Storbritannias «glemte geni»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

ROBERT HOOKE, som hans samtidige omtalte som «den mest idérike mann som noensinne har levd», hylles i dag som Englands Leonardo da Vinci. * Hooke ble født i 1635 og ble utnevnt som kurator for eksperimenter ved Royal Society i London i 1662 og som sekretær ved det samme vitenskapsselskapet i 1677. Han døde i 1703. Til tross for den status han oppnådde som vitenskapsmann, ligger hans jordiske levninger begravet i en ukjent grav et eller annet sted nord i London.

I de senere år har vitenskapsmenn og historikere arbeidet hardt for å rette på ryktet til Hooke, som biografen Stephen Inwood kaller «det glemte geni». I 2003 markerte Royal Observatory i Greenwich i London 300-årsdagen for Hookes død med en utstilling som fokuserte på noen av hans store oppfinnelser og oppdagelser. Men hvem var Robert Hooke, og hvorfor har han praktisk talt vært glemt i så lang tid?

Arven etter Hooke

Hooke var en lærd mann og en fremragende oppfinner. Han utviklet mange ting, blant annet universalleddet, som brukes i dagens bilmotorer, irisblenderen, som regulerer blenderåpningen i kameraer, og uroen (balansehjulet) med fjær, som finnes i mange klokker. Han formulerte Hookes lov, en ligning som fortsatt brukes for å beskrive fjærers elastisitet. Han konstruerte også en luftpumpe for Robert Boyle, en fremtredende engelsk fysiker og kjemiker.

En av Hookes største bedrifter var imidlertid at han tegnet et sammensatt mikroskop som overgikk tidligere instrumenter. Det ble senere bygd av Christopher Cock, en kjent instrumentmaker i London. Med dette instrumentet  kunne Hooke blant annet se kamrene i kork, som minnet om rommene i en bikake. Senere, da han skulle beskrive disse kamrene, laget han ordet «celle». Ordet «celle» ble etter hvert brukt om de grunnleggende byggesteinene i alle levende organismer.

Hooke oppnådde tidlig berømmelse for boken Micrographia (Små tegninger), som han utgav i 1665. Den inneholdt blant annet nøyaktige og vakre illustrasjoner som Hooke selv hadde tegnet av insekter, slik han så dem i mikroskopet. Den mest kjente av tegningene er tegningen av en loppe. Tegningen er på omkring 30 × 45 centimeter og viser loppens klør, torner og panserplater. At slike små skapninger ofte lever på mennesker, rystet datidens velstående lesere. Fine damer skal ha besvimt ved synet av tegningen.

Etter å ha sammenlignet en forstørrelse av en menneskelaget nålspiss med ting i naturen skrev Hooke: «Mikroskopet kan vise oss hundrevis av eksempler på spisser som er mange tusen ganger spissere» enn en nål. Han nevnte hårene, piggene og klørne på insekter og også tornene, krokene og hårene på blad. Han mente at disse «naturens verk» vitnet om sin Skapers allmakt. Encyclopædia Britannica sier at mikroskopet «for første gang» hadde åpenbart «en verden der levende organismer framviser en nesten ufattelig kompleksitet».

Hooke, som var den første som studerte fossiler i et mikroskop, trakk den slutning at fossiler var levninger av eller spor etter organismer som har vært døde i lang tid. Micrographia inneholdt også mange andre interessante vitenskapelige observasjoner. Den kjente dagbokforfatteren Samuel Pepys, en av Hookes samtidige, kalte Micrographia «den mest geniale boken jeg noensinne har lest». Vitenskapshistorikeren Allan Chapman ved Oxford universitet omtaler verket som «en av de bøkene som satte sitt preg på den moderne verden».

