Hvilken væske er den mest verdifulle av alle?

«Blod er like viktig i helsesektoren som olje er i transportsektoren.» — Arthur Caplan, leder for det bioetiske sentret ved Pennsylvania universitet.

OLJE. Er det den mest verdifulle av alle væsker? Siden drivstoffprisene ofte er skyhøye nå for tiden, vil mange kanskje mene det. Men i virkeligheten går vi alle rundt med noen liter av en langt mer verdifull væske. Tenk over dette: Mens det hvert år blir utvunnet milliarder av fat olje for å slokke menneskehetens tørst etter drivstoff, blir det tappet omkring 90 millioner enheter blod av mennesker i håp om å hjelpe dem som er syke. * Dette enorme tallet tilsvarer blodvolumet hos omkring åtte millioner mennesker.

Likevel ser det ut til at det er knapphet på blod, akkurat som det er knapphet på olje. Helsearbeidere verden over advarer om at det ikke er nok blod tilgjengelig. (Se rammen «Desperate tiltak».) Hva er det som gjør blod så verdifullt?

Et unikt organ

Blod er en forbløffende kompleks væske og blir derfor ofte sidestilt med kroppsorganene. «Blodet er et av de mange organene — utrolig praktfullt og unikt,» uttalte dr. Bruce Lenes til Våkn opp! Ja, blodet er virkelig unikt! En bok om menneskekroppen beskriver blodet som «det eneste organet i kroppen som er flytende». Den samme boken kaller blodomløpet «et levende transportsystem». Hva vil det si?

«Kretsløpssystemet er som Venezias kanaler,» sier forskeren N. Leigh Anderson. «Det transporterer alle de gode tingene,» fortsetter han, «og det transporterer også en masse skrot.» Etter hvert som blodet passerer gjennom kretsløpssystemet, som har en samlet lengde på 100 000 kilometer, kommer det i kontakt med nesten alt vev i kroppen, deriblant hjertet, nyrene, leveren og lungene — vitale organer som bearbeider blod og er avhengig av blod.

Blodet transporterer mange ’gode ting’ til cellene i kroppen, for eksempel oksygen, næringsstoffer og celler som beskytter kroppen mot inntrengere, men det fører også bort «skrot», for eksempel giftig karbondioksid, innholdet i skadede og døende celler og andre avfallsstoffer. Når man tenker over den rollen blodet spiller med hensyn til å fjerne avfallsstoffer, forstår man lettere hvorfor det kan være farlig å komme i kontakt med blod etter at det har forlatt kroppen. Og det er ingen som kan garantere at alt ’skrotet’ i blodet er blitt oppdaget og fjernet før blodet blir gitt til en annen.

 Blodet utfører oppgaver som uten tvil er livsviktige. Det er derfor helsevesenet har innført den praksis å overføre blod til pasienter som har mistet blod. Mange leger vil si at det er denne medisinske bruken som gjør blod så verdifullt. Men det har skjedd visse endringer på det medisinske område. På sett og vis har det funnet sted en stille revolusjon. Mange kirurger og andre leger er ikke så raske til å gi blod som de var tidligere. Hvorfor ikke?

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 4]

Desperate tiltak

Medisinske fagfolk anslår at det på verdensbasis trengs ytterligere 200 millioner enheter giverblod hvert år. Selv om 82 prosent av jordens befolkning bor i utviklingsland, kommer under 40 prosent av alt giverblod fra slike steder. Mange sykehus i disse landene må greie seg uten blod. Den kenyanske avisen The Nation melder: «Hver dag blir nesten halvparten av de behandlingene som krever blodoverføring, enten avlyst eller utsatt på grunn av mangel på blod.»

Mangel på blod er også vanlig i velstående land. Etter hvert som befolkningen blir eldre og de medisinske behandlingsmetodene blir mer avanserte, blir det utført stadig flere operasjoner. Dessuten blir et økende antall blodgivere avvist fordi de har en livsstil som medfører høy smitterisiko, eller fordi de har besøkt steder der de kan ha blitt utsatt for visse sykdommer eller parasitter.

Det ser ut til at det har utviklet seg en form for desperasjon blant dem som har ansvaret for blodforsyningen. I noen tilfeller går de spesielt inn for å rekruttere blodgivere blant ungdommer, som vanligvis har en livsstil som medfører mindre smitterisiko. For eksempel kommer 70 prosent av alt giverblod i Zimbabwe nå fra skolebarn. Blodgiversentraler har åpent lenger utover kvelden, og i noen land har de fått anledning til å gi et vederlag for å kunne rekruttere flere givere og holde på dem de har. I en kampanje i Tsjekkia fikk folk tilbud om å slokke tørsten med to store glass øl i bytte mot en viss mengde blod. I et område i India gikk myndighetspersoner for en tid siden fra dør til dør i et forsøk på å finne personer som kunne være villig til å være med på å fylle opp tomme blodlagre.