsomme, noe som gjør nye forgiftninger enda verre. Å drikke alkohol forverrer også symptomene. Og for å unngå et tilbakefall bør pasienten ikke spise fisk i tre til seks måneder etter at han er blitt rammet av ciguatera, sier en publikasjon som omhandler denne utbredte sykdommen.

Alvorlige tilfeller kan vare i uker eller måneder og noen ganger i flere år og forårsake symptomer som minner om kronisk utmattelsessyndrom. I sjeldne tilfeller inntreffer døden som følge av sjokk, respirasjons- eller hjertesvikt eller dehydrering. Slike tilfeller er imidlertid vanligvis forbundet med at folk har spist deler av fisken der toksinene er mer konsentrert, slik som fiskehodet eller de indre organene.

Fortsatt et mysterium

Praktisk talt all fisk som holder til på korallrev, og rovfisk som spiser slik fisk, kan inneholde ciguatoksiner. Men det knytter seg et mysterium til det. Fisk fra ett korallrevområde kan være svært giftig, mens samme slags fisk fanget i nærheten kan være trygg. En fiskeart som ofte forårsaker ciguatera i én del av verden, kan være betraktet som trygg et annet sted. Ettersom dinoflagellatene slipper toksiner ujevnt ut, er forekomsten av giftig fisk uforutsigbar.

Noe som gjør problemet større, er at det er vanskelig å finne en kostnadseffektiv, pålitelig metode en kan bruke for å undersøke om fisken er giftig. Det beste helsemyndighetene for øyeblikket kan gjøre, er å informere folk om hvilke fisker de bør unngå, og hvor de kan risikere å få disse fiskene — informasjon som bygger på rapporterte tilfeller av ciguatera. Noen av de fiskene man bør være spesielt på vakt mot, er barrakuda (barracuda), kongemakrell (kingfish) og noen arter havabborer (grouper) og snappere (snapper) samt murener (en type ålefisker; moray eel). * Store fisker som har levd lenge, er vanligvis forbundet med større risiko. Noen steder er det forbudt å selge fisk som kan være farlig. Pelagisk fisk (fisk som lever i åpent hav) som ikke spiser korallrevfisk, og fisk som lever i tempererte hav, går generelt for å være trygg å spise.

Man antar at antall tilfeller av ciguatera kommer til å øke. Det skyldes blant annet at døde koraller skaper et miljø som de giftige dinoflagellatene lettere formerer seg i, og rapporter tyder på at stadig flere korallrev enten er syke eller er i ferd med å dø.

Til tross for at ciguatera kan være uforutsigelig, kan man minske risikoen ved å ta noen enkle forholdsregler. (Se rammen ovenfor.) Arebonto var nær ved å dø fordi han ikke fulgte disse reglene. Han spiste hodet og kjøttet av en fiskeart som gikk for å være svært risikabel å spise. Han hadde spist denne arten før uten å bli syk, og som mange andre øyboere var han blitt uforsiktig.

Blir så konklusjonen på det hele at man må holde seg unna sjømat, hvis man for eksempel er på ferie i tropene? Nei, slett ikke. Men det er forstandig å følge advarslene og velge fisken med omhu.

[Fotnoter]

^ avsn. 6 På grunn av feildiagnostisering og underrapportering er det totale antall tilfeller av ciguatera verden over ukjent. Forskjellige eksperter anslår at det hvert år er omkring 50 000 tilfeller av sykdommen verden over.

^ avsn. 9 Dinoflagellatarten heter Gambierdiscus toxicus.

^ avsn. 17 Noen av de fiskene det advares mot, red bass (en type snapper) og rockfish (i havabborfamilien), har ikke noe offisielt norsk navn. Vi oppgir engelske navn på de fiskene som nevnes her i artikkelen, ettersom det er trolig at det er de engelske navnene nordmenn vil ha bruk for å kjenne til hvis de befinner seg i de aktuelle tropiske strøkene.

[Ramme/bilde på side 21]

Vanlige symptomer

▪ Diaré, kvalme, oppkast, magesmerter

▪ Kuldegysninger, svettetokter, svimmelhet, hodepine, kløe

▪ Nummenhet eller prikking rundt munnen, i hendene eller i føttene

▪ Omvendt temperaturfølsomhet — kaldt oppleves som varmt og varmt som kaldt

▪ Smerter i muskler og ledd og ved vannlating

▪ Lav puls, lavt blodtrykk, utmattelse

[Ramme/bilde på side 21]

Reduser faren

▪ Spør det lokale fisketilsynet eller noen fagfolk om hvilke fisker du bør unngå, og om hvor det er fanget giftig fisk.

▪ Ikke spis fisk fra områder der det nylig er meldt om tilfeller av ciguatera.

▪ Unngå å spise større og eldre korallrevfisk.

▪ Ikke spis hodet eller innmaten, for eksempel leveren.

▪ Hvis du fanger en korallrevfisk, så sløy og rens den nøye med én gang.

[Bilder på sidene 20 og 21]

Ofte forbundet med risiko

(FISKENE GÅR NOEN GANGER UNDER ANDRE NAVN)

Snapper (snapper)

Havabbor (grouper)

Barrakuda (barracuda)

Havabbor (rockfish)

Kongemakrell (kingfish)

Murene (moray eel)

[Bilde på side 20]

Dinoflagellat, kilden til toksinene

[Bilderettigheter på side 20]

Alle fisker unntatt murene: Illustrated by Diane Rome Peebles - Provided by the Florida Fish and Wildlife Conservation Commission, Division of Marine Fisheries Management; murene: Photo by John E. Randall; dinoflagellat: Image by D. Patterson and R. Andersen, provided courtesy of micro*scope (http://microscope.mbl.edu)

[Bilderettigheter på side 21]

Fisker som bakgrunn: Illustrated by Diane Rome Peebles - Provided by the Florida Fish and Wildlife Conservation Commission, Division of Marine Fisheries Management