Gjenoppbygger London

Etter den store bybrannen i London i 1666 ble Hooke utnevnt som stadskonduktør (leder  for byens bygningsvesen). Han samarbeidet nært med sin venn vitenskapsmannen Christopher Wren, som var generalinspektør for de kongelige bygningsarbeider, om å gjenoppbygge byen. Et av de mange byggverkene Hooke tegnet, er den 62 meter høye søylen The Monument, som ble reist i London til minne om brannen. Hooke hadde planer om å bruke The Monument, verdens høyeste frittstående steinsøyle, for å teste sine gravitasjonsteorier.

Selv om det er Wren som får æren for å ha stått for Royal Observatory i Greenwich, spilte Hooke en viktig rolle i forbindelse med tegningen av dette observatoriet. Og Montague House, som var den første bygningen British Museum lå i, var enda et av Hookes mange prosjekter.

Hooke utmerket seg også som astronom og var en av de første til å lage en speilkikkert, som han oppkalte etter den skotske matematikeren og astronomen James Gregory. Hooke observerte at planeten Jupiter roterer om sin akse, og hans tegninger av Mars ble brukt to århundrer senere til å bestemme planetens rotasjonshastighet.

Hvorfor ble han glemt?

I 1687 utgav Isaac Newton verket Philosophiae naturalis principia mathematica, kjent som Principia. I dette verket, som utkom 22 år etter Hookes Micrographia, beskriver Newton bevegelseslovene, deriblant gravitasjonsloven. Men som Allan Chapman bemerker, hadde Hooke «utviklet mange av komponentene i teorien om gravitasjon før Newton». Newtons studier av lysets natur var også blitt stimulert av Hookes arbeider.

Dessverre ble de to mennene så uenige når det gjaldt lys og gravitasjon, at det forsuret forholdet deres. Newton gikk så langt at han fjernet henvisningene til Hooke fra Principia. Én kilde forteller at Newton også prøvde å slette Hookes bidrag til naturvitenskapen fra forskjellige opptegnelser. Kort tid etter at Newton ble president for Royal Society, forsvant dessuten Hookes instrumenter — mange av dem var håndlagde — pluss en mengde av hans dokumenter og det eneste autentiske portrettet av ham. Disse hendelsene førte til at Hookes navn nærmest gikk i glemmeboken i over 200 år.

Ironisk nok var det i et brev til Hooke, datert den 5. februar 1675, at Newton skrev sine berømte ord: «Dersom jeg har sett litt lenger enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers skuldrer.» Som arkitekt, astronom, eksperimentell vitenskapsmann, oppfinner og stadskonduktør var Robert Hooke i sin tid en kjempe.

[Fotnote]

[Bilder på side 26]

Hookes tegninger av snøfnugg og frostmønstre

[Bilde på side 26]

Hookes tegning av mikroskop

[Bilde på side 27]

Hooke laget ordet «celle» da han beskrev kamrene i kork

[Bilde på side 27]

Hookes bok «Micrographia» inneholdt illustrasjoner av hva han så i mikroskopet

[Bilde på side 27]

Omtrentlig størrelse på en loppe

Fine damer skal ha besvimt ved synet av Hookes tegning av en loppe

[Bilde på side 28]

Montague House var ett av Hookes mange arkitektoniske verk

[Bilde på side 28]

En tegning av Hooke som illustrerer hans lov om elastisitet

[Bilde på side 28]

The Monument (Memorial Tower) i London er verdens høyeste frittstående steinsøyle

[Bilde på side 28]

Royal Observatory

[Bilderettigheter på side 26]

Fjær, mikroskop og snøfnugg: Images courtesy of the Posner Memorial Collection, Carnegie Mellon University Libraries

[Bilderettigheter på side 27]

Images courtesy of the Posner Memorial Collection, Carnegie Mellon University Libraries

[Bilderettigheter på side 28]

Hookes tegning av fjærer: Image courtesy of the Posner Memorial Collection, Carnegie Mellon University Libraries; Memorial Tower: Matt Bridger/DHD Multimedia Gallery; Royal Observatory: © National Maritime Museum, London