Hva Bibelen sier

Er beretningen i 1. Mosebok i strid med naturvitenskapen?

MANGE hevder at naturvitenskapen har motbevist Bibelens skapelsesberetning. Men det er ikke Bibelens framstilling som ikke lar seg forene med naturvitenskapen — det er oppfatningene til såkalte kristne fundamentalister. Noen av disse gruppene hevder med urette at hele det fysiske skaperverk ifølge Bibelen ble frambrakt på seks 24-timers dager for omkring 10 000 år siden.

En slik konklusjon har imidlertid ingen støtte i Bibelen. Hvis den hadde hatt det, ville mange vitenskapelige oppdagelser i de siste hundre årene utvilsomt ha svekket tilliten til Bibelen. Men hvis man studerer Bibelen grundig, finner man ingen uoverensstemmelser mellom den og vitenskapelige fakta. Jehovas vitner er følgelig uenig med «kristne» fundamentalister og mange kreasjonister. Det følgende viser hva Bibelen egentlig lærer.

 Når var «begynnelsen»?

Beretningen i 1. Mosebok begynner med et kort og fyndig utsagn: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Bibelkommentatorer er enig om at dette verset beskriver en handling som var atskilt fra de skapelsesdagene som blir omtalt fra vers 3 og utover. Dette har stor betydning. Ifølge Bibelens innledende utsagn eksisterte universet, innbefattet planeten jorden, før skapelsesdagene begynte.

Geologene anslår at jorden er omkring 4 milliarder år gammel, og astronomene mener at universet kan være så mye som 15 milliarder år gammelt. Er disse beregningene — eller eventuelle framtidige justeringer av dem — i strid med 1. Mosebok 1: 1? Nei. Bibelen sier ikke noe om når «himlene og jorden» ble til. Naturvitenskapen motbeviser ikke Bibelens beskrivelse.

Hvor lange var skapelsesdagene?

Hva med lengden på skapelsesdagene? Var de på bokstavelige 24 timer? Noen hevder at når Moses — som skrev 1. Mosebok — senere henviste til den dagen som fulgte etter de seks skapelsesdagene, som et mønster for den ukentlige sabbaten, så må hver av skapelsesdagene ha vært på bokstavelige 24 timer. (2. Mosebok 20: 11) Støtter ordlyden i 1. Mosebok denne konklusjonen?

Nei, det gjør den ikke. Faktum er at det hebraiske ordet som er gjengitt med «dag», kan betegne tidsrom av forskjellig lengde, ikke bare en 24-timers periode. Da Moses sammenfattet Guds skapergjerning, omtalte han for eksempel alle de seks skapelsesdagene under ett som én dag. (1. Mosebok 2: 4) Om den første skapelsesdagen sies det dessuten at «Gud begynte å kalle lyset Dag, men mørket kalte han Natt». (1. Mosebok 1: 5) Her blir betegnelsen «dag» brukt om bare en del av en 24-timers periode. Det er så visst ikke noe grunnlag i Bibelen for å framsette den påstand at hver skapelsesdag var på 24 timer.

Hvor lange var så skapelsesdagene? Ordlyden i 1. Mosebok, kapitlene 1 og 2, viser at det må være snakk om tidsrom av betydelig lengde.

Planter og dyr dukker opp gradvis

Moses skrev sin beretning på hebraisk, og han skrev den fra synsvinkelen til en som befinner seg på jorden. Når man er oppmerksom på disse to faktorene og dessuten vet at universet eksisterte før begynnelsen på skapelsesdagene, eller skapelsesperiodene, ser man lettere at de fleste av argumentene mot skapelsesberetningen faller bort. Hvordan kan vi si det?

