Fra våre lesere

Alkohol — når er man i faresonen? (8. oktober 2005) Jeg har lest mange brev fra lesere som har sagt: «Den artikkelen kom akkurat i rette tid.» Jeg hadde aldri trodd at jeg selv skulle føle det slik, men det var nettopp det jeg sa til meg selv da jeg hadde lest denne artikkelserien. Selv om jeg aldri hadde pleid å drikke så mye at jeg ble full, var jeg i en periode bekymret for mitt daglige alkoholkonsum. Så kom disse artiklene. Etter at jeg hadde lest om farene, følte jeg at det var på tide å gjøre noe med problemet.

K.W., Tyskland

I denne artikkelserien ble det fortalt om Hilario, som hadde drukket i 30 år og hatt «mange tilbakefall». Han sa at vennene i menigheten ’alltid var der for ham og gav ham oppmuntring’. Men burde han ikke ha blitt irettesatt eller ekskludert av den kristne menighet?

R.L., USA

«Våkn opp!» svarer: I den korte beskrivelsen av det Hilario hadde opplevd, står det ikke noe om når han i løpet av de 30 årene han hadde drukket, ble en døpt kristen, og heller ikke om hvorvidt han noen gang ble irettesatt av menighetens eldste. Det som står, er at han fikk «betimelig veiledning fra Bibelen», noe et domsutvalg også kan gi. De som prøver å overvinne alkoholmisbruk, får ofte tilbakefall, slik Hilario gjorde. Opplysninger om hvordan slike saker blir behandlet når det er en døpt kristen som har alkoholproblemer, finnes i «Vakttårnet» for 15. september 1983, sidene 8—11.

De unge spør . . . Hvorfor føler jeg meg tiltrukket av personer som er dårlig omgang? (22. juli 2005) Denne artikkelen hjalp meg til å forstå at jeg ikke kan ha motstridende mål i livet. Den gav meg det puffet jeg trengte for å kutte ut dårlig omgang. Jeg har nå knyttet nære bånd til mange i menigheten, både unge og gamle. Det har ført til at jeg føler meg elsket av dem som elsker Jehova, og som oppmuntrer meg til å fortsette på veien til livet.

M.D., Mexico

Fast bestemt på å nå mitt mål (22. juni 2005) Tårene rant nedover kinnene mine da jeg leste Marthas beretning. Jeg har også slitt med epilepsi. Jeg har vært heltidsforkynner de siste ti årene, og noen ganger er det vanskelig — særlig når jeg får et anfall. Marthas beretning har styrket meg i min beslutning om ikke å gi opp. Den var til stor trøst for meg.

J.S., Polen

Jeg kjemper med det samme problemet som Martha. Etter å ha lest hennes beretning har jeg også begynt å bli mer forsiktig med hva jeg spiser. I over ti år lot jeg epilepsien få hindre meg i å tjene Jehova mer fullstendig. Men for omkring tre år siden bestemte jeg meg for å bli heltidsforkynner, og det har jeg aldri angret på. Måtte Jehova velsigne dere for at dere trykker slike oppmuntrende opplevelser!

B.C.C., Brasil

Det jeg syntes var mest oppmuntrende med denne artikkelen, var at Martha aldri gav opp. Hennes likevektige innstilling til tross for at hun måtte slutte som pioner, og hennes tillit til at Jehova setter pris på vår helhjertete tjeneste, var til stor trøst for meg.

S.H., Japan

Jeg har opplevd noe av det samme som Martha og må innse at jeg har mine begrensninger. Akkurat som Martha har jeg kunnet tjene som heltidsforkynner. Hennes beretning var derfor veldig oppmuntrende for meg.

F.G., Sveits