Den galileiske båten — en skatt fra bibelsk tid

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ISRAEL

NOEN av de mest spennende hendelsene som fant sted i forbindelse med Jesu tjeneste, inntraff på og ved Galilea-sjøen (også kjent under navnet Gennesaret-sjøen). Det var på denne innsjøen Guds egen Sønn gikk på vannet og også fikk voldsomme bølger til å legge seg, og det var i nærheten av denne sjøen han mirakuløst skaffet mat til flere tusen og helbredet de syke.

I 1986 ble det gjort en overraskende oppdagelse på sjøbunnen i nærheten av det gamle Kapernaum. Man fant en båt som hadde seilt på denne sjøen på den tiden da Jesus utførte sin tjeneste. Hvordan ble den funnet? Hva kan vi få vite ved hjelp av den?

Avdekket på grunn av tørke

Mindre regn enn vanlig i en årrekke, etterfulgt av den svært tørre og varme sommeren i 1985, hadde hatt stor innvirkning på Galilea-sjøen. I tillegg ble det tappet vann fra denne ferskvannssjøen til vanning av åkrene. Vannstanden hadde derfor sunket drastisk, og vidstrakte mudderbanker lå oppe i dagen. To menn, kjødelige brødre fra en kibbutz i nærheten, så dette som en gyllen sjanse til å lete etter skjulte skatter. Mens de gikk tvers over mudderbankene, fant de noen bronsemynter og noen gamle nagler. Så fikk de øye på det — et ovalt omriss i mudderet, noe som viste at det måtte ligge begravd en gammel båt der. De hadde virkelig funnet en skatt!

Arkeologer hadde aldri forventet å finne en 2000 år gammel båt i Galilea-sjøen. De antok at mikroorganismer ville ha ødelagt alt treverk for lenge siden. Men både karbon-14-datering og de myntene som ble funnet på stedet, fikk ekspertene til å datere funnet til perioden fra det første århundre fvt. til det første århundre evt. Utrolig nok var skroget ganske godt bevart. Hvordan var det mulig?

Det ser ut til at båten var blitt liggende på et uforstyrret sted som førte til at hele den nedre delen ble omsluttet av fint silt (avleiret slam, mer finkornet enn sand). Etter en tid ble siltet hardt. Et stykke av historien ble dermed trygt bevart i cirka 2000 år!

Etter hvert som nyheten om oppdagelsen av båten spredte seg, ble den kalt Jesusbåten. Det var selvfølgelig ingen som i fullt alvor mente at akkurat denne båten ble brukt av Jesus eller disiplene hans. Ikke desto mindre synes både historikere og bibelforskere at denne båten er interessant på grunn av alderen og likhetstrekkene med de båtene som er beskrevet i evangelieberetningene.

Båten er 26 fot lang og 7,5 fot bred. Den som bygde båten, brukte en metode hvor han i stedet for å feste bordene til et skjelett festet dem direkte til kjølen og bygde opp sidene av båten slik at de utgjorde et skrog. Denne metoden var vanlig å bruke når man bygde båter som skulle seile på Middelhavet. Men den galileiske båten kan ha blitt tilpasset litt med tanke på at den skulle seile på en innsjø.

Båten var tydeligvis opprinnelig utstyrt med ett seil, et råseil. Den hadde fire årer, noe som tyder på at den krevde et mannskap på minst fem personer — fire roere og en rormann. Men fartøyet kunne ha over dobbelt så mange om bord. Det er lett å forestille seg en båt på omtrent samme størrelse når en leser om de sju disiplene som var ute og fisket da de fikk se Jesus etter at han var blitt oppreist fra de døde. — Johannes 21: 2—8.

 Den galileiske båten hadde uten tvil et akterdekk til oppbevaring av de store fiskegarnene. Der, under akterdekket, var det et litt bortgjemt sted hvor en sliten fisker kunne hvile. Jesus kan ha benyttet seg av en slik mulighet da han under en storm «lå i akterstavnen og sov på en pute». (Markus 4: 38) Noen mener at denne ’puten’ kan ha vært en sandsekk som ble brukt som ballast. *

Fiskere ved Galilea-sjøen

Forestill deg at du befinner deg i det første århundre, og at du er om bord i en båt som denne. Hva kan du se mens du seiler på Galilea-sjøen? Det er fiskere der — noen er i små båter, og andre står ute i vannet der det er grunt, og kaster ut garnene sine. Med vante bevegelser bruker de én hånd til å kaste ut disse runde garnene som er fra seks til åtte meter i diameter, og som det er flere lodd på. Garnet sprer seg utover og faller jevnt på vannets overflate, og så synker det og fisken blir fanget. En fisker berger fangsten ved å dra garnet på land, eller kanskje han dykker ned i vannet for å samle sammen garnet og dets innhold. Bibelen forteller at Simon og Andreas ’kastet’ sine garn; kanskje de gjorde det på omtrent den måten som beskrives her. — Markus 1: 16.

Du legger kanskje også merke til en gruppe fiskere og deres livlige prat mens de gjør i stand en slepenot, eller dragnot. Dette garnet kan være 300 meter langt. Det henger vertikalt og kan nå så mye som åtte meter ned i vannet på midten og har slepeliner festet til hver ende. Fiskerne velger seg et sted, og så går halvparten av dem i land med en av slepelinene. Båten seiler rett utover sjøen mens garnet blir foldet ut i sin fulle lengde, og så snur båten mens den gradvis drar garnet slik at det blir dannet en halvsirkel mot land. Deretter går resten av fiskerne i land med den andre slepelinen. Etter hvert som de to gruppene av fiskere går nærmere hverandre, haler de fangsten i land. — Matteus 13: 47, 48.

Et stykke unna får du øye på en enslig fisker som bruker krok og snøre. Jesus bad en gang Peter om å kaste ut en fiskekrok i denne sjøen. Du kan sikkert forestille deg Peters forundring da han fikk en fisk og fant en sølvmynt i munnen på den — akkurat det de trengte for å betale tempelskatten. — Matteus 17: 27.

I skumringen blir det helt stille på sjøen. Plutselig blir freden brutt av at fiskere tramper hardt i bunnen av båtene sine og plasker årene mot vannet for å lage så mye støy som mulig. Hvorfor gjør de det? De har satt ut trollgarn i vannet på en slik måte at fisken som blir skremt av alt bråket, svømmer rett i fellen. Dette vertikale garnet, som er usynlig i mørket, er laget slik at fisken lett setter seg fast i det. Garnene blir satt ut gjentatte ganger i løpet av natten. Om morgenen blir de skylt og hengt opp til tørk. Kanskje det var med et slikt trollgarn man fikk den mirakuløse fangsten som er beskrevet i Lukas 5: 1—7?

Restaureringsarbeidet

La oss vende tilbake til vår tid. Hvordan gikk det med utgravingen av båten? Selv om skroget var ganske intakt, var ikke konstruksjonen noe særlig mer robust enn vasstrukken kartong. Man kunne ikke ganske enkelt bare grave båten ut av mudderet. Så tragisk det ville ha vært hvis denne båten som var blitt bevart så lenge, skulle gå i oppløsning mens den ble gravd ut! På grunn av muligheten for at vannstanden i sjøen skulle stige igjen, ble det bygd et dike omkring utgravningsstedet. Det ble gravd kanaler inn under skroget, slik at man via disse kunne montere støttende glassfiberspant. Etter hvert som mudderet forsiktig ble fjernet, ble båten sprayet med et beskyttende lag av polyuretanskum både på innsiden og utsiden.

Den neste utfordringen var å transportere denne skjøre pakken til et sted 300 meter unna for å begynne med konserveringsarbeidet. Hylstret av polyuretan var sterkt, men et brått støt kunne skade det skjøre treverket som hylstret beskyttet. Teamet valgte en kreativ løsning. De åpnet diket og slapp vannet inn. For første gang på flere hundre år fløt båten, nå omsluttet av et moderne hylster, på Galilea-sjøen.

Det var blitt bygd et basseng av betong der båten kunne ligge under konserveringsprosessen, som varte i 14 år. Det oppstod et problem da bassenget ble befengt med mygglarver, noe  som gjorde det ubehagelig for dem som måtte gå ned i vannet for å arbeide på båten. Men konserveringsteamet fant en løsning som både var original og tidløs. De sikret seg hjelp av flere sanktpetersfisker som spiste larvene og renset vannet.

Så var tiden inne til å tørke båten. Den var fortsatt altfor skjør til at den kunne tørke helt naturlig. Vannet som hadde gjennomtrukket treverket, måtte bli erstattet av noe. Teamet brukte en teknikk som erstattet dette vannet med en syntetisk vannløselig voks, noe som førte til at treverket kunne tørke uten at det forandret fasong.

Da konserveringsarbeidet var fullført, ble det avdekket et relativt enkelt fartøy. Det var laget av tolv forskjellige treslag. Hvorfor det? En mulighet er at det var knapt med treverk på den tiden. En annen, mer sannsynlig mulighet er at eieren ikke var velstående, og at båten ble reparert mange ganger før den til slutt sank ute på sjøen.

Den galileiske båten hadde kanskje ikke noe med Jesus å gjøre. Men for mange er den en skatt. Den gir oss muligheten til å se mange hundre år tilbake og forestille oss hvordan livet ved Galilea-sjøen var i den betydningsfulle tiden da Jesus utførte sin tjeneste på jorden.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Arbeidere fjernet omhyggelig mudderet fra innsiden av båten

[Bilde på side 15]

Innhyllet i polyuretanskum

[Bilde på side 15]

Etter nærmere 2000 år fløt båten igjen

[Bilde på side 15]

Modell av båten slik den kan ha sett ut i det første århundre

[Bilde på side 15]

Den galileiske båten utstilt — konserveringsarbeidet er fullført

[Bilderettigheter på side 15]

Alle bilder unntatt modellen og sjøen: Israel Antiquities Authority - The Yigal Allon Center, Ginosar