Når vi studerer beretningen i 1. Mosebok nærmere, ser vi at hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de etterfølgende dagene. Før den første skapelsesdagen begynte, ble for eksempel lyset fra den allerede eksisterende solen hindret i å nå jordens overflate, muligens på grunn av tykke skyer. (Job 38: 9) I løpet av den første «dag» begynte denne barrieren å letne, slik at diffust lys kunne trenge gjennom atmosfæren. *

 På den andre «dag» fortsatte tydeligvis atmosfæren å bli klarere, slik at det oppstod et utstrakt rom mellom de tykke skyene over jorden og havoverflaten nede på jorden. På den fjerde «dag» var atmosfæren etter hvert blitt så klar at solen og månen viste seg «i himlenes utstrakte rom». (1. Mosebok 1: 14—16) Fra synsvinkelen til en som befant seg på jorden, begynte altså solen og månen å bli synlige. Disse hendelsene skjedde gradvis.

Beretningen i 1. Mosebok forteller også at etter hvert som atmosfæren fortsatte å bli klarere, begynte det å dukke opp flygende skapninger — deriblant insekter og skapninger med hinneaktige vinger. Det skjedde på den femte «dag». Men Bibelen viser at Gud på den sjette «dag» fremdeles var «i ferd med å forme av jorden alle markens ville dyr og alle himmelens flygende skapninger». — 1. Mosebok 2: 19.

Bibelens språkbruk gir tydeligvis rom for at noen større hendelser på hver skapelsesdag, eller i hver skapelsesperiode, inntraff gradvis og ikke øyeblikkelig, kanskje ved at noen av dem også fortsatte inn i de etterfølgende skapelsesdagene.

Etter deres slag

Betyr det at planter og dyr dukket opp gradvis, at Gud gjorde bruk av evolusjon for å frambringe det enorme mangfoldet blant levende organismer? Nei. Beretningen sier klart og tydelig at Gud skapte alle de grunnleggende «slag» av planter og dyr. (1. Mosebok 1: 11, 12, 20—25) Ble disse opprinnelige ’slagene’ av planter og dyr utstyrt med evnen til å tilpasse seg endringer i miljøforholdene? Hvordan definerer man grensen for et «slag»? Det sier ikke Bibelen noe om. Den sier derimot at de levende skapninger ’vrimlet fram etter sine slag’. (1. Mosebok 1: 21) Dette utsagnet forteller oss at det finnes en grense for hvor mye variasjon det kan være innenfor et «slag». Både fossilmaterialet og moderne forskning støtter den tanke at de grunnleggende kategoriene av planter og dyr har forandret seg lite over et langt tidsrom.

Stikk i strid med påstandene til enkelte fundamentalister lærer ikke 1. Mosebok at universet, innbefattet jorden og alle levende organismer på den, ble skapt i løpet av en kort tidsperiode i en forholdsvis nær fortid. Nei, det som 1. Mosebok sier om skapelsen av universet og om hvordan livet oppstod på jorden, er i harmoni med mange nyere vitenskapelige oppdagelser.

På grunn av sine filosofiske anskuelser avviser mange vitenskapsfolk Bibelens utsagn om at Gud har skapt alle ting. Det er imidlertid interessant at Moses for lenge siden skrev i 1. Mosebok at universet hadde en begynnelse, og at livet oppstod i flere stadier, på en fremadskridende måte, i løpet av tidsperioder. Hvordan kunne Moses ha fått tilgang til slike vitenskapelig korrekte opplysninger for omkring 3500 år siden? Det finnes bare én logisk forklaring. Han som hadde makt og visdom til å skape himlene og jorden, kunne selvfølgelig gi Moses slik nøyaktig kunnskap. Dette underbygger Bibelens påstand om at den er «inspirert av Gud». — 2. Timoteus 3: 16.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvor lenge er det siden Gud skapte universet? — 1. Mosebok 1: 1.

▪ Ble jorden skapt på seks 24-timers dager? — 1. Mosebok 2: 4.

▪ Hvordan kunne det Moses skrev om jordens opprinnelse, være vitenskapelig korrekt? — 2. Timoteus 3: 16.

[Uthevet tekst på side 19]

Første Mosebok sier ikke at universet ble skapt i løpet av en kort tidsperiode i en forholdsvis nær fortid

[Uthevet tekst på side 20]

«I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» — 1. Mosebok 1: 1

[Bilderettigheter på side 18]

Universet: IAC/RGO/David Malin Images

[Bilderettigheter på side 20]

NASA